Pinsevenn fra 300-tallet

Det fantes pinsevenner lenge før 1900-tallets tungetalere. For eksempel på 300-tallet i Mesopotamia. Litt av problemet med vår tid, også kristenheten og da særlig den protestantiske delen av den, er at vi tror at vi har sett det meste og er på høyden hva angår guddommelig åpenbaring. Men på 300-tallet fantes det en mann, en munk , som var så hjemme i Den Hellige Skrift at det ble sagt om ham at hvis Bibelen på syrisk kom på avveie, skulle man kunne gjenskape den gjennom hans dikt. Vi snakker om Efraim Syreren (306-373). Johannes Chrysostomos skal visstnok ha kalt ham: "Den Hellige Ånds harpe." Det sier jo litt bare det.

Efraim ble født på begynnelsen av 300-tallet. Da han var ung, slo han seg ned sammen med biskopen av Nisibis. Byen Nisibis var på denne tiden romerrikets utpost i øst. Biskopen ga han åndelig veiledning, han ble diakon i kirken og lærer ved skolen i Nisibis. I forbindelse med kirkemøtet i Nikea år 325 var han tilstede sammen med biskopen. På grunn av persernes invasjon flytter Efraim i år 363 til Edessa, men han flytter ikke inn i selve byen. Istedet bosetter han seg blant asketene på et fjell i utkanten av byen. Han underviser samtidig på Det teologiske seminaret i byen. Her skriver han også kommentarer på syrisk til både Det Gamle- og Det Nye Testamente og her skriver han også mange av sine dikt og hymner som han skulle bli så berømt for.

Det skal visstnok ha vært Basilios av Cæsareas ønske at Efraim skulle vies til biskop, men historien vet å fortelle at når diakonene til Basilios kom, spilte han dum. Årsaken var at han ikke så seg verdig til hverken å bli prest eller biskop. Han forble diakon livet ut.

På grunn av en stor nødssituasjon i Edessa mot slutten av Efraims liv flyttet han inn i byen hvor han bygger et lite sykehus for å drive barmhjertighetsarbeid. De døende fikk han spesiell omsorg for.

Efraim døde 9.juni år 373 etter en tids sykdom.