I går leste jeg om noe som grep meg sterkt. Det handler om noe som kalles 'Fundacion San Rafael' i Asuncion i Paraguay, og viser hvordan Herren kan lede den som vil la seg lede av Den Hellige Ånd:
Fundacion San Rafael ble grunnlagt av den katolske presten Aldo Trento (bildet) i 1999.
På det tidspunktet led han av en djup depresjon som hadde plaget ham i mange år og dro til Paraguay i den hensikt å finne en meningsfull tjeneste som kunne gi lindring i hans fortvilelse.
Den første gjesten som banket på hans dør var dødssyk hjemløs mann. Pater Aldo ønsket ham velkommen til sitt hjem og pleide ham til han døde. Den neste som banket på døra var en hjemløs kvinne med to barn. Også hun dødssyk. Pater Aldo ba de tre inn og pleide den dødssyke kvinnen til hun døde.
Disse erfaringene førte til at pater Aldo startet et hospice, som igjen førte til starten av et barnehjem, og i dag driver stiftelsen hans en bondegård, en grunnskole, en high school og aldershjem.
Det fantastiske arbeidet denne stiftelsen gjør kan kan best illustreres med et lite eksempel - i historien om Romina (det er ikke hennes virkelige navn). I Paraguay er det slik at de som lider av HIV/AIDS er skikkelig stigmatisert. Mennesker som er kjent som HIV-positive er fryktet og utstøtte, men San Rafael er unntaket. Der blir de akseptert og der bryr man seg om de som har fått denne sykdommen.
Romina oppdaget at hun var HIV-smittet da hun fikk bekreftet at hennes tre år gamle sønn hadde kreft. Etter at sønnen var død, mistet hun livsgnisten og var døende uten at noen brydde seg om henne. Noen tok henne med til San Rafael og deres hjem for døende. Og der - ved hjelp av medisiner og med mye kjærlighet, frisknet hun til.
Nå - seks år senere arbeider Romina ved Casita de Belen - som er hjemmet til de minste barna i San Rafael. Gjennom det arbeidet hun gjør, og med venners hjelp, og med barna hun har omsorg for, er Romina i dag svært levende, og gir barna kjærlighet og masse klemmer og mye latter - og jevnlig overraskelsesturer til iskremssjappa.
Men det hele begynte med en mann som slet med sykdom, og som åpnet sitt hjem for andre syke og pleiet dem og gav dem respekt, og masse kjærlighet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar