onsdag, januar 23, 2019

Dager med skodde

Sikringskost for dager med skodde! Det synes jeg er en passende beskrivelse av R.S. Thomas: 'Ein stad mellom tru og tvil' - dikt i utvalg - i stilsikker og nydelig gjendikting av Hans Johan Sagrusten.

Det er underlig dette, men den walisiske presten og poeten Ronald Stuart Thomas har en egen evne til å finne meg. Særlig på vanskelige dager. Slitsomme dager, Dager da kreftene er få og små. Da passer poesien meg. Da finner jeg frem igjen denne diktboka. Eller rettere - den finner meg.

En ble provosert her om dagen av at jeg sa at bønn kan være slltsomt og kan stjele krefter. Det er når bønn blir mesterskap i å uttrykke seg. Men jeg står for det jeg sa og skrev ved den anledning. For - om ikke troen er ærlig, er den ikke slitesterk. Da tåler den ikke et brusstent halleluja. Da er den påtatt.

"Det er kjensla av Guds fråvær som opptek Thomas," skriv Sagrusten i forordet til denne diktsamlinga, og legger til: "Kvar gong eit menneske møter Gud eller kjenner nærværet hans, er det berre som ein uklår skugge, eit spor vi ikkje kan tyde. Men fråværet kan somme tider vera så intenst, så fullt av lengsle, at ein ikkje ville ha vore forutan. Ja, fråværet liknar nokre gonger på det nærværet ein stundar etter." (s.11)

Akkurat nå er det dette diktet av Thomas som taler til meg - eller med meg, om du vil:

På kne

Stunder av stor ro,
på kne foran eit altar
av tre i ei steinkyrkje
om sommaren, ventar på at Guden
skal tala, lufta er ein stige 
for stilla, solljoset slår
ein ring om meg, likesom eg spela
ein stor rolle. Og publikum
er stille, heile den tette krinsen
av ånder som ventar, likesom eg,
er bodskapen.

Suffler meg, Gud,
men ikkje enno. Kvar gong eg talar,
endå om det er du som talar
gjennom meg, er det noko som går tapt.
Meininga ligg i å vente.

Så langt R.S. Thomas.

Jeg tenker:
Dager uten ord på mine lepper.
Det er også bønn.

Ingen kommentarer: