Blant bønnens menn på Athos, del.2

En av bederne i Kolitsou var en munk ved navn Elias Vulpe. I desember vil det være 90 år siden han døde. Han ble født i Braghicea i Romania i 1851 og vokste opp i et gudfryktig hjem. På Athos ble han viden kjent som en av bederne og en åndelig veileder mange søkte seg til. I mer enn 30 år var han sjelesørger og en åndelig far for både munkene på Athos og gjestene som kom på besøk. Han trente hundrevis av åndelige sønner, både rumenere, grekere, russere, bulgarere og serbere. Alle søkte de seg til ham for å få råd og veiledning. Når noen kom til ham og så skamfulle ut, ville han umiddelbart oppmuntre dem og si: "Vær frimodige, også jeg er en synder."

Etter å ha avtjent militærtjeneste i 1877, var han først innom et kloster før han forlot hjemlandet og kom til Athos sommeren 1879. Etter å ha besøkt flere av klostrene her slo han seg ned i Kolitsou, som disippel av en munk som het Justin. Året etter, i 1880 ble han ordinert til prest. I 10 år holdt han seg sammen med Justin i denne lille kommuniteten. I 1889 flyttet han til en annen kommunitet litt lenger sør på øya. I fem år bodde han her sammen med tre disipler. I 1894 var fader Elias allerede en velkjent åndelig far. Han ba Jesusbønnen og slo seg ned i Forløperens Kellion med sine tre disipler. De arbeidet med å restaurere denne munkecellen som da hadde forfalt. Fem disipler dannet nå den nye kommuniteten: Euthymius, Andreas, Paisius, Gerasim og Johannes Goutsou.

Disse trådte inn i en bønnens rytme, bestående av uavlatelig bønn og stillhet. Fader Elias brukte mye av tiden sin når han ikke ba på å lese Bibelen og undervisningen til de hellige fedrene. Det gjorde han daglig. Han oppmuntret sine disipler til å be uavbrutt for verden og for alle kristne. En dag sa han til sine disipler: "Glem ikke de ordene Abba Josef sa til Abba Lot: uten at hele deg blir en flamme, kan du ikke være en munk. Slik skulle våre hjerter brenne med Kristi kjærlighet.

En dag kom en munk til ham og sa: "Far, velsign meg slik at jeg kan bli en dåre for Kristus!" Med et smil sa fader Elias: "Er det ikke nok for deg at du allerede er en dåre? Ønsker du å fortsette med å være det?" Munken skammet seg, kastet seg på bakken og sa: "Tilgi meg. ærede far, for jeg har syndet!" Men fader Elias kysset ham, og lot han gå i fred.

Når han merket at døden nærmet seg, lyste han velsignelsen over alle sine disipler, og sovnet stille inn i fred 8.desember 1928.

Fortsettes.

Billedtekst: Munker på Athos i vår tid.