Hvordan møte skuffelser? Del 1

Skuffelser er noe vi alle opplever på ulike nivåer mange ganger i livet. Av ulike årsaker vil opplevelsen av skuffelsen noen ganger gripe tak i oss på mer omfattende måte, og sette djupere spor i oss.

I en serie med artikler her på bloggen skal vi se nærmere på hvordan vi kan møte skuffelsene livet og ikke minst mennesker kan gi oss.

1. Sorg
Når vi opplever tap eller blir skuffet er det en helt naturlig reaksjoner at vi sørger. Sorg er ikke noe vi skal unngå som kristne. Den er en helt naturlig del av livet - også livet med Gud. Det kan være tap av jobb, helse, en venn, en livsledsager. En tjeneste. Det selvfølgelige er ikke lenger selvfølgelig. Det uforklarlige skjer.

'Salige er de som sørger', sier Jesus.

For mitt eget vedkommende lever jeg i en sorgprosess. En sorg over tapt helse. Over alt det jeg ikke lenger kan. Det har vært viktig å få lov til å være i denne sorgprosessen, og ikke avslutte den for tidlig. Tillate meg selv å være der hvor jeg befinner meg i livet akkurat nå, i den prosessen som Gud har tillatt. Ikke rømme fra den. La sorgen får sin tid.

Det er en fare i det å rømme vekk fra den sorgen vi opplever ved tap. Den vil nemlig innhente oss senere i livet. Vi kan møte den i andre former. Som fortrengt sorg. Som sinne. Derfor må sorgen få rom.

Det beste er å gi den til Gud - slik den er. Ikke pynte på den. Men gi sorgen til Gud. På den måten gir vi gradvis slipp på den. Vær helt ærlig med dine følelser.

Dette kan ta tid. Gi deg selv den tiden. Guds ord forteller oss at det er:

'... en tid til å gråte ... en tid til å klage ...' (For 3,4)

Og hvis skuffelsen gjelder Gud selv? Gud tåler å høre at vi er skuffet over Ham. Gi også den skuffelsen til Gud. Vær ærlig med levd liv.

(fortsettes)