Sterkt og troverdig profetisk budskap for 2013: Vend tilbake til Antiokia!

Redaktøren for det anerkjente tidsskiftet Charisma, Jennifer LaClaire, kommer med et tydelig profetisk ord for 2013 og ber oss legge av oss Hollywood kristendommen, det hun kaller 'pute-profetene' og 'gjør-meg-vellykket-evangeliet'.

Mot slutten av 2012 talte Gud til meg om de samme tingene han talte om til Jennifer LaClaire i dette budskapet, som jeg her har oversatt:

Hun forteller at hun det sørlige Florida til Orlando, mens hun ba i Ånden og spurte Herren om Han ville åpenbare litt av den profetiske retningen for 2013.

'Jeg må ha bedt i omlag to timer da jeg hørte disse ordene: Vend tilbake til Antiokia,' skriver Jennifer LaClaire i en artikkel publisert i dag.

Hun forteller at hun hadde et godt stykke igjen før hun var framme, så hun fortsatte å be og meditere over disse fire ordene: 'Vend tilbake til Antiokia'.

Styrke brødrene
Vel fremme fant hun frem Bibelen sin og leste Apostlenes gjerninger kapitel 14.
'En profetisk åpenbaring for Kristi kropp og da spesielt for lederskapet begynte å forme seg for mine øyne', skriver Jennifer LaClaire og fortsetter:

'Når Paulus og Barnabas tjente sammen på misjonsfeltet, så reiste de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia. Når de vendte tilbake til Antiokia var det med et tydelig mandat: "De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler" (v.22). Jeg liker måten Amplified versjonen av Bibelen oversetter dette verset:

'Etablere og styrke sjelene og hjertene til disiplene, formane og advare og oppmuntre dem til å stå faste (robuste) i troen, og (fortelle dem) at det er gjennom mange vanskeligheter og trengsler at vi trer inn i Guds rike'.

Message oversettelsen sier det slik:

'se å få muskler og sener i livet til disiplene, forman dem til å holde seg til det de har begynt å tro og ikke gi opp, gjør det klart for dem at det ikke vil bli lett: enhver som signerer for Guds rike må gå gjennom mange harde tider'.

Annerledes enn dagens prekener
Når jeg mediterte over dette verset ble det veldig klart for meg hvor annerledes apostlenes budskap er sammenlignet med det vi hører i de fleste lokalmenigheter - og på mesteparten av de kristne TV-kanalene. Apostlene forstod at vi har en kamp mot "maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" (Ef 6,12). Apostelen formante og advarte de troende og ba dem om å kjempe troens gode kamp - ikke for biler, hus og større tjenester, men for den rene troen i Kristus som nekter å kompromisse med evangeliet. Og apostlene gjorde det tydelig at det ikke ville bli enkelt.

Sunn lære
Vi trenger å 'vende tilbake til Antiokia'. Vi trenger å vende tilbake til den sunne lære som styrker disiplenes ånd og sjel, og som oppmuntrer dem til å kjempe for den sanne tro og som nekter å sukre den kristne trosvandringen. Vi trenger å 'vende tilbake til Antiokia' og forlate Hollywood kristendommen, 'pute-profetene' og 'gjør-meg-vellykket-evangeliet' og annen latterlig praksis som har sneket seg inn i det 21. århundres menighet mens vi har sovet. Vi trenger å 'vende tilbake til Antiokia' og vandre med Kristus uansett hva det enn måtte koste oss. Vi må bli funnet trofaste når Herren kommer tilbake.

Det store frafallet
Apostlene visste at 'det store frafallet' var en realitet. I dag - tror jeg - opplever vi 'skyggene av det store frafallet' og noen av lederne i Kristi kropp eskorterer sine disipler gjennom døra som leder til kompromiss. Noen har gitt seg i lag med forførende ånder og demoners lære. I sitt hykleri taler noen løgn. Noen har en upåvirkelig samvittighet. Noen er forført, og forfører andre.

Når apostlene 'vendte tilbake til Antiokia', var budskapet deres krystallklart. Deres budskap er like tindrende klart som det var det for 2000 år siden: Vi må gå gjennom mange trengsler for å komme inn i Guds rike! Det finnes ingen vei utenom uansett hva populære TV-pastorer vil fortelle deg. Så ledere, jeg ber dere instendig om å 'vende tilbake til Antiokia'. Styrk de troende, oppmuntre dem til å fortsette i den sanne tro, ikke i en pervertert 'gi-meg-gi-meg' kristendom som er så sterkt tilstedeværende i den vestlige kulturen. Vær så snill, vend tilbake til Antiokia. Amen'.

La 2013 bli det året du deler troen på Jesus med andre

Generalsekretæren for Baptistenes Verdensallianse ønsker at 2013 skal bli et år hvor kristne bryr seg: spesielt sine slektninger, venner og medarbeidere. At man regelmessig ber for dem, viser dem genuin hengivenhet til Kristus og lever dem til livsforvandlende møter med vår Gud og Frelser.

Det skriver Neville Callam (bildet), i en bloggartikkel som ble publisert 2. januar.

'En fundamental side ved vårt kall som kristne er å spre de gode nyhetene om Jesus Kristus,' skriver Callam og henviser til en epost han fikk for en tid tilbake fra en lærer på New Zealand. Læreren fra New Zealand, en baptist i 70 årene, fortalte at han hadde vært travelt opptatt med hjelpe kristne til 'å vokse til å bli mer autentiske etterfølgere av Jesus og så gå videre til å bli disippelgjørere'.

Neville Callam skriver i sin bloggartikkel at han på sin side skulle ønske at han virkelig kunne 'understreke det presserende behovet for at menighetene intensiverer bestrebelsene i å trene Kristi etterfølgere til å dele sin tro med andre'.

Det er ikke vanskelig å være enig med generalsekretæren i Baptistenes Verdensallianse. Vi trenger en ny glød for å utføre det kall en hver av oss har om å dele troen vår med andre. Det er også interessant å merke seg at stadig flere taler om behovet for å gjøre disipler. Og med det mener de aktivt å trene andre slik at de igjen kan trene andre.

Dette bibelske prinsippet er beskrevet i 2.Tim 2,2:

'Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre'.

Men en ting er å snakke om dette - noe annet er å gjøre det!

Fikentreet og de nye mulighetene i 2013

Teksten for Jesu navnedag - som vi feiret i går - er hentet fra Luk 13,6-8. Det er noe ved denne teksten som ble nytt for meg når jeg leste den på nytt:

'Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen. Da sa han til gartneren: ‘Nå er det tredje året jeg kommer og leter etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det stå der og suge ut jorden?’ Men gartneren svarte: ‘Herre, la det stå dette året også, så skal jeg grave omkring det og gjødsle det. Kanskje det da vil bære neste gang. Hvis ikke får du hugge det ned.’'

En fikentre i en vingård. Hører det sammen? Det virker litt malplassert. Hvorfor bruker Jesus et fikentre (bildet) som en metafor i denne lignelsen? 

Fikentreet
Hva har Bibelen å si om fikentreet? For det første er det det første treet som blir omtalt med navn, jfr 1.Mos 3,7, og i Egypt nøt jødene godt av denne frukten (4.Mos 20,5).

Fikentreet er i Bibelen et tegn på fred og lykke (1.Kong 4,25), og det å sitte under et fikentre brukes som et bilde på fred og lykke (Sak 4,25).

Men bruken av fikentreet som metafor i denne lignelsen skyldes nok i første rekke to ting:

1) Fiken var et bilde på gode gjerninger, Matt 7,16-17.
2) Fikentreet bar frukt mange ganger i året. Dets mange grener gjorde det til et godt sted å hvile under.

Teksten gir derfor mange assosiasjoner til den som vil meditere over den. Hva slags frukt ser Herren etter i våre liv? Hva består den av? Hvilken glede har andre av den frukten vi bærer? Kan de hvile pga den frukten vi bærer?

Gartneren
Jeg er glad for at gartneren gir treet enda et år, og at han vil grave rundt det og gjødsle det. Jeg trenger dette Åndens garnerarbeid i mitt liv i 2013. Både det arbeid som består i å grave rundt treet, og dermed gjøre jordsmonnet mottagelig for væte - og jeg trenger den gjødslingen som får mitt liv til å vokse. Den gjødslingen får jeg bare i den nære relasjonen med Jesus og Hans ord.