Gud er historiens Gud. Bibelen beskriver faktiske hendelser, og vi kan se Guds konkrete inngripen i folkenes historie. Ikke minst har Han vist sine undergjerninger overfor sitt utvalgte folk, jødene.
Det første jødiske eksilet fant sted under babylonsk herredømme (bildet). Når det gjelder det andre store jødiske eksilet, under romersk herredømme, ødela romerske soldaterunder ledelse av kommendant Titus selve Tempelet i Jerusalem. Det fant sted i år 70 etter Kristus, nøyaktig slik Jesus forutså ville finne sted. I sin store eskatologiske tale, slik evangelisten Lukas gjengir det leser vi: "Og da noen talte om templet, hvordan det var prydet med vakre steiner og tempelgaver, sa han: Dette som dere ser - dager skal komme da det ikke skal lates stein på stein som ikke skal brytes ned .... Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær... De skal falle for sverds egg og føres som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende." (Luk 21,5-6, 20 og 24) Dette siste griper like inn i vår egen tid, vår egen nære historie, da det siste verset går i oppfyllelse i 1967.
Ødeleggelsen av Templet ble ødelagt nøyaktig slik Jesus forutsa 37 år tidligere, i august år 70. Romerne drepte 600.000 jødiske innbyggere og deporterte ytterligere 300.000 til lokasjoner rundt omkring i hele det romerske imperiet.
60 år senere, knuste romerske soldater under ledelse av den romerske keiseren Hadrian det siste jødiske opprøret. Opprøret har fått navnet Bar Kokhba-oppstanden, etter den jødiske mannen som ledet ann i opprøret mot den romerske overmakten.
Enkelte historikere og forskere spør om ikke de første spirene til den kirkelige antisemittismen ble sådd i forbindelse med Bar Kokhba-oppstanden, siden de romerske soldatene angrep, forfulgte og drepte både jødene og de kristne samtidig.
Den romerske keiser Hadrians hat mot alt jødisk var så sterkt at han endret navnet på Jerusalem til 'Aclia Capitolina' og proklamerte at dette var 'for evig en romersk by hvor jøder ikke hadde adgang', trådte de inn i den ville det medføre døden. På det stedet hvor det jødiske templet hadde stått bygget keiser Hadrian en helligdom til den romerske avguden Jupiter. Det var også keiser Hadrian som ga det landet som Gud med ed hadde gitt til jødene, navnet 'Syria Palaestina', som er latin for 'Philistia'.
De jødene som overlevde det brutale angrepet fra det romerske imperiet ble nå fordrevet til jordens fire hjørner. Nøyaktig slik Jesus hadde profetert: "De skal falle for sverds egg, og føres som fanger til alle folkeslag." (Luk 21,24)
I 2000 år kjempet ulike nasjoner, imperier og religiøse krefter om makten over Jerusalem. Dette skjedde samtidig som byens opprinnelige befolkning - jødene ble tvunget til å søke ly i hedenske byer og nasjoner rundt om i verden.
1813 år etter Jerusalems ødeleggelse under keiser Hadrian, fremsto en ny nasjon etter 2.verdenskrigs forferdelige jødeutryddelse under Holocaust. Dette skjedde nøyaktig slik profeten Jesaja hadde forutsagt: "Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på en dag, eller blir et folk født på en gang? For Sion har vært i barnsnød, og med det samme har hun født sine sønner. Skulle jeg åpne morslivet og ikke la barnet bli født sier Herren. Eller skulle jeg som lar barnet bli født, lukke morslivet igjen? sier Din Gud. Gled dere med Jerusalem og juble over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere, ja, fryd dere med henne, alle dere som sørger over henne! Så skal dere få die og bli mettet av hennes lindrende bryst, suge og glede dere ved hennes store herlighet. For så sier Herre: Se, jeg lar fred komme over henne som en flod og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk. Og dere skal få die, på armen skal dere bli båret, og på fanget skal dere bli kjærtegnet. Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere. I Jerusalem skal dere få trøst." (Jes 66,8-13)
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar