Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 10

Midt i en tankerekke hvor Paulus skriver om døden og oppstandelsen nevner Paulus noe han har opplevd i Efesos: "Var det på menneskelig vis jeg kjempet mot villdyr i Efesos, hva gagn hadde jeg så av det?" (1.Kor 15,32) Observante bibellesere vil finne at Lukas ikke nevner noen kamp mot ville dyr noe sted i Apostlenes gjerninger. Men det Paulus sikter til her i 1.Korinterbrev handler om de demoniske kreftene hn møttei Efesos. De beskriver han som ville dyr.  De demoniske kreftene med 'himmeldronningen' Artemis i spissen, fikk makt over innbyggerne i denne byen. Tenk deg 25.000 mennesker i byens store Amfi som i "to timer" skriker: "Stor er efesernes Artemis" (Apg 19,34) og det "enstemmig". Tenk hvilken suggesiv makt! Og tenk hvilke forførende krefter som får makt over en slik folkemengde. Det er skremmende. Det minner mye om nazistenes folkemøter før og under 2.verdenskrig, og nåtidens massemøter i Nord-Korea hvor mennesker lyder blindt en demonisk makt. 

Den onde omtales jo av Peter som "en brølende løve": "Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen..." (1.Pet 5,8-9a)

Apg 19,35 viser hvilket demonisk feste "himmeldronningen" Artemis (Diana) utgjorde i Efesos. Byskriveren omtaler henne på denne måten: "efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og hennes bilde, som er falt ned fra himmelen..." 

Som jeg allerede har nevnt tidligere i denne artikkelserien så hadde Efesos et stort Artemis-tempel, og folk valfartet hit fra fjern og nær. Dette var det synlige. Men også i den usynlige verden var Efesos en tempelvokter. Det var i denne byen, i dette geografiske området, at Artemis var en territoral åndsmakt.  Jeg har gitt eksempler på slike territoriale åndsmakter fra Daniels bok tidligere i denne artikkelserien. Slike territoriale åndskreftene finnes også i dag. De må avdekkes gjennom bønn. De holder hele landområder i sin maktsfære. Gjennom historien kan vi se hvordan en 'morderånd' har holdt enkelte områder i sin makt i årtier. 

Artemis-tempelet lå to kilometer utenfor Efesos' bykjerne. Det var et arkitektonisk mesterverk som tok pusten fra de besøkende. Tempelet målte 115 ganger 55 meter og hadde 98 søyler i doble rekker, alle over 17 meter høye. Artemis-tempelet var fire ganger så stort som Athens Partenon og var utsmukket av datidens fremste kunstnere og skulptører. Fra hele den kjente verden kom pilegrimer og turister for å se dette fantastiske byggverket. Tilstrømningen til dette okkulte tempelet bidro i betydelig grad til den økonomiske velstanden i Efesos, og enorme pengesummer skal ha blitt oppbevart der. I det hele tatt levde reloigion og handel i en mektig symbiose i Efesos. Det ble sagt at Artemis-tempelet var den største banken i Asia.

Det er interessant å merke seg koblingen mellom mørkets makt og penger. 

Sølvsmeden Demetrius og byens kunsthåndverkere hadde en betydelig inntekt ved å lage amuletter og religiøse fetisjer av Artemis og selge dem. Djevelen er jo 'denne verdens fyrste' og mye av ondskapens hanns styres jo gjennom penger. Det er ikke for ingenting at Jesus snakket om Mammon som en avgud: "Ingen kan tjene to herrer. For enten vilhan hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon." (Matt 6,24)

Så svart/hvitt er Jesus! 

Men evangelieforkynnelsen brøt de demoniske festningsverkene over Efesos! Etter at Apostlenes gjerninger ble skrevet, kommer andre akt i dramaet om Efesos. Noen år etter at Paulus hadde forlatt byen, slo apostelen Johannes seg ned i Efesos. Ifølge historikeren Ramsay MacMullen gikk Johannes, i motsetning til Paulus, inn i det berømte Artemis-tempelet for å drive åndelig krigføring. I tempelet ba han denne bønnen: 'Å, Gud...i hvis navn enhver avgud tar flukten og hver demon og hver uren makt, la nå den demonen som er her, ta flukten i ditt navn!' ( Ramsay MacMullen: Christianizing the Roman Empire, 1984, side 112 )

Hva skjedde så? Historien forteller at da Johannes tok autoritet over Artemis, sprakk hennes alter i biter og halve tempelet segnet sammen. Det skjedde altså et tronskifte i Efesos. 50 år etter at Johannes hadde gått inn i tempelet og brutt denne åndsmakten var det ingen som snakket mer om Artemis.

slutt.

Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 9

 Det jeg nå skal fortelle skjedde for lenge siden. Under Jesusvekkelsen på 1970-tallet. I Trefoldighetskirken i Oslo. Det var Gospel Night og kirken var fylt til randen av mennesker. Presten Leif Salomonsen hadde holdt appell. Da står en ung mann frem. Han avlegger sitt vitnesbyrd. Det gjør et så sterkt inntrykk at jeg husker deler av det drøyt 40 år etterpå. Den unge mannen forteller om et radikalt møte med Jesus som fikk store konsekvenser for hans liv. Han måtte ta et oppgjør med sin fortid. Det resulterte i et bål på gårdsplassen hjemme hvor han brant opp alle sine okkulte bøker og gjenstander og demoniske fetisjer. Først da ble han fri. Det han brant opp den gangen var verdt mye penger. En formue for den unge mannen. Om det var verdt det? Absolutt. Han hadde vært bundet til noe ondt. Nå var han fri. Jeg skulle etter hvert bli kjent med denne mannen, og vet at hans sterke vitnesbyrd holdt i alle år som fulgte.

Kanskje var det slik det skjedde i Efesos også: "Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger." (Apg 19,19)

En svimlende sum penger! Beløpet tilsvarer 50.000 dagslønner! 

Evangelieforkynelse i ånd og kraft gir resultater! "Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med." (v.18)

Lys og mørke kan ikke kombineres. Den Hellige Ånd sørger for å avdekke mørkets gjerninger, og peker på synd, og da kommer syndserkjennnelsen og deretter syndsbekjennelsen.  Den  Hellige Ånd overbeviser om synd, sa Jesus: "Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd ..." (Joh 16,8) La oss merke oss dette: Det er ÅNDEN sm OVERBEVISER om synd, ikke mennesker. Ekte syndserkjennelse kommer gjennom syndenød. 

Vi ser dette tydelig i forbindelse med Peters pinsepreken: "Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre?" Den eneste som kan forårsake et slikt 'stikk' i hjertet er Den Hellige Ånd. Den naturlige og eneste rette konsekvensen av et slikt hjertestikk er det som Peter sier i det neste verset: 'Omvend dere!" (Apg 2,37-38a) Det vil se: bekjenne deres synder, og snu dere helt rundt og gå en annen vei. 

Med tanke på det som virkelig skjedde i Efesos denne dagen er det veldig interessant at det er til den kristne forsamlingen i denne byen at apostelen Paulus skriver disse ordee: "Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! For det slike mennesker driver med i det skjulte, er det en skam bare å tale om. Men når alt dette blir refset, blir det avslørt av lyset. For alt som blir åpenbaret, er lys. Derfor sier Skriften: Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg." (Ef 5,11-14)

Mørkets gjerninger, alle forbindelser med det okkulte, må avdekkes. Det er ikke mulig å kombinere kristen tro og det okkulte. Dette er utfodrende forkynnelse i en tid med religionssynkretisme, New Age  og annet so er så opp i dagen og så akseptert som i vår tid. Nysgjerrigheten når det gjelder det alternative er stor. Utydeligheten er også stor i kristne sammenhenger. 

Det er tydelig at forkynnelsen i Efesos ikke var vinglete, men klar. Folk ble stilt på valg. De måtte velge enten det ene eller det andre: enten Kristus eller mørket. De som ser Kristus - Lyset - vil uten tvil velge Kristus. Det er bare Ham som kan sette fri fra mørket.

fortsettes

Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 5

Ved håndspåleggelse, i umiddelbar tilknytning til dåpen, ble Den Hellige Ånds gave formidlet til de 12 tidligere disiplene av døperen Johannes: "Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem og talte med tunger og profetiske ord." (Apg 19,5-6) Det er de samme erfaringene med Den Hellige Ånd de hadde gjort seg i Jerusalem på pinsedagen, som de gjør seg i Efesos. 

Hva holdt apostelen Paulus på med de tre årene han oppholdt seg i Efesos? Blar vi oss frem til kapittel 20 i Apostlenes gjerninger ser vi at han sørget for sitt eget og hans apostoliske teams opphold gjennom 2det disse hendene arbeidet for." (v.34) Selv om Paulus i et av sine brev sa at "arbeideren er sin lønn verd" ville han ikke ligge noen til byrde, derfor arbeidet han som teltmaker ved siden av hans tjeneste som apostel. "På allle møter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta." (v.35) 

Paulus hadde etterlatt seg Akvilas og Priskilla i Efesos under det ukeslange besøket på reisen fra Korint til Jerusalem (se Apg 18,18), og det er rimelig at han arbeidet sammen med de i det jødiske kvartalet i byen, siden de også var teltmakere. 

Det fantes en stor jødisk koloni i Efesos, en av de største utenfor Jerusalem. Byens jødiske koloni hadde allerede på 200 tallet før Kristus en synagoge der, og den jødiske historikeren Josefus skriver at jødene i Efesos hadde både borgerrettigheter, fri religionsutøvelse og eiendomsrett. Og det er blant byens jøder apostelen Paulus starter opp sin evangeliske virksomhet. 

Det skjer i synagogen. Lukas forteller oss at Paulus "talte frimodig" (Apg 19,8). Slik holdt han på i "tre måneder". Dette skjedde på de måten at Paulus "førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til" (v.8). Det er også en evangeliseringsmetode! Den gode samtalen. Ikke diskusjonen, men samtalen. Ikke konfrontasjonen, men dialogen. Og det ga resultater! En gruppe mennesker kom til tro: "... skilte disiplene fra dem..." (v.9) Men ikke alle ville tro: "Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien så mengden hørte på." (v.9)

Men så skjedde det uunngåelige, dialog og samtaler til tross, korset blir et anstøt! "... men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap." (1.Kor 1,23)

I Korint hadde det blitt problemer fordi Paulus hadde vitnet for jødene at Jesus er Messias (18,5). Her i Efesos skar det seg fordi Paulus talte om Guds rike. 

Men før tre måneder var gått, hadde Paulus vunnet seg en kjerne av nyomvendt, og Lukas forteller oss at "han skilte disiplene fra dem." (v.9) Dette er det viktig at vi får med oss! Kristi forsamling på jord består av mennesker som er 'skilt ut'. Det er dette som skiller dem ut fra verden forøvrig. 

I mai 1939 holder den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee en dåpspreken i London. Han kaller den 'En verden under vann'. Til de som skulle døpes denne dagen, sa Watchman Nee blant annet:

"Så når de troende i dag døpes, går de billedlig talt gjennom vannet, på samme måte som Noah kom gjennom vannet ved å være i arken. Denne ferden gjennom vannet betegner deres flukt fra verden, deres utgang av drt system som, sammen med sin fyrste, er under Guds dom. La meg få si en ting, spesielt til dere som blir døpt i dag. Husk på at dere er ikke de eneste som befinner dere i vannet. Når du stiger ned i vannet, går en hel verden ned med deg. Når du kommer opp igjen, kommer du opp i Kristus, i arken som red på bølgene, men din verden blir værende der nede. For deg er denne verden nå under vann, druknet, på samme måte som Noahs. Den er drept i og med Kristi død, og den skal aldri mer våkne til liv. Ved dåpen slår du dette fast: 'Herre, den gamle verden legger jeg bak meg. Jeg er for alltid adskilt fra den, takket være ditt kors.' Vi kan alyså, billedlig talt, si at når vi går ned i vannet, så kuttes forbindelsen med den gamle verden over, og det for alltid. Det er bare du som kommer opp av vannet igjen. For deg er det en overgang inn i en annen verden, du går inn i en verden som kjennetegnes ved nytt, guddommelig liv..." (Watchman  Nee: Elsk ikke verden. Logos forlag 1973, side 36-37)

Så radikal er dåpen og det nye livet i Gud. Den som er døpt er skilt ut fra verden.

fortsettes

Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 3

Avguden vi stifter bekjentskap med i Apg 19, er Diana eller Artemis. Diana er det latinske navnet på den greske gudinnen Artemis. 'Hun var  den frie naturens gudinne, som holdt til i fjell og skog, i lunder og på grønne enger. Hun var også den menneskelige fruktbarhetens gudinne og ungdommens, fremfor alt ungpikenes beskytter. Hun ble fremstilt som en kysk  jomfru. Fordi hun var en naturgudinne, kunne greske kolonister Lille-Asia identifisere henne med enkelte gudinner i Lille-Asia... Mest kjent er Artemis i Efesos. Bildet av henne er en stiv skikkelse med mange kvinnebryst, og underkroppen innsvøpt i alle slags dyrefigurer. Hennes tempel var vidt berømt... Spesielt ved gudinnens store høytider hver vår strømmet det store folkemengder til.' (David Hedegård/Appeli Saarisalo: Bibelsk oppslagsbok. Lunde forlag, side 174-175)

Artemis-dyrkelsen hadde et sterkt åndelig feste i Efesos, og det første til en kraftig konfrontasjon i åndeverdenen når apostelen Paulus forkynte De gode nyhetene om Guds rike der. Som det alltid gjør der Guds rike forkynnes. 

Artemis var en slik territoral åndsmakt som vi leste om i Daniels bok. Hun var en åndsfyrste slik fyrsten over Persia og fyrsten over Hellas. Enkelte historikere mener at hun var den mest tilbedte avguden i hele det romerske riket på denne tiden. Hennes tempel i Efesos var et av De syv underverker fra den gamle verden. Ofringer ble gjort til denne demoniske åndsmakten hele året igjennom. Hennes etterfølgere kalte henne 'fantastisk', 'store gudinne', 'himmeldronningen', 'frelser'. Helt frem til Paulus dukket opp gikk det veldig bra for de som tjente penger på Artemis-dyrkelsen. 

Men da konfrontasjonen med mørkets rike fant sted startet forvirringen. De onde åndene som sto under hennes komando, ble drevet ut av mennesker i Efesos som hadde vært undertrykt av dem i årevis. Magikerne eller trollmennene, sannsynligvis blant hennes elitetropper, forrådte mørkets rike i mengder, og ble borgere av det Riket som Paulus forkynte. Artemis hadde aldri sett noe lignende før! Hennes armeer hadde lagt på flukt! Makten hun hadde hatt over Efesos i århundrer var brutt. 

Makten Artemis hadde hatt hadde blitt nøytralisert så mye av forkynnelsen av Guds rike at vanlige mennesker hadde begynt å legge merke til det. De sluttet å tilbe henne og sluttet å kjøpe fetisjene aom sølvsmedene laget av henne. 

Artemis eller Diana er åndsfyrster som har spesielle geografiske ansvarsområder. De er en del av hierarkiet til mørkets rike, hvor den fremste av dem alle er Djevelen. Det er sammenhenger her som må avdekkes. Et annet navn for Diana eller Aretemis er 'Himmeldronningen' eller 'Astarte'. Hvem er denne 'himmeldronningen'? Hun er beskrevet av profeten Jeremia. Det skjer i en sammenheng hvor Gud forteller at Hans etterkommerre ikke skal be for: "Og du, du skal ikke be for dette folket og ikke frembære klage og bønn for det og ikke trenge deg inn på meg, for jeg hører ikke." (Jer 7,16) Er ikke dette oppsiktsvekkende? Guds vrede er tent mot folket på grunn av deres forhold til Himmeldronningen:: "Barna sanker ved, fedrene tenner opp ild. kvinnene elter deig for å lage kaker til himmelens dronning. De utøser drikkoffer for andre guder, for å vekke min vrede." (v.18)

I en fotnote i Bibelen jeg bruker står det: 'himmeldronningen' - fruktbarhetsgudinnen Isjtar. 

Artemis, Diana, Astarte og Isjtar er den samme åndsmakten. Dette er demoniske fyrster og krefter som er reelle. 

Her var altså hele familier - menn, kvinner og barn - involvert i tilbedelsen av en uren territorial åndsmakt. Herren legger ikke skjul på at derre 'vekker hans vrede'. 

I Jeremia kapittel 44 får vi en lengre forklaring på hva 'himmeldronningen' representerer: "... men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn. Vi vil brenne røkelse for Himmeldronningen og utøse drikkoffer for henne, slik som vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger i Judas byer og på Jerusalems gater. Da ble vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss." 

Dette viser med all tydelighet frafallet og utroskapen i folket, som ved å tilbe Himmeldronningen hadde forlatt Herren og gitt sine liv i de onde ånders makt. Demonene lovet på sin side beskyttelse. Men til hvilken pris? Det vekket Guds vrede.

Himmeldronningen er en del av det åndsmakten som Den Store Horen - elller Skjøgen - representerer i endens tid. Det er 'hun som sittter over de mange vann" (Åp 17,1). Hva eller hvem representerer disse 'mange vann'? Johannes får en forklaring på det: "De vann som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og nasjoner og tungemål." (v.15) Her ser vi hvordan territoriale åndsmakter har innflytelse over folkene. Det er en årsak til at det er så vanskellig å nå enkelte folkeslag med evangeliet. Dette er åndsmakter som forblinder mennesker og holder dem nede i mørke.

Efesos var et sted for en slik territorial åndsmakt.

fortsettes 

Billedtekst: Avguden Artemis. Foto: Wikiwand/Wikipedia.