I dag har min sønn Joachim (16) og jeg vært på en fantastisk dagstur i Rondane. Strålende vær, nesten vindstille og mye stillhet på toppene! Vår familie har reist mye til Rondane siden barna var små, og det har gitt oss en forkjærlighet for denne flotte nasjonalparken. En årlig tur hører dermed med, om helsen tillater det. Vi spiste lunsj ved Krokutbekkbua, tradisjonen tro, og fulgte så vardede stier opp til nedstigningen til Rondvassbu. På toppunktet før nedstigningen satte vi oss ned ved varden på bildet, og leste Salme 121 sammen: "Jeg løfter mine øyne opp til fjellene. Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din fot vakle, din vokter skal ikke slumre. Se han slumrer ikke, og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid." En svært meningsfull Salme å lese i disse dager. Det er fantastisk at Herren, Den Evige og Veldige, både er Israels vokter, og vår vokter. En liten pust i bakken ved turistforeningens hytte, før vi begav oss på hjemtur. Da ble vi overrasket av regn og torden, men regnet gjorde bare godt. Nå er vi gode og trette, og synes senga skal bli god å finne etter fem timers tur, pluss kjøring til og fra. Jeg er så glad for at Herren gav meg styrke til å gjennomføre denne flotte turen, det er nemlig ingen selvfølge med de helsemessige utfordringene jeg har daglig. Fjellet betyr mye for meg, særlig de åpne viddene og toppene. Mens jeg ennå var ved god helse elsket jeg også å gå på fjelltoppene, men den tiden er foreløpig forbli, og kanskje for godt. Men jeg fryder meg i det åpne landskapet også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar