Når jeg leser dagens overskrifter, minner jeg meg om en linje fra T.S. Eliot (bildet), som døde i 1965: «Kristus er det stille punktet i en vrangsnudd verden»
Jesus er å finne i stormens øye. Dette er noe jeg lærer. Faktisk, med alle distraksjonene, slettingene og forvrengningene i denne snurrende verdenen, har det blitt min nødvendige daglige praksis ganske enkelt å sitte i stillhet hver morgen i noen minutter, og sentrere meg om freden i hans nærvær, på nytt. forankrer mine spredte sanser i det absolutte berggrunnen for hans kjærlighet.
Dette er ikke en type bønn jeg ble lært som barn, og til tider føles det ikke engang som å be. Noen mennesker har angrepet meg, i utvetydige ordelag, for å være forkjemper for kontemplativ bønn. De kaller meg kjetter og vil ha bøkene mine forbudt.
Men jeg tror at Guds stille invitasjon til hver og en av oss i begynnelsen av dette året er denne: 'Vær stille og kjenn at jeg er Gud.' (Salme 46:11). Vi kjenner "om" Gud gjennom Bibelen, men vi kjenner ham faktisk gjennom praksisen med stillhet, stillhet og ensomhet. God lære er død uten doksologi. Dette var noe jeg opplevde dypt og kumulativt under min tre ukers ensomme pilegrimsreise fra Iona til Lindisfarne i oktober.
Jeg tror at vår verden trenger mennesker som bærer denne djupe stillheten, en mangel på angst, en betryggende egenskap av evighet i sine hjerter. Hver morgen i bønn gjeninnfører jeg Jesus som den ene hvis kjærlige virkelighet definerer virkeligheten - ikke mine hormoner, ikke saldoen på min bankkonto, ikke mine problemer og smerter. Bare hans nærvær. Uten disse øyeblikkene med reversering kan jeg lett tilbringe dagen min som en pin-ball som pinger mellom blinkende lys, drevet fra reaksjon til reaksjon av omstendigheter.
Kanskje dette er grunnen til at av 36 502 minutter å lytte til 1230 forskjellige artister og 68 forskjellige musikksjangre på Spotify i fjor, var min mest spilte sang tilsynelatende Josh Garrels gjengivelse av «Turn your eyes upon Jesus».
Et annet sted, i 'Little Gidding' - et dikt oppkalt etter et lite klostersamfunn - fanger og formidler T.S. Eliot ånden til nettopp denne typen stille bønn;
«Du er her for å knele
hvor bønn har vært gyldig.
Og bønn er mer
enn en rekkefølge av ord,
den bevisste okkupasjonen
av det bedende sinn,
eller lyden av stemmen som ber'
- Pete Grieg, grunnlegger av bønneinitiativet 24/7, norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar