Herre, nå skal jeg være helt ærlig med deg. Av og til kan bakkene bli vel bratte, og du kan føles langt borte. Av og til og litt oftere enn jeg liker å innrømme kan du være litt vanskelig å forstå. Noen ganger forstår jeg deg ikke i det hele tatt. Det er som om vi er på to forskjellige slags kloder. Dine veier er ikke alltid mine veier, og jeg skulle gjerne likt at du svarte meg i går på det jeg spør deg om i dag. For det er av og til litt vanskelig å vente til i morgen og kanskje noen uker og måneder før du svarer.
Men jeg er nok ikke alene om å kjenne det slik, Herre. Det er mange som meg, særlig når bakkene blir bratte.
Men jeg er barnet ditt, og du gir meg lov til å bruke det mest intime ordet som finnes på deg - Abba!
Som barn får jeg lov til å stille slike spørsmål. Jeg får lov til å være frustrert.
Jeg forstår deg ikke, når jeg så gjerne vil gjøre det du har kalt meg til å gjøre, og svimmelheten gjør det umulig. Akkurat nå, Herre synes jeg det er i meste laget og får å være helt ærlig er jeg litt redd og litt lei.
Men, Herre jeg vil søke nattely hos deg. Send meg noen av englene dine, Herre til å passe på meg og andre som sliter med det samme som meg og andre ting som de ikke forstår seg på.
Takk for at jeg får være barnet ditt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar