De bøhmiske brødre - radikale etterfølgere av Jesus, del 4

Jon Amos Comenius (bildet) er uløselig knyttet til De bøhmiske brødre og moravianerne. Han ble født inn i den moravianske vekkelsen i 1592, og der ble han tidlig berørt av kjærligheten til Jesus som kjennetegnet denne vekkelsen.

Nå hatet Jon Amos Comenius skolen, han led under onde og hensynsløse lærere. Han kom senere i livet til å kalle disse skoleårene for 'sinnets slaktehus'. Men dette til tross klarte han å holde ut til han var i stand til å komme inn på det Calvinistiske i Herborn.

Som en slags skjebnens ironi utdanner Comenius seg til lærer! Og i 1614 begynte han som lærer på en moraviansk skole i Prerau. Det var her han skulle introdusere de nye undervisningsmetodene som han er kjent for, og som skulle forandre en hel verdens måte å tenke skole og undervisning på. Drivkraften bak det hele var troen på at fordi alle ting ble skapt gjennom Kristus og for Ham, kunne Kristus bli sett i alt. Comenius hevdet at all sann kunnskap ville åpenbare Kristi herlighet, og han erklærte at 'naturen er Guds andre bok'. Et kjerneord for Jon Amos Comenius var Kol 1,16:

'For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham'.

I 1618 ble Comenius pastor fo en moraviansk forsamling i Fulneck, en stilling som også innebar at han fikk ansvaret for skolen der. Snart ble denne skolen kjent over hele Moravia. Det var også på denne tiden han begynte å skrive.

Men mørke skyer begynte å samle seg over Europa, og disse kom radikalt til å forandre retningen på livet til Jon Amos Comenius. I 1620 seiret katolikkene ved slaget om Hvitfjellene og Moravia ble offisielt romersk-katolsk. Comenius fikk beskjed om at han fortsatt kunne beholde skolen. Men det var knyttet en betingelse til dette som Comenius ikke kunne godta. Han måtte forlate sine moravianske overbevisninger. Dermed ble han nektet adgang til skolen, og mistet ikke bare sin stilling, men også sitt svært dyrebare bibliotek og alle sine arbeider.

Mord, vold og sult reduserte befolkningen i Moravia fra tre millioner til en million. Comenius mistet sin kone og deres eneste barn.

Den store tragedien drev Comenius i Frelserens favn. Han forstod mer hvilket enormt offer Faderen hadde vist ved å gi sin Sønn for verdens synd. Og Comenius visste at var det noe verden trengte, så var det å få del i åpenbaringen om Guds kjærlighet til menneskeheten. Han bestemte seg for å bruke resten av sitt liv til å åpenbare Ham.

(fortsettes)

De bøhmiske brødre - radikale etterfølgere av Jesus, del 3

I 1467 bestemte De bøhmiske brødrene seg for å etablere en apostolisk styringsmodell. De opplevde vekst, til tross for forfølgelse. Gjennom loddtrekning valgte de tre pastorer. De tre som ble prester var Matěj sønn av en bonde, Eliáš en møller og Tůma Přeloučský en skredder som kunne latin. Matěj, som kun var 24 år ble på grunn av sin gode moralske vandel valgt til biskop. Etter valget av ledere, som skjedde i Lhotka, ble sannsynligvis alle medlemmene av De bøhmiske brødrene døpt. Årsaken til dette var at de ikke aksepterte at romersk-katolske prester skulle forvalte sakramentene.

Etter hvert skulle det bli brytninger blant brødrene. Lukáš Pražský sluttet seg til Brødrene, og ble involvert i organiseringen av dem. I 1494 overtok en gruppe under ledelse av Lukáš Pražský mer eller mindre ledelsen av De bøhmiske brødrene. Han var født i 1460 og ble etter hvert kjent for sine skrifter - om blant annet nattverden, og forsvar av Den Hellige Skrift. Lukáš Pražský eller Lukas fra Praha på norsk, ble en viktig person for utviklingen av De bøhmiske brødrene. Det regnes også som Lukáš' fortjeneste at De bøhmiske brødre oppgav sin negative holdning til verdslig utdannelse, noe som førte til at flere høyt utdannede personer ble medlem av broderskapet.

Brytningene førte til Lukas fra Praha ble valgt til biskop i år 1500, og 18 år senere ble han leder av presbyterne (eldste) i brødreskapet. Han døde 11.desember i 1528 i Mlada Boleslav (bildet) i Tsjekkia.

Martin Luther

Til tross for mange forsøk på å få lokket De bøhmiske brødrene tilbake til Den romersk-katolske kirken, lykkes ikke dette. Martin Luther forsøkte også å få dem over på sin side, men heller ikke han lykkes med det. Men etter at Lukáš Pražský døde mistet De bøhmiske brødrene sin særegne karakter, og nærmet seg mer og mer lutheranerne. Martin Luther skrev faktisk et forord til De bøhmiske brødrenes bekjennelse fra 1535.

På grunn av nye forfølgelser måtte de emigrere til Polen og til Hertungdømmet Preussen. Under trevdeårskrigen ble de nesten fullstendig utslettet, og måtte møtes i djupeste hemmelighet.

I neste artikkel skal vi se nærmere på Jon Amos Comenius, som ble en viktig skikkelse i det vi kan kalle den moravianske vekkelsen.

(fortsettes)

De bøhmiske brødre - radikale etterfølgere av Jesus, del 2

Petr Chelčický var fascinert av eiendomsfellesskapet som ble praktisert i urkirken. Han lærte at det måtte være absolutt likhet i menigheten. Der skulle det ikke være noen fattige eller rike, og årsaken til det lå i at man oppgav all eiendom og status. Dette var svært radikale toner den gang - som nå. Men Petr Chelčický holdt fast ved at denne var vanlig praksis i urkirken. Han gikk så langt at han mente kun fattige kunne være kristne.

Petr Chelčický var også tilhenger av en streng menighetstukt. Han mente at onde mennesker skulle støtes ut av menigheten. Det var gjennom å elske mennesker og se på dem som sin neste, at man ville vinne dem for Guds rike. Han fastholdt at alle typer av tvang var av det onde, og at kristne ikke skulle delta i politiske maktkamper. I boken: Om det tredelte samfunn kritiserer Chelčický adelskapet, presteskapet og middelklassen. I den beskriver ham hvordan de undertrykker vanlige folk og behandler dem "som om de var dyr". Han mest omfattende verk, skrevet i 1443 og et av hans siste, var "Troens nett". I det viser han hvordan den første menighet behandlet alle mennesker som likeverdige, og betraktet Kristus som det eneste hode for menigheten. Det var i denne boken han argumenterte med at keiseren og paven var to store hvaler som ødela troens nett, som jeg skrev om i forrige artikkel.

Chelčický la vekt på at Det nye testamente var den endelige autoritet for å få rede på hva som var Guds vilje. I motsetning til hva den offisielle kirken lærte, mente Chelčický at det fantes bare to sakramenter: dåp og nattverd. Han oppfordret alle til å lese Bibelen på egenhånd, og tolke den selv.

De bøhmiske brødrene, som først ble kalt Chelčický-brødrene skulle senere ta avstand fra Petr Chelčický' sterke understrekning av fattigdomsidealet. Kong Georg av Podiebrad (1420-1471), som var tsjekkernes eneste husittiske konge, gav Chelčický og hans trosfeller eiendommen Kunvald (bildet) som fast tilholdssted. Og det er her at De bøhmiske brødre blir stiftet i 1457. Blant stifterne var broder Řehoř og den husittiske biskopen Jan Rocycana.

(fortsettes)

De bøhmiske brødre - radikale etterfølgere av Jesus, del 1

Gjennom kirkehistorien finner vi en rekke eksempler, på kristne som har gått en radikal vei for å følge etter Jesus kompromissløst. En av disse gruppene er De bøhmiske brødre. De ønsket å vende tilbake til apostolisk kristentro, hentet mye av sin inspirasjon fra Bergprekenen, var tydelige pasifister, opptatt av nattverdens- og det kristne fellesskapets betydning.

Begynnelsen til De bøhmiske brødre går tilbake til Petr Chelčický (ca 1390-ca 1460). Man antar at han var født syd i Bøhmen, en historisk region i Sentral-Europa, og et tidligere kongerike som i mange århundrer var en del av det tysk-romerske rike og Habsburger-riket. Den viktigste byen og hovedstaden var Praha. Veldig lite er kjent om hans liv. Historikerne er usikre. Noen kaller ham livegen, andre godseier eller adelsmann! Noen mener han var skomaker, andre at han var prest. Selv kalte han seg jordarbeider. Men han fremstår som en gåte. For han var både lese- og skrivekyndig, og han hadde gode elementærkunnskaper i latin.

Det vi vet er at han etter 1421 levde og dyrket jorden i sin fødeby Chelčice. Her produserte han 56 skrifter. Det er tydelig at han var påvirket av John Wycliffe, Jan Hus og valdenserne. Både anabaptistene og kvekerne og baptistene har senere latt seg påvirke av Petr Chelčický. Han var den første pasifistiske forfatter i renesansen, og var nesten 100 år forut for Menno Simons.

Forholdet til Pavekirken

Petr Chelčický kalte paven og keiseren for “hvaler som har revet i stykker troens nett”, fordi de etablerte kirken som overhode for et sekulært imperie. Chelčický trodde at kristne skulle følge kjærlighetens lov, og de skulle ikke tvinges av staten til å gjøre det. Han lærte at troende ikke skulle akseptere verdslig øvrighet, eller appellere til dets autoritet, og for sanne troende å ta del i verdslig øvrighet var syndig.

Petr Chelčický argumenterte også mot dødsstraff, og andre former for voldelig straff. Det er interessant å merke seg at Leo Tolstoj senere omtaler Petr Chelčický som en slags læremester i sin bok 'Guds kongerike inni deg', som kom ut i 1894.

Et kjent utsagn av Petr Chelčický er dette: "Mennesket som adlyder Gud trenger ingen annen autoritet (over ham)"

Chelčický var også av den overbevisning at vold heller ikke skulle brukes i religiøse saker. Han henviste til Matt 13,24-30, om ugresset i åkeren, og mente at både syndere og hellige skulle tillates å leve sammen inntil høsten kom. Chelčický lærte at det var synd å drepe de syndige, og at kristne skulle nekte militærtjeneste. Han argumenterte med at dersom de fattige nektet ville adelskapet ikke ha noen som kunne krige for dem. Ingen menneskelige makt kunne tilintetgjøre ondskapen, og kristne skulle akseptere forfølgelse uten å ta igjen. Han var også motstander av defensiv krig. Han levde i pakt med Jesu ord i Bergprekenen.

(fortsettes)

Bildet viser en statue av Petr Chelčický.