I 1868 utkom første nummer av det jødiske tidsskriftet 'Daggryet'. Første nummer inneholdt følgende proklamasjon: "Uten skam eller blygsel tror vi at dagen skal komme da riket skal bli gjenopprettet ... da vi som alle andre folk ikke skal skamme oss over vår lengsel etter å utfri våre sjeler fra fremmedes hender."
Ansvarlig redaktør og grunnlegger for tidsskriftet var Peretz Smolenskin (bildet) i Wien. Han skulle bli en av sionismens forløpere. 'Daggryet' utkommer 29 år før den første verdensvide sionistkongressen holdes i Basel i Sveits som førte til dannelsen av World Zionist Organization. Disse forløperne, eller pionerene, satte sitt preg på utviklingen mot Israels kulturelle, religiøse og politiske gjenfødelse. Også noen ortodokse rabbinere gikk på et meget tidlig tidspunkt inn på tanken om å gjenskape et jødisk hjemland.
Fire kapitler hos profeten Esekiel er helt sentrale i denne sammenhengen, og oppfylles nå rett foran våre øyne: Kapittel 36 handler om Israels nasjonale gjenfødelse, kapittel 37 om 'De tørre ben i dalen', om Israels åndelige gjenfødelse, mens kapitlene 38-39 handler om hedningenasjonenes angrep på den gjenfødte staten Israel og ødeleggelsen av anføreren for dette angrepet, Gog i Magogs land. For at Israel skal kunne oppleve en åndelig gjenfødelse, må nødvendigvis landet ha opplevd en nasjonal gjenfødelse. Vi skal se nærmere på dette i denne artikkelserien:
1) Jesu profetiske forutsigelse av de dramatiske begivenhetene i år 70, som er selve opptakten til de profetiene vi ser oppfylt i vår egen tid. Dette handler om Israels adspredelse til nasjonene.
2) Israels bevarelse som folk
3) Israels nasjonale gjenreisning
4) Israels åndelige gjenfødelse
Det er som et slør ligger over deler av kristenheten når man ikke ser dette med det blotte øyet, for det skjer virkelig rett foran øynene våre i dag. Erstatningsteologien har nok mye av skylden for dette, men også manglende innsikt i og undervisning om det profetiske ord. Derfor tror jeg at dette som har med Israel å gjøre må åpenbares for oss av Den Hellige Ånd, som alt annet som har med den kristne tro å gjøre.
Dette kommer jeg tilbake til.
Det var andre forløpere for den tiddlige sionismen enn Smolenskin. En som må nevnes er Moses Hess (1812-1875), tysk-jødisk filosof, en sekularisert jøde som hele sitt liv arbeidet aktivt for den sosialistiske bevegelsen og som samarbeidet med blant andre Karl Marx og Friedrich Engels. Men Moses Hess var først og fremst opptatt av 'det jødiske problem'.
I 1862 utkom boken 'Rom og Jerusalem' med undertittelen: 'Det siste nasjonale problem'. Forfatteren er Moses Hess. Hans utgangspunkt er følgende: Ettersom det 'romerske problem' er blitt løst ved Italias samling, står det tilbake ett nasjonalt problem, det jødiske. Moses Hess gir i boken uttrykk for at dette problemet løses best ved opprettelsen av en jødisk, sosialistisk mønsterstat i Palestina, der produksjonsmidlene er i offentlig eie og der samfunnet er organisert etter kooperativer og kollektive mønster.
Men Hess var forut for sin tid. Boken solgte bare i 150 eksemplarer. Verdt å nevne når det gjelder Moses Hess, var at han var den første som registrerte den rasistiske og nasjonalistiske antisemittismen i Tyskland.
Det er også svært interessant å merke seg at når Theodor Herzl lanserer sionistbevegelsen, kjente han verken til Smolenskin eller Hess eller noen av de andre forløperne gor den sionistiske bevegelsen. De ble først gjenoppdaget på 1900-tallet. Det er forunderlig å se Guds finger i dette. Mye er skjult for våre øyne, som oppdages i Guds tid.
Nevnes i denne sammenhengen er noe som skjer i 1881. I kjølvannet av pogromene rundt oppsto det rindt om i Øst-Europa spontant mengder av små grupper som kaltes 'hoveveizion': Sions elskere. Først etter at de små gruppene ble kjent med hverandre ble de organisert. Denne bevegelsen var illegal i Russland. Historikere anslår at det var 138 grupper med en medlemsmasse på 10-14.000 i Russland i slutten av 1880-årene. Hoveveizion-bevegelsen var den første organiserte jødiske politiske reaksjonen på jødenes situasjon på slutten av 1800-tallet.
Sionismen oppsto på 1800-tallet som en moderne politisk ideologi og som en politisk massebevegelse, som tok sikte på å opprette en jødisk nasjonalstat i Israel som mål for jødisk innvandring.
Den polske jøden Naftale Herz Imber sa det så talende: "Så lenge den jødiske sjelen ennå skjelver i hjertet, og øyet speiler østover til landskapet om Sion, er det ikke forbi med vårt håp, vårt urgamle håp, om å komme tilbake til våre fedres land, til staden der David ferdes."
Både i Polen og Russland begynte nå jødene å synge om Sion. Da de russiske myndighetene skjerpet holdningen til jødene, prøvde noen av folkets ledere for første gang under deres lange utlendighet og lede flyktningebølgen mot Palestina. I 1882 utga Leon Pinsker sitt berømte skrift hvor han hevder jødefolkets rett og plikt å gå inn for nasjonal gjenopprettelse. Han hadde tildliger arbeidet for assimilering, men oppga nå alle slike tanker. Han var nå kommet til at det var en umulighet at jødene kunne gå opp i andre folk. Den eneste utvei var gjenopprettelsen av en jødisk stat i Palestina. Samme år ble de første jødekolonier grunnlagt i Palestina. Fra 1882 regner man så den første emigrasjonbølgen.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar