Når profetiene oppfylles foran øynene våre - det unike med Israel, del4.

 Merk deg navnet Joseph Rabinowitz (bildet). Han var en prominent jødisk leder som etablerte den første messianske forsamling i Moldovas hovedstad Kishinev og markerer dermed begynnelsen på oppfyllelsen av den forunderlige profetien fra Jeremia 16,14-16:

"Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mer skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt! - men det skal bli sagt: Så sant Herren lever, han som førte Istaels barn opp fra landet i nord og fra alle de landene han hadde drevet dem bort til. Og jeg, vil føre dem tilbake til deres land, som jeg ga deres fedre. Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Deretter sender jeg bud etter menge jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene."

Fram til da hadde det kun vært snakk om et exodus, nemlig utgangen fra Egypt. Nå forutsier Gud selv at det skal komme et nytt exodus, denne gangen fra 'landet i nord'. Det skal bli så bemerkelsesverdig at jødene ikke lenger snakker om utgangen fra Egypt men om denne store begivenheten. I de profetiske orden fra profeten Jeremia tales det både om 'fiskere' og 'jegere'. Fiskerne har som oppgave å overtale jødene til å vende hjem til det landet Gud hadde lovet dem med ed. Deretter tales det om jegere, de som skal tvinge jødene tilbake til Israel. Joseph Rabinowitz (1837-1899) er blant de første av disse fiskerne. Han reiste fra Kishinev til Palestina, som Israel ble kalt på den tiden. Han var en uoffisiell delegat so representerte noen likesinnede jøder som ønsket å se om Palestina var det rette stedet til å etablere et jødisk hjemland.

Historien til Rabinowitz er spennende. Han var en såkalt 'haskala', som best kan oversettes 'opplyst' jøde som søkte sannheten gjennom å studere Talmud sammen med en rabbiner innen den Chassidic-tradisjonen. 

I forbindelse med et kort opphold i Palestina dro Rabinowitz til Vestmuren i Jerusalem, eller Klagemuren, som den er mest kjent som. Det var Sabbat. Palestina var kontrollert på den tiden av den tyrkiske sultanen som hadde sitt hovedkvarter i Konstantinopel. Han så med stor sorg på hvordan jødene som var samlet derb for å be, ble utsatt for den muslimske mobben. En annen kveld idet solen gikk ned, besøkte Rabinowitz Oljeberget. Han satte seg ned i nærheten av Getsemane. Idet han satt og tenkte på hvordan jødene ble utsatt for den muslimske mobben ved Klagemuren, kom han til å tenke på noe han hadde lest 15 år tidligere i et hebraisk Nytestamente: "Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." (Joh 8,36) I det øyeblikket forsto han at Jesus var Messias, den eneste som kunne frelse Israel. Rabinowitz dro tilbake til stedet hvor han bodde, og der leste han Johannesevangeliet. Han merket seg spesielt ordene fra Joh 15,5: "For uten meg kan dere intet gjøre." 

Når Rabinowitz vendte hjem til Moldova begynte han å studere Nytestamentet på hebraisk. Senere skulle han spille en nøkkelrolle i distribusjonen av Bibler til det jødiske folk. Han fortalte sine jødiske venner om erfaringene han hadde gjort seg oppe på Oljeberget. Han slo seg ofte på brystet og sa: "Dette er landet, selve hjertelandet. Det er det landet Gud ønsker at vi skal innta." Noen ganger la han til: "Nøkkelen til Det helligelandet ligger i hendene til vår bror, Jesus."

I 1888 kom Rabinowitz med følgende uttalelse: "Jeg har to emner som oppsluker meg helt: nummer en, Herren Jesus Kristus, og det andre: Israel."

fortsettes