Er du glad i Bibelen din?

Er du glad i Bibelen din? I disse dager er jeg i ferd med å bytte ut den gamle Bibelen min, med en ny. Siden jeg ble frelst i 1972 har jeg slitt ut noen eksemplarer. Men det er noe helt spesielt med ens egen personlige Bibel. Det er ikke det samme å åpne en Bibel som tilhører en annen. Selv om det er samme størrelse, og samme oversettelse, så er det ikke like lett å finne fram! For gjennom årenes løp har du gjort dine egne understrekninger, satt tegn og datoer i margen. Kanskje et spørsmåls- eller utropstegn, kanskje du har brukt ulike farger for å gjøre det lettere å finne frem til spesielle bibelvers. For en tid tilbake var jeg på en retreat med biskop Thomas fra den koptiske kirken i Egypt. Han snakket blant annet om betydningen av daglig og regelmessig bibellesning. I hans kirkesogn, som er ganske så stort, har han et overordnet mål og det er at alle ungdommene som bor i sognet, skal ha sin egen Bibel. Det er viktig, sa biskop Thomas, at de har sin egen personlige Bibel, som de kan sette sitt særpreg på. Når jeg nå blar i min nye Bibel, virker den fremmed. Jeg har valgt ut en i lysebrunt skinn, en farge jeg liker veldig godt, og så har jeg satt meg som mål å overføre en del av understrekningene og notatene jeg har gjort i den forrige. Det er både for lettere å finne fram, og fordi en del av disse understrekningene og datoene som står i margen, har en spesiell historie å fortelle. Det er historier om Guds inngripen, om Guds løfter som ble spesielt viktige i ulike livsfaser. Over den gamle Bibelen min har jeg grått, og tårene har satt sine merker på det flortynne papiret, et par sider er blitt våte av regn, etter at regnet plutselig styrtet ned på et Israelsarrangement i Oslo, hvor jeg tolket en amerikaner. Men jeg har også frydet meg over Ordet, og det stor en del utropstegn i margen. Noen spørsmålstegn finnes også der, det gjelder spesielle løfter jeg ikke har sett oppfylt ennå. Nå blir jeg så velsignet over å se på bibelversene jeg har understreket, bibelske sannheter dukker opp i minnet, og jeg fryder meg over hva frelsen innebærer, hva jeg har i Kristus.

Du forstår: Guds ord er alltid friskt, alltid levende. Ved hjelp av Den Hellige Ånd finner du alltid noe nytt, spennende, utfordrende. Du kan alltids grave dypere, og blir aldri ferdig med Guds ord. Du kan lese det samme år etter år, og så plutselig dukker det opp noe du aldri har sett før! Merkelig. Nei, egentlig ikke, for det er snakk om Guds ord, innblåst av Hans egen Ånd! Og dette har du i eie! Det er ditt. Men det er ingen selvfølge at det er slik. Mennesker er blitt drept for å eie eller oversette denne boken, de er blitt torturert for å ha den i eie, og mange har den enda ikke på sitt eget morsmål.

På forsatsbladet til Illustrert Bibelleksikon kan vi lese følgende: "Det finnes mange bøker, men bare en er Bøkenes Bok. En ærverdig og merkelig bok. Boken som aldri taper sin betydning for menneskene. Boken som aldri dør. Kledd i Orientens fargerike språkdrakt kom den til oss. Født blant den sanne religionens prestefolk på jorden. Dens budskap ble ropt ut over Israels fjell og kunngjort i Judas byer. I Arabias ørken og ved Sinais høyder begynte de å skrive på Boken, og på øya Patmos ble den fullført, mens havets bølger slo mot stranden. Dens budskap ble nedtegnet i templets kamrer og i profetskolens sluttede krets. Flyktninger i hulene ved Adullam diktet sine salmer. Ordspråk ble til i Salomos prektige saler. En fange i kongens vaktgård fikk nedskrevet sine profetier. Til forskjellige tider og i fjerne land ble den skrevet: I borgen Susan i Persia, ved Kebar-elven i Babel, i en teltmakers verksted i Efesos, blant diskusjonsglade vismenn og sofister i Korint, i et dystert fengsel i Rom. De var mange om å skrive Boken, menn fra forskjellige tider og livsforhold: Hyrder og bønder, konger og statsmenn, filosofer og diktere, skriftlærde og profeter, en toller, en lege og et par fiskere. Et så broket selskap har aldri noen gang skrevet en bok sammen! Omkring 40 forfattere ga sitt bidrag, før Boken var ferdig, og det var ett og et halvt årtusen mellom den første og den siste av dem. Men da de så hadde gjort ferdig sine bøker, var de ikke deres. Det var Guds bøker. Guds egen bok. Sant nok: Det var mennesker som skrev den. Men sannelig: Gud inspirerte den."