Sang for mordere i Sibirs kulde

I mange år nå har jeg fulgt arbeidet som pastor Georgij Vins startet, etterat han ble satt fri fra en russisk fangeleir, og forvist til USA. Vins, som var den uredde lederen for de russiske reformbaptistene, døde for noen år siden av en kreftsvulst i hjernen. Arbeidet føres videre gjennom www.frontlinemissions.info, og jeg anbefaler at du tar en titt på nettsiden deres. Denne misjonsorganisasjonen driver et effektivt evangeliseringsarbeid i Russland (se bildet). I deres nyhetsbrev "The Messenger", våren 2006, forteller de en gripende historie, som jeg gjengir her.

"Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem." (Apgj 16,25)

Fangetoget skranglet videre gjennom Sibirs øde landskap. Mennene i jernbanevognene ble ført østover, til de iskalde yttergrensene for Sovjetunionen, til et sted hvor polarbjørnene lever og de kriminelle holdes fanget. Det var fanger i andre deler av Russland også, men dette GUlag i det fjerne østen var den verste straff som tenkes kunne for de aller verste forbryterne.

I dette spesielle toget ble banningen og slossingen avbrutt av en klar, søt sangstemme. Mange år senere gjenfortalte en av fangene minnet om jenta som sang på fangetoget:
Vi tilhørte en fangetransport østover på vei til Khabarovsk. Det var bare en jente på toget vårt, og hun var en kristen. Jeg fikk aldri høre navnet hennes. Denne jenta sang hele reisen igjennom, dag etter dag. Av en eller annen grunn stanset ikke vaktene henne. Vanligvis er fanger stygge når de ser en kvinne. De gjør narr av dem og ler og sier alle slags nedrige ting. Men ingen sa noe stygt til denne kvinnen. Sangen hennes berørte oss alle. "Syng mer!" "Skriv ned ordene til meg!" kunne mennene rope til henne. Noen sa til fangevokteren: "Soldat, si til henne at hun skal fortsette å synge. Følg henne gjennom jernbarnevognen så vi kan få se ansiktet hennes." Og når hun sang, falt stillheten over jernbanevognen. Selv de mest forherdede kriminelle, menn som hadde tilbragt mange perioder i fengsel, gjemte sine ansikter og gråt.

Jenta som sang var Galina Vilchinskaya, en 23 år gammel søndagsskolelærerinne som var dømt til tre års fengsel fordi hun hadde lært barna om Jesus. Galina sang ikke evangeliesanger på toget fordi hun var en fersking og naiv for det som lå foran henne. Faktisk hadde hun sonet to år allerede av fengselsstaffen sin. Hun hadde blitt slått og nesten sultet til døde. Den lille matrasjonen hun fikk var full av mark og nærmest uspiselig. Skjørbuk hadde forårsaket at håret og tennene hennes holdt på å falle ut, og hun ble konstant flyttet fra et fengsel til et annet. Men uansett hvor hun kom, så vitnet hun og sang om sin Frelser. Fangene lyttet ivrig og skrev ned sangene hun sang, og mange ble frelst. Galinas sang trengte igjennom fengselsmurer og fangenes hjerter. Hennes vitnesbyrd var så kraftig at KGB bestemte seg for å bringe henne til taushet, ved å sende henne til et fengsel for mordere i Sibir. Men til tross for grusom mishandling og forhold så desperate at fangene sommerstid spiste gress for å overleve, fortsatte hun å synge og fortelle andre om Jesus. Da Galinas mor besøkte henne i fengslet, ble hun sjokkert over sin datters tilstand, men Galina sa: "Mamma, ikke gråt. Jeg kom ikke hit for å sitte med hendene i fanget og tvinne tommeltotter. Jeg er helt overgitt til dette å forkynne om Jesus for disse fortapte syndere.. Hvis jeg ikke kommer hjem, vit da at jeg døde med glede for Kristi sak. Jeg er forberedt på å møte hva det måtte være her."

Galina tilbrakte ialt fem år i fengsel. Vitnesbyrdet hennes berørte livene til fangene - og til kristne - over hele Sovjetunionen. En ung mann ble spesielt betatt, og etter at hun ble satt fri, giftet Ivan Shapoval seg med henne. Ironisk nok tok han sin nye brud med seg tilbake til Novokuznetsk i Sibir, hvor han kom fra, et område Galina hadde lovet seg selv mens hun satt fengslet, at hun aldri noensinne ville sette sin fot på igjen!

22 år senere, lever Galina og Ivan fremdeles i Novokuznetsk og tjener Herren trofast i en baptistmenighet der. Galina fortsetter å dele evangeliet og fortelle barna om Jesus - og selvsagt, hun synger fremdeles!