Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle de som har vært med på å be for Landsmøtet til Det Norske Baptistsamfunn, på denne skjebnedagen i dag. Et solid flertall på 73 og en halv prosent, gikk inn for at den kontroversielle Oslo 3. baptistmenighet ble ekskludert. 54 av de 245 stemmeberettigede stemte mot eksklusjonen, 180 stemte for og det var 11 blanke stemmer.
Om valget skriver Korsets Seier på sin nettside:
Det har lenge ulmet i grasrota blant baptistene når det gjelder Oslo 3.baptistmenighet. Mange var uenige med hovedstyret om denne saken. Resultatet ble at 15 menigheter gikk sammen om å fremme forslaget om eksklusjon.– Etter en lang debatt, med over 50 innlegg, har vi i dag hatt avstemming over forslaget, sier generalsekretær Magnar Mæland i Det Norske Baptistsamfunn. – Nesten 75 % av delegatene stemte for eksklusjon. Vi krever totredjedels flertall for en avgjørelse, så man kan si at det var et overbevisende resultat, legger han til. – Hva tror du resultatet betyr?– Jeg tolker det som et tegn på at baptistene vil være en tydelig evangelisk bevegelse som vil bygge på Bibelen. De godtar ikke aksept av å homofile som lever i partnerskap i en menighetsledelse. Jeg forstår det også som at landsmøtet har tolket det som Oslo 3. Baptistmenighet har satt seg utenfor baptistenes bekjennelsesgrunnlag, sier generalsekretæren. Han påpeker også det er et spørsmål om baptistene som et kongresjonalistisk samfunn, med stor selvstendighet for hver menighet, har grenser.– Dette bekrefter at det finnes grenser, og at dette er en av dem, avslutter Mæland.
Nå går veien videre for landets baptister, og det er grunn til å takke Gud for at døperbevegelsen i Norge fortsatt setter Bibelen i høysetet, og slutter opp om den bibeltro linjen svært mange av baptistene i Norge står for.
12 kommentarer:
Jeg ser at Bjørn Olav Hansen, med sedvanlig pietet, selvbeherskelse og kjærlighet, ser grunn til å takke Gud for noe Gud ikke har hatt noe som helst med å gjøre.
Jeg synes han heller bør rette takken til riktig adresse: En manipulatorisk generalsekretær som systametisk har misbrukt stillingen sin for å tvinge fram en kursendring, og en haug med velorganiserte, homofobe nordlendinger.
Rå flertallsmakt har ingenting med Gud å gjøre, Hansen. Vel, kanskje din gud. Hvem det nå enn er.
Ivar
Har bare noen få bemerkninger og spørsmål til Ivar Kvistums siste notat. Jeg er til orientering ca. 3 års "menigbaptist" og er informert om årsmøtet og den hete saken gjennom denne bloggen.
Leser at Ivar Kvistum vet at Gud ikke har hatt noe som helst med avstemmingen ved årsmøtet å gjøre!
Ivar Kvistum snakker om at det er tvunget fram en "kursendring". Hva består denne kursendringen i? Har ikke det blitt kursendring hvis resultatet hadde blitt motsatt i denne avstemmingen?
Jeg synes ordlyden i det du skriver, Ivar Kvistum, er veldig skarp og nedsettende. Ser du ikke det, og er du ikke klar over at dette slår tilbake på deg med full tyngde?
Bare en velmenende tanke til slutt.
Vennlig hilsen
Thomas Rønningen i Saksumdal.....
Hei, Thomas
Ja, jeg innser at det kan slå tilbake på meg selv, hvis noen foretrekker en slik forståelse. Det er prisen man betaler for å bjeffe tilbake mot Hansen og andre kristenfundamentalister. Det får jeg heller bare tåle.
Kursendringen består i at baptistsamfunnet har forlatt sine kjerneverdier om den enkelte menighets selvbestemmelse og det enkelte menneskes frihet til selv å lese og forstå boka i ansvarlighet.
I stedet slår man inn på en kurs i fundamentalistisk, antihumanistisk og autoritær retning - hvor landsmøter og hovedstyrer utmeiser dogmatikken.
Dette er beklagelig og et tydelig historisk brudd med baptistisk tradisjon.
'
Folk som Hansen skjønner ikke det.
ivar
Det er fint at noen kan juble.
Jeg så mødre som gråt, og knapt turte tanken på å ringe sine barn.
Jeg opplevde en ung person som har vokst opp i menighet (uten tilhørighet til O3B eller vært engasjert i homosak) ta et endelig avstand fra troen pga. nettopp denne dagen.
Fint at noen får glede av det, men er det Åndens glede?
Jeg så mennesker som fikk hele sitt liv unnerkjent av det Norske Baptistsamfunn etc.
Jeg håper virkelig dere hadde rett, for hvis ikke...
Måtte Gud være dere nådig, for dere visste nøyaktig hva dere gjorde.
Dere har hørt alle argumentene etc. Så jeg ber ingen komme om 10-30 år og undskylde seg på noen måte om at det bare var tiden.
Jeg ber dere se tilbake på deres ondskap, og tenke over at oss andre som var enige før vi skiftet mening visste ikke bedre. Det GJØR dere.
Dere har både fått høre argumentene, sett menneskene, og hørt fakta.
Deres kunnskap om dette er komplett, og også deres skyld den dag dere må svare for Den Hellige Gud.
Jeg håper dere har rett for hvis ikke får dere en liste lengre enn feilene i DNK's medlemsregister på mennesker som har mistet troen, tatt selvmord, levd et forferdelig liv i selvforkastelse, fått undertrykt sitt kall etc. på dommens dag som skal anklage dere, om dere ikke har bedt om tilgivelse.
Jeg kan forstå at noen er skuffet. Mennesker som hadde håper at de kunne fortsette å praktisere en tro som de er overbevist om er den rette - selv om Bibelen er tydelig på det motsatte. Men hvis noen mister troen fordi Baptistsamfunnet har valgt å følge sin overbevisning i denne saken, da har de bygget sin tro på noe annet enn Kristus. For den frelse vi har i Kristus Jesus er ikke avhengig av at andre mener det samme som oss. Frelsen opphører heller ikke dersom man blir skuffet over mennesker. Frelsen er solid forankret i Kristi verk på Golgata. Hvis noen er avhengig av at mennesker er enige i deres oppfatninger for å holde seg nær til Kristus - så har de misforstått hele evangeliet.
Ellers tror jeg vi alle er avhengig av en nådig Gud. Ikke bare på grunn av hvordan man stemte på Baptistenes landsmøte - det tror jeg blir en bagatell framfor Guds domsstol. Her skal vi svare for hvordan vi har forholdt oss til Jesus Kristus, hvordan vi har brukt vårt liv på jorden til å vinne mennesker for Ham osv. Jeg tror faktisk at man også må svare for hvordan man har behandlet andre troende, dem som holdt fast på den lære "som en gang for alle ble overgitt de hellige."
Så istedet for å skjelle ut kristne med andre oppfatninger, vil jeg oppfordre både Ivar og anonym ovenfor, til å arbeide for det man tror på og hjelpe mennesker som man gir uttrykk for trenger deres hjelp. Alle gode krefter må arbeide for at mennesker får hjelp når de sliter med selvmordstanker, synd, forkastelse o.l.
1. Jeg er enig med argumentene, men det hjalp strengt talt den personen svært lite.
Du skjønner vel selv at det kan synes å være en viss sammenheng mellom Jesus, og hans legeme?
2. Bagatell? både ja, og nei. Uansett er det vel nettopp å gjøre det vi trenger å angre, og be om tilgivelse for bagateller farlig, og galt.
Poenget mitt er å slå fast at de lettvinte unnskyldninger som vil komme med tiden helt enkelt vil være gale.
Det kan ikke skyldes på kulturen. Den er "homoliberal"! Det kan ikke skyldes på manglende erfaringer med mennesker. Den har dere hatt!
Det kan ikke skyldes at dere ikke har fått argumentene. De har dere fått!
Dere står uten unnskyldning den dagen dere skifter mening.¨
3. Jeg kan ikke se at jeg har bedrevet noen utskjelling, jeg har vel tvertimot kommet med et hjertesukk over hvilke frukter som frembringer glede hos enkelte.
Mange av de som stemte for eksklusjon gråt faktisk når de hadde gjort det selv om de ikke kjente noen av menneskene de hadde ekskludert.
Det burdte være et tankekors...
Tror kanskje ikke du fikk med deg hvorfor mange har grått noen tårer etter vedtaket på Landsmøtet i går. En stor del av Baptistsamfunnet (et flertall faktisk) var redd for at Baptistsamfunnet ville bryte med Guds ord. Jeg kjenner flere menigheter som allerede har forberedt seg for å forlate Baptistsamfunnet dersom vedtaket hadde blitt annerledes. Mange pastorer ville også ha forlatt fellesskapet. Man følte at man stod ved et viktig veiskille. Skulel Bibelen fortsatt være eneste rettesnor for liv, lære og praksis eller skulle menneskelige følelser og tanker styre? Når det så viser seg at et massivt flertall ønsker at Baptistsamfunnet skal fortsette i den kristne tradisjonen, så ble det følelsesmessig sterkt. Baptistsamfunnet kunne fortsatt være det åndelige hjemmet man ønsket at det skulle være. Man lot ikke ny lære få plass. Derfor var det mange at dem som stemte for eksklusjon som gråt, i lettelse og takknemlighet.
Jeg synes det er mest redelig, at man står fram med fullt navn, når man går til så kraftige angrep som en av de anonyme her på bloggen. Jeg kommenterer ikke anonyme innlegg.
Jeg snakket med noen av dem som gråt.
De ga ikke utrykk av at det var derfor de gråt.
En var pastor i en menighet som hadde truet med å trekke seg.
Det var ikke pga. lettelse, eller glede over å ha ekskludert noen. (om det ikke var løgn da.)
Jeg vil anmode anonym om å være redelig nok til å si hvem han er. Du kommer med sterke påstander, antagelser og beskyldninger. Da bør du også tørre å stå for dette offentlig.
Ingen hadde vel noen glede av å ekskludere noen? Jeg tror mange kjente både sorg og lettelse. Baptistsamfunnet kunne vært spart for mange vanskelige og opprivende debatter dersom Oslo 3. selv hadde innsett at de var på kollisjonskurs med resten av landets baptister. Men de valgte å kjøpe løpet til endes, og gjennom det skape den vanskeligste situasjonen Baptistsamfunnet har vært i, som jeg kan huske. Men nå er denne saken over og avgjort. Nå gjelder det for alle parter å se videre og arbeide i Herrens vingård på en slik måte som man har tro for.
Til Ronald:
Hvor unøyaktig kan man gjengi et saksforhold før man tipper over i løgnen? O3B var ikke på kollisjonskurs med "resten av" landets baptister. O3Bs kurs ligger ifølge generalsekretæren FORAN landets baptister. Det betyr, formodentlig, at resten dilter etter så fort de har funnet seg et nytt testspørsmål på rettroenhet og tilstrekkelig mange har fått homofile barn.
O3Bs tenkning og praksis er dessuten på linje med en stor fløy i det samme kirkesamfunnet. Med andre ord: Man er slett ikke på kollisjonskurs med "resten". Så hvilken plass skal mindretallet ha når Magnar Mæland og Birger Wroldsen får befestet regimet sitt ytterligere?
Jeg forstår eksklusjonen dithen at jeg er erklært utestengt fra Kristi legeme - amputert bort om du vil - fordi jeg har benyttet meg av min rett som baptist å lese og forstå bibelen i selvstendighet og ansvarlighet.
Dobbeltmoralen består i at man liksom hevder at denne retten er i virksomhet, at man til og med godtar at baptister legger ulike bibelsyn til grunn.
Men man er altså nødt til - likevel - å konkludere som om man var en fundamentalist.
Dermed har man satt en kjerneverdi - som historisk har konstituert baptismen - ut av spill.
Toleransen og ansvarliggjøringen av individet er etter dette bare en papirverdi. Det Norske Baptistsamfunn kan aldri mer snakke med troverdighet i spørsmål om tros- og menneskerettigheter, rett og slett fordi det selv strøk til eksamen. DNB er bare enda et kirkesamfunn hvor mennesker blir sortert og diskriminert etter legning og samlivsform.
So who cares? Oi, oi, en afrikansk pastor ble kroppsvisitert på Gardermoen!!! Rasisme! Ja, sikkert. Men hvem snakker? Jo, de samme som utestenger homofile og dem som ønsker å gi dem en plass.
Dette kirkesamfunnet er jeg født inn i, døpt inn i og virket i. Jeg hadde tenkt å oppdra mine barn i det. Så koker altså min rettmessige tilhørighet ned til at man er uenig med den konservative fløya i et spørsmål hvor de henger fast i fobier, tabuer og utestengelse.
Eksklusjonsvedtaket er en skam, og de som stemte for, må leve med den skammen. Jeg ser at mange tyr til Magnar Mælands snedige retorikk om at "man har stilt seg selv utenfor", men da skyver man ansvaret fra seg. Ansvaret for utkastelsen må de selv bære, de som skryter på seg takhøyde og fester videre så fort de er ferdige med å luke ut ugresset.
Saken er ikke over og avgjort. Den vil bli husket svært lenge.
Legg inn en kommentar