En som feirer denne dagen er fader Seraphim (Leo Aldea), han er den sentrale skikkelsen i å få bygget All Celtic Saints Monastery på øya Mull. Han forteller begeistret i en melding i dag at det er en skinnende solskunnsdag på Mull, som ligger på Hebridene. De har feiret gudstjeneste, og når fader Seraphim skriver sin melding, var han i ferd med å ta ferjen over til Oban. Der skulle han møte årets første pilegrimer. På festdagen til hellige Columba begynner nemlig årets pilegrimsturer i regi av All Celtic Saints Monastery. De kunne ikke ha startet på en bedre måte. Det var vært stabilt solskinnsvær i flere uker nå, og håpet er at det skal vedbli slik også neste uke.
"Men uansett vær så vil det bli vidunderlig," skriver fader Seraphim.
Blir været godt vil de feire gudstjenestene utendørs, som her.
"Bønn utendørs eller samtaler ved peisen innendørs, er gaver fra Gud, slik jeg ser det," skriver fader Seraphim.
Som sagt, i dag feirer vi minnedagen til en av de største skikkelsene innenfor den keltiske spiritualiteten, nemlig Columba av Iona, eller Kolbein med laksen som han benevnes på den norske primstaven.
Columba som også ble kalt Columcille, altså "Kirkens due", ble født ca 521 i
Gartan Donegal i Irland, og døde 9. juni 597 på Iona på Hebrideene. Columba er kjent som grunnlegger av det kjente klosteret Iona, men han grunnla også andre klostre.
Columba var av kongelig slekt. Han var på farssiden tipp-oldebarn av den sagnomsuste kongen Niall. Det ble tidlig bestemt at han skulle bli prest, og han ble derfor sendt til en prest for å få en passende oppdragelse.
Columba ble antagelig ordinert til prest i Clonard før han reiste til klosteret i Glasnevin for å bosette seg der.
I 543 ble klosteret rammet av pest, og munkene ble derfor spredd. Det ser ut til at Columba tilbragte omkring 15 år med å preke og undervise rundt omkring i Irland. Han grunnla i denne perioden klostre i Derry (546), Durrow (ca. 556) og antagelig i Kells. Columba forlot Irland i 563, og dro til Skottland.
I datidens Skottland var pikterne på dette tidspunkt fortsatt hedninger. I Argyll fantes det dog en del irske innvandrere som var kristne, og Columba dro til øya Hy utenfor sørvestkysten av Skottland. Øya ble gitt til ham av kongen av Dalriada, og Columba grunnla et kloster der. Hy fikk også nytt navn etter Columba; navnet betyr «due» på latin, og øya fikk navnet Iona, som betyr det samme på hebraisk.
Klosteret utviklet seg til et sentrum for keltisk misjon og kultur, og spilte en viktig rolle i kristningen av angelsakserne i det nordlige England.
Columba skal ha vært en dyktig seiler, og han reiste langs kysten for å misjonere. Han grunnla også flere klostre i området for å huse de mange nye munkene som sluttet seg til ham. Et av dem var på en øy kalt Hinba, som ikke er identifisert. Dit trakk Columba seg ofte tilbake for å leve en periode i stillhet.
De monastiske tradisjonene han innførte på Iona og andre steder ble tatt imot med respekt ellers i Europa, og var en dominerende form for klosterliv inntil benediktinerordenens regel fikk forrang.
I 593 sviktet helsen, og han viet seg de siste årene mest til å renskrive bøker. Ifølge legenden satt han 8. juni 597 og kopierte salmene, og da kan kom til verset «De som søker Herren, mangler aldri noe godt» i salme 34 stoppet han og ba sin fetter Baithin om å gjøre det ferdig. Han døde neste dag, i klosterkirken.
Columba ble straks etter sin død regnet som helgen, og hans relikvier ble oppbevart på Iona. Etter fire vikingangrep på øya besluttet man seg i 849 for å overføre dem til Dunkeld i Skottland, hvor mange pilegrimmer kom for å se dem. Hans helgenkult spredde seg først og fremst på de britiske øyer, men kom også til Bjørgvin i Norge og til Island.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar