Tiden min er blitt dyrebar. Det er blitt slik etter at jeg var nær ved at sølvsnoren ble slitt over. Så hva bruker jeg den til? Jeg kom til å tenke på noe som Kristusmystikeren Nicholas Kabasilas, født i 1319 i Tessaloniki, skrev. For Kabasilas handler det som først og fremst skjer mellom Gud og menneskesjelen om å elske å bli elsket. Det er dette jeg ber Herren om: elsk meg med ømhet! Det er hva jeg trenger mest. Det er så lett å motstå denne betingelsesløse kjærligheten, for det er så mange ting i et menneskes liv som ikke er verdig denne kjærligheten. I møte med Guds renhet og hellighet, kjenner et menneske seg urent og uverdig og vi har vel alle en opplevelse av at vi må gjøre oss fortjent til å bli elsket. Ikke slik med den guddommelige kjærligheten. Den elsker på tross av, ikke på grunn av.
"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere." (Rom 5,8)
Så snart vårt liv blir den levde Gudskjærlighetens, griper det hel menneskets vesen. Både innsiden og utsiden. Den aldrende Johannes skriver: "Gud er kjærlighet".
Dette kan lett bli en floskel, men når denne sannheten får trenge seg gjennom lag av forkastelse, avvisning, selvforakt, blir den en del av oss. Den blir erfart liv.
Min erfaring er at dette er en gradvis oppdagelse og erfaring. Vi må be om nåde til å la oss elske. Det tar tid.
Askese og Kristusmystikk hører sammen. Askese forstått som 'forenkling' av hverdagene. Eller tynning. For at de gode fruktene skal bli bedre og flere. Vi er jo kalt til å bære mye frukt. Korset går foran oppstandelsens brennende lys.
"Selv om hver mystiker er en asket, er ikke hver asket en mystiker", skriver den russisk-ortodokse forfatteren Paul Evdokimov (1901-1970).
Kristusmystikeren, er ifølge Evdokimov en person som er "fylt til randen av nåde". Han har til de grader opplevd Gudskjærligheten.
"Det guddommelige Eros," skriver hl.Makarios, som blant annet ble lest og elsket av John Wesley, i en av sine homilier: "har latt Gud stige ned til jorden, har tvunget ham til å forlate taushetens høyder." Dette utsagnet minner om ordene til apostelen Johannes som skriver: "Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden, for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder." (1.Joh 4,9-10)
"Derfor", skriver Evdokimov, "er askesen aldri et mål i seg selv men et middel, for at om Gud så vil, oppnå den 'ekteskapelige' enhetens tilstand mellom Gud og menneskesjelen. Denne ytterste graden av mystisk erfaring avhenger av Guds nåde, og alt hva mennesket kan gjøre er å tillate seg å være der Gud er, der Hans nærvær åpenbares. Det finnes ingen teknikk, som gjør det mulig for oss å bli herrer over denne erfaring."
Guds kjærlighet finnes ved begynnelsen og slutten på vår livsvandring, og selvsagt alle dagene mellom. Men kanskje særlig mot livets slutt, da vi er mer avhengig av den enn noensinne. Det er godt å minnes dette på Allehelgensdag som er denne søndagen i kirkeåret. Det er dagen da evigheten kysser jorden og vi minnes de som har gått foran. Vi er gjenstand for Gudskjærligheten. Gud elsker oss med en sjalu kjærlighet. Denne kjærligheten begjærer oss helt og holdent og uten innskrenkning.
Johannes skriver i sitt første brev: "Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er." (1.Joh 3,2) Apostelen Paulus er inne på det samme i 2.Kor 3,18: "Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd." Når vi betrakter Gud i Kristus gjør det oss lik Gud. Vi begynner å ligne ham. Mennesker full av nåde. På denne måten rommer det kristne livet nåden som en spesiell visjon av Gud, som selv om den er dunkel, forvandler oss til hans avbilde. Den får oss til, på en måte, til å tro, kjenne, forenes fra avbildet til likhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar