En gang, da ble spurt om hemmeligheten ved hans tjeneste, svarte bederen, barnehjemsbestyreren, forkynneren George Müller:
'Det kom en dag, da jeg døde fullstendig', og mens han talte, bøyde han seg djupere og djupere ned, inntil han nesten rørte ved gulvet - 'døde fra George Müller, fra hans meninger, sympatier, interesser, vilje, døde fra verden og dens bifall og dom, døde også fra mine brødre og venners ros, og siden den gang har jeg ivret for å tekkes Gud'.
Fra Galaterbrevet:
'Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg'. (2,20)
'Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker - eller av Gud? Eller søker jeg å gjøre mennesker til lags? Dersom jeg ennå søkte å være menneskers til lags, da var jeg ikke Kristi tjener'. (1,10)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar