Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 5

Ved håndspåleggelse, i umiddelbar tilknytning til dåpen, ble Den Hellige Ånds gave formidlet til de 12 tidligere disiplene av døperen Johannes: "Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem og talte med tunger og profetiske ord." (Apg 19,5-6) Det er de samme erfaringene med Den Hellige Ånd de hadde gjort seg i Jerusalem på pinsedagen, som de gjør seg i Efesos. 

Hva holdt apostelen Paulus på med de tre årene han oppholdt seg i Efesos? Blar vi oss frem til kapittel 20 i Apostlenes gjerninger ser vi at han sørget for sitt eget og hans apostoliske teams opphold gjennom 2det disse hendene arbeidet for." (v.34) Selv om Paulus i et av sine brev sa at "arbeideren er sin lønn verd" ville han ikke ligge noen til byrde, derfor arbeidet han som teltmaker ved siden av hans tjeneste som apostel. "På allle møter har jeg vist dere at slik bør vi arbeide, så vi kan ta oss av de svake. For vi minnes de ord Herren Jesus selv sa: Det er saligere å gi enn å ta." (v.35) 

Paulus hadde etterlatt seg Akvilas og Priskilla i Efesos under det ukeslange besøket på reisen fra Korint til Jerusalem (se Apg 18,18), og det er rimelig at han arbeidet sammen med de i det jødiske kvartalet i byen, siden de også var teltmakere. 

Det fantes en stor jødisk koloni i Efesos, en av de største utenfor Jerusalem. Byens jødiske koloni hadde allerede på 200 tallet før Kristus en synagoge der, og den jødiske historikeren Josefus skriver at jødene i Efesos hadde både borgerrettigheter, fri religionsutøvelse og eiendomsrett. Og det er blant byens jøder apostelen Paulus starter opp sin evangeliske virksomhet. 

Det skjer i synagogen. Lukas forteller oss at Paulus "talte frimodig" (Apg 19,8). Slik holdt han på i "tre måneder". Dette skjedde på de måten at Paulus "førte samtaler med dem og overbeviste dem om det som hører Guds rike til" (v.8). Det er også en evangeliseringsmetode! Den gode samtalen. Ikke diskusjonen, men samtalen. Ikke konfrontasjonen, men dialogen. Og det ga resultater! En gruppe mennesker kom til tro: "... skilte disiplene fra dem..." (v.9) Men ikke alle ville tro: "Men noen forherdet seg og ville ikke tro. De talte ille om Veien så mengden hørte på." (v.9)

Men så skjedde det uunngåelige, dialog og samtaler til tross, korset blir et anstøt! "... men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap." (1.Kor 1,23)

I Korint hadde det blitt problemer fordi Paulus hadde vitnet for jødene at Jesus er Messias (18,5). Her i Efesos skar det seg fordi Paulus talte om Guds rike. 

Men før tre måneder var gått, hadde Paulus vunnet seg en kjerne av nyomvendt, og Lukas forteller oss at "han skilte disiplene fra dem." (v.9) Dette er det viktig at vi får med oss! Kristi forsamling på jord består av mennesker som er 'skilt ut'. Det er dette som skiller dem ut fra verden forøvrig. 

I mai 1939 holder den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee en dåpspreken i London. Han kaller den 'En verden under vann'. Til de som skulle døpes denne dagen, sa Watchman Nee blant annet:

"Så når de troende i dag døpes, går de billedlig talt gjennom vannet, på samme måte som Noah kom gjennom vannet ved å være i arken. Denne ferden gjennom vannet betegner deres flukt fra verden, deres utgang av drt system som, sammen med sin fyrste, er under Guds dom. La meg få si en ting, spesielt til dere som blir døpt i dag. Husk på at dere er ikke de eneste som befinner dere i vannet. Når du stiger ned i vannet, går en hel verden ned med deg. Når du kommer opp igjen, kommer du opp i Kristus, i arken som red på bølgene, men din verden blir værende der nede. For deg er denne verden nå under vann, druknet, på samme måte som Noahs. Den er drept i og med Kristi død, og den skal aldri mer våkne til liv. Ved dåpen slår du dette fast: 'Herre, den gamle verden legger jeg bak meg. Jeg er for alltid adskilt fra den, takket være ditt kors.' Vi kan alyså, billedlig talt, si at når vi går ned i vannet, så kuttes forbindelsen med den gamle verden over, og det for alltid. Det er bare du som kommer opp av vannet igjen. For deg er det en overgang inn i en annen verden, du går inn i en verden som kjennetegnes ved nytt, guddommelig liv..." (Watchman  Nee: Elsk ikke verden. Logos forlag 1973, side 36-37)

Så radikal er dåpen og det nye livet i Gud. Den som er døpt er skilt ut fra verden.

fortsettes

Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 4

Hvem grunnla menigheten i Efesos? Kunne det ha vært ekteparet Priskilla og Akvilas? Vi vet ikke, men når apostelen Paulus kommer til Efesos, antagelig i år 53, er de første såkornene allerede sådd og har begynt å spire. I forbindelse med den første reisen til Asia ble det et første, ukelangt besøk til Efesos. Paulus reiste da sammen med teltmakerne Priskilla og Akvilas tyder det på at han etterlot dette ekeparet der, fordi Apg 18,21 forteller at da Paulus dro fra Efesos drar han derfra alene. Fra Efesos drar han videre til Cæsarea. Der fantes det allerede en kristen forsamling: "Etter å ha kommet til Cæsarea, så gikk han opp og hilste på menigheten." (v.22)

Ekteparet Priskilla og Akvilas hadde ikke vært lenge i Efesos før de gjør en gledelig oppdagelse! Det var allerede noen i Efesos som trodde på Jesus. Dette var disipler av døperen Johannes. En av hans disipler ved navn Apollos, 'født i Aleksandria, kom til Efesos'. (Apg 18,24) Det står om ham at han var 'en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene'. Ekteparet Akvilas og Priskilla 'bad ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham' (Apg 18,26) At det allerede var den spede begynnelsen til en kristen forsamling i Efesos på dette tidspunktet, får vi i vers 27: "Da han ville dra videre til Akaia, oppmuntret brødrene ham til det. De skrev til disiplene der om å ta vel imot ham." 

"Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesos." (Apg 19,1) der skulle han bli i tre år. Når Paulus ankommer denne metropolen i Det romerske riket 'fant han noen disipler'. Disse hadde nettopp begynt sin vandring med  Jesus. Kanskje de var vunnet gjennom virksomheten til Apollos? "For med stor kraft gjendrev han jødene offentlig,idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias." (Apg 18,28)

Det første Paulus spør dem om er: "Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen?" Dette var viktig for Paulus! Det er da han får lite at de ikke har hørt om noen Hellig Ånd. Deres tro var altså svært begrenset. Ikke så underlig. De var nye i troen, og undervisningen de hadde fått vvar mangelfull, Derfor spør Paulus ordrett: "hva ble dere da nedsenket i?" Det er det som på norsk oversettes slik: "Hva ble dere da døpt med?" (v.3) Ordet 'dåp' kommer nemlig av det greske ordet 'baptizein' som betyr 'å senke ned' eller 'dyppe ned'. 

Vanndåpen og åndsmeddelelsen hører altså sammen. Dette kommer tydelig frem i Peters pinsepreken, hvor han sier: "Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndernes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave." (Apg 2,38) Vi ser denne sammenkoblingen mellom dåpen i vann og Den Hellige Ånd meddelelse, bare i omvendt rekkefølge i historien om den romerske offiseren Kornelius og hans hus: 

"Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? Og han ba at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn." (Agj 11,44-48)

Det er ikke så merkelig at Paulus spurte om dåpen. Den er jo så sentral i den kristne tro. Han forusetter at de disse disiplene var blitt døpt til Kristus i Faderens, Sønnen og Den Hellige Ånds navn. Når han derfor innser at de ikke er døpt med en kristen dåp, lar han dem døpe med det samme. Johannesdåpen og den kristne dåp er riktignok opptagelig lik den kristne dåpen. Begge skjer ved at kroppen senkes ned i vann, men de er vestentlig forskjellige. Mens Johannesdåpen er en omvendelsesdåp, jfr Apg 19,4, så er den kristne dåp en dåp til Kristi død: "Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt tilKristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv." (Rom 6,4-5)

Målet med dåpen i vann er Åndens fylde, derfor er dåpen i vann nært knyttet til Den Hellige Ånds meddelelse.

fortsettes

Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 2

Efesos var den tredje eller fjerde største byen byen i Det romerske riket, etter Rom, Alexandria og muligens Antiokia i Syria. Det er anslått at byen hadde mer enn en kvart million innbyggere. På den tiden apostelen Paulus virket var Efesos en blomstrende havneby på Lille-Asias vestbyst ved elen Kaystros og kunne bare sammenlignes med Korint som handelsby. Byen lå i landsskapet Jonia, og var sete for stattholderen i den romerske provinsen Asia. Byens gode havn og beliggenhet langs den store allfarveien fra Rom til Orienten gjorde den til en av de rikeste og mest betydelige byene i Det romerske riket. Den var et hovedsete for kunsten og et viktig religiøst og okkult sentrum. Her ble nemlig Lille-Asias Artemis eller Diana dyrket. Artemistempelet var viden kjent. Keiserdyrkelsen spilte også en viktig rolle i denne byen. Jeg skal komme tilbake til denne okkule Diana-dyrkelsen.

Efesos var også sete for kunnskap. Her fantex skoler og akademier. Og bibliotek. Byen var også kjent for sitt store amfiteater (se bildet i første artikkel). Det hadde plass til 25.000 tilskuere og scenen var kontruert slik at selv de som satt på de bakerste rekkene kunne høre hva skuespillerne sa fra scenen.

Det er ikke overraskende at Efesos, med sin handel og sine templer med en kontinuerlig kilde til rikdom, var berømt for sitt lukseriøse og overdårlige levesett; heller ikke er det overraskemnde at byen var vel kjent for sitt utsvevende liv. Handelsvirksomheten førte sammen mennesker fra mange nasjonaliteter noe som ikke er uvanlig for en havneby. Men det var først og fremst avgudsdyrekelsen av Artemis eller Diana som dro mennesker til byen. Artemisdyrkelsen førte også med seg prostitusjon. 

'Av alle gresk-romerske byer var Efesos .... den som var mest åpen for magikere, trollmenn og sjarlataner av alle avskyggninger,' skriver Bruce Metzgwer i St.Paul and the Magicians.

Men det mest betydningsfulle med Efesos var at Gud i denne byen reiste opp et vitnesbyrd om seg selv, som var rent og uberørt av degenerasjonen i omgivelsene. Den ble et lys i beksvart mørke. Om dette vitnesbyrdet, om den kristne forsamlingen i Efesos, heter det i Åp 2,2.3:

"Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvet dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du har ikke gåttt trett."

Til forsamlingen i Efesos var materialismen og synden i byen et vekkerop til å leve et hellig liv. Oposisjonmen de merket fra samfunnet rundt dem betydde at de satte sin lit til Herren, og det lærte dem hva åndelig kriføring betyr. Det er ikke tilfeldig at det er til menigheten i Efesos Paulus skriver om den åndelige striden, at den ikke er mot mennesker, men mot åndskrefter i himmelrommet og det er til denne forsamlingen han skriver om den åndelige rustningen.

Vi skal i neste artikkel se nærmere på Artemis/Diana-dyrkelsen, men vil allerede nå slå fast at en del av denne avgudsdyrkelsen handlet om å lage og selge religiøse fetisjer. Lukas beskriver dette slik: "For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, laget Artemis-templer av sølv og hjalp kunsthåndverkerne til en ikke liten inntekt." (Apg 19,24) Efesos var kjent som den fremste fetisjfabrikken i hele det romerske riket. Blant annet laget de 'de efesiske bokstaver'. Den anerkjente bbelforskeren og bibellæreren F.F Bruce beskriver dette slik:

'Uttrykket efesiske bokstaver ble i alminnelighet brukt  i antikken for skrifter som inneholdt trylleformularer ... de skulle plasseres i små sylindre eller medaljonger som man bar om halsen eller ellers på kroppen.' (F.F Bruce: Paul - the Apostle, 1977, side 291)

Amuletter og medaljonger knyttet til avguder er slett ikke uskyldige ting. De er uttrykk for åndelige realiteter. Det viser konfrontasjonen mellom lys og mørke i Efesos og vi kommer tilbake til det.

Det er inn i dette åndelige mørket apostelen Paulus og hans apostoliske team forkynner evangeliet.

fortsettes

Billedtekst: Biblioteket i Efesos. Foto: Pixabay

Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 1

Det var i byen Efesos at Paulus og hans apostoliske team skulle stifte bekjentskap med demoniske åndskrefter av en karakter de ikke hadde stiftet bekjentskap med tidligere. Mørkets fyrste hadde et kraftig åndelig feste i den byen. Men det var i denne byen at en kristen forsamling skulle grunnlegges som skulle få stor betydning for hele Lille-Asia. Historien om grunnleggelsen av menigheten i Efesos har mye å lære oss også i dag. Vi skal i noen dager fremoover se nærmere på Apostlenes gjerninger kapittel 19:

Egentlig starter den spennende historien om grunnleggelsen av menigheten i Efesos allerede i kapittel 16. Det skjer under Paulus' andre misjonsreise. Målet var intet mindre enn å evangelisere Asia! Da skjer det noe forunderlig. Tiden var ikke inne! I Apg 16,6 leser vi at apostelen Paulus, profeten Silas og den unge medarbeideren Timoteus ble 'hindret av Den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia'. Intensjonen var det ikke noe galt med. Det er aldri feil å forkynne De gode nyhetene. Det var problem med timingen. De var ikke i Guds ledelse. Gud stengte veien for dem. Vi må bare stole på den allvitende og allmektige Guds visdom, selv om det i våre øyne virker underlig. 

Kunne denne hindringen hva sin årsak i at apostelen Paulus ikke var rede til å bli konfrontert med og kjempe mot de formidable åndsmaktene i Efesos? Den gangen hadde han ikke gjort seg de erfaringene som han skaffet seg etter hvert: Opplevelsen med spådomsånden i Filippi og hans personlige erfaring med et tilsynelatende ugjennomtrengelig åndellig mørke som lå over byen Hellas. 

Det er nok Gud som i sin uendelige visdom legger hindringer i veien for oss når vi er i ferd med å forstrekke oss åndelig. Vi er viktig å merke seg at det ikke var den onde som hindret Paulus og hans team. Det var Den Hellige Ånd! Det gjelder å være årvåken og kjenne Guds tid. Menneskelig sett kan alt virke rett og helt opplagt, men det behøver ikke å være Guds plan. 

"Alle en manns veier er rene i hans egne øyne, men Herren veier åndene." (Ord 16,2) 

Bibelen lærer oss at det finnes territoriale åndsmakter. Åndelige fyrster som har spesielle geografiske landområder de har spesielt ansvar for. Vi ser et godt eksempel på dette i Daniels bok. Der avdekker en engel for profeten Daniel, at engelen har kommet ham til unnsetning som svar på Daniels inderlige bønner, men at det har kommet hindringer i veien, selv for en av Guds mektige engler:: "Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for sin Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste stod imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia." (Dan 10,12-13)

Her merker vi oss følgende:

1. De fyrstene og kongene det her er snakk om er åndelige skikkelserr og makter. Deres rang beskrives. Dette er ikke bare onde ånder, men det er fyrster og konger. Merk deg flertallsformen. Den onde har et hierarki av åndskrefter som er underlagt ham. Dette er de falne englene som i sin tid gjorde opprør mot Gud. 

2. Engelen som ble sendt var ikke sterk nok til å bekjempe Perserrikets fyrste, men måtte ha assistanse av 'Mikal, en av de fremste fyrstene'. Guds englehær har også et hierarki. Mikael er en av Guds englefyrster, mektig i rang og styrke.

3.Den åndelige kampen var hard. Perserrikets fyrste og Guds engel kjempet i 21 dager før englefyrsten Mikael kom.

Guds ord forteller oss at dette er realiteter, selv om enkelte, også mennesker som kaller seg kristne, syntes dette er naivt og ler av det hele:

"For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondsskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

Det var ikke bare Perserriket som hadde en slik åndelig fyrste, men også Hellas, jfr Dan 10,19.

fortsettes

Billedtekst: Amfiteateret i Efesos. Foto: Pixabay

I dag kjemper vi

Et stort opprør utfolder seg foran øynene våre. Bibelske standarder latterliggjøres og byttes ut; perversitet flytter selve midtpumktet. Det er den nye normalen.

Men det er mens 'jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren' (Salme 2,2) at Faderen sier til sin Sønn: 'Begjær av meg, og jeg vil gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie.'

Derfor, til tross for at helvete rykker fram, så ber vi denne dagen til Gud for våre nasjoner! Ja, vi ber i tro, for Gud selv har gitt oss dette løftet: 'Jordens ender skal høre Kristus til,' jfr.Salme 2,8.

- Francis Frangipane i boken: This Day We Fight. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)