Vi får kalle Gud "Abba"

Å si: "Abba, Far" til Gud er noe annet enn å gi ham et av de vanlige navnene. Å si "Abba" til Gud er å gå inn i samme intime, uredde, tillitsfulle sterke forholdet til Gud som Jesus hadde. Relasjonen kalles Åndens, og denne Ånd har vi fått av Jesus, og sammen med ham får vi rope: "Abba! Far!"

Å si: "Abba, Far" til Gud (Rom.8,15;Gal.4,6) er å rope fra hjertet, å be en bønn fra sitt innerste. Det har ingenting å gjøre med å gi Gud navn, men handler om å se Gud som kilden, opphavet til at vi er de vi er. Det er ingen plutselig innsikt eller tilkjempet overbevisning - det er Jesu Ånd som virker sammen med vår egen ånd. Det er å gi kjærligheten stemme.

- Henri Nouwen i boken: Bread for the journey. Oversatt av (C) Bjørn Olav Hansen

"Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at dere roper: Abba, Far!" (Rom.8,15)

"Fordi dere er barn, har Gud sendt si Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: Abba, Far!" (Gal.4,6)