Om å gjete katter

Når Abba Moses fikk den tanken at han hadde beseiret sine lidenskaper, tilbrakte han en dag med å gjete katter inntil hans sinn kom seg ut av den illusjonen.

- Orthodox Gladness
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Forakt ikke den som gjør ondt

'Dersom vi våger å se våre egne synder, vil vi ikke se vår nestes.

Om man hadde et dødt menneske hjemme hos seg selv, ville det være galskap å forlate det for å gå for å gråte over en som var død hos naboen. Å dø fra sin neste, betyr å bære sine egne synder og ikke bry seg om alle andre og lure på hvem som er god og hvem som er ond.

Gjør ikke ondt mot noen, tenk ikke ondt om noen i ditt hjerte, forakt ikke den som gjør ondt, tro ikke på den som gjør ondt mot sin neste, gled deg ikke med den som gjør ondt mot sin neste. Baktal ingen, men si: Gud kjenner hver enkelt.

Vær ikke enig med en som baktaler, la deg ikke more av hans sladder, men avsky ikke den som baktaler sin neste. Det er det som menes med ikke å dømme. Bær ikke nag mot noen og la ikke fiendskap få makt over ditt hjerte. Du skal ikke hate den som lever i uvennskap med sin neste. Det er dette som er fred. Trøst deg med dette: Strevet varer en kort tid, men hvilen varer i evighet ved Guds ords nåde'.

Abba Moses, 300-tallet.

Taushet og honningkaker

Jeg ble sittende å tenke på en historie om taushet og honningkaker i går kveld. Det er et stykke tid tilbake til 300-tallet, men når man leser ørkenfedrenes tankespråk oppdager man jo at den som nærmer seg menneskehjertet vil finne at de er samtidige. Men først til historien om taushet og om honningkaker:

"En viss broder kom på besøk til abba Arsenios i Sketis. Han kom til kirken og spurte prestene om han kunne gå og hilse på Abba Arsenios. 'Spis litt før du går og hilser på ham,' sa de. 'Nei,' svarte han. 'Jeg skal ikke spise noe før jeg treffer ham.' Cellen til Arsenios lå langt borte og de sendte med ham en klosterbror. De banket på døren, steg inn og hilste på den gamle mannen. Siden satte de seg. Ingen sa noe. Broderen fra kirken sa: 'Nå går jeg fra dere. Be for meg.' Men den besøkende kjente seg litt besværlig sammen medden gamle mannen og sa: 'Jeg følger med deg. Så dro de derfra sammen. Da sa den besøkende: 'Kan du ta meg med så jeg får treffe Abba Moses som en gang trampet strå.' Når de kom fram ble Moses glad og hilste dem velkommen, og de hadde det hyggelig sammen til de gikk derfra.

Broderen som hadde ledsaget den besøkende sa til ham: 'Javel, nå har jeg sørget for at du fikk besøke utlendingen og egypteren. Hvem synes du best om?' 'Da velger jeg egypteren (Moses),' sa han. En av fedrene fikk høre dette og ba til Gud med ordene: 'Herre, forklar dette for meg. For din skyld flyr en av disse mennene fra menneskelig selskap og for din skyld tar den andre imot dem med åpne armer.'

Da fikk han i et syn se deres to store båter på floden. I den ene satt Abba Arsenios og Guds hellige Ånd var taus. Og i den andre båten var Moses tilsammen med Guds engler. Alle spiste de honningkaker.'

Disse to historiene forteller oss hvor ulike kall vi har, og at vi ikke konkurerer med hverandre i åndelighet.

Ennå en gang tenker jeg på ordene i Johannes evangeliets siste kapitel:

"Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg inntil Jesus ved måltidet og spurt: Herre, hvem er det som skal forråde deg? Da Peter fikk se ham, sa han til Jesus: Herre, hva skal skje med ham? Jesus svarte: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg." (Joh 21,20-22)

Jeg ber om å få mot til å gå den veien jeg vet Herren har kalt meg. Be for meg!

Bloggbildet viser en koptisk munk som er på vei opp til den hellige Antonios kloster i Zafarana i Egypt. Her finnes munkeceller fra det fjerde århundre, de eldste som noensinne er funnet.