Bønnevàke for verdens fred

I dag tar jeg del i bønnevàken for verdens fred. To av de som bidrar som gjestetalere til den er Jean Vanier og Ruth Patterson. Den varer i 24 timer. Jeg vet ikke om noen bedre måte enn dette som oppstart for det nye året!

Jesus sa: 'Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn'. (Matt 5,9)

Fredsvàken er inndelt i ulike klokkeslett, og i den nederste linken kan du se nærmere på hva som er emnet for hver time:

Du kan også laste ned og lytte til Jean Vanier her:

http://24hoursforworldpeace.org/en/content/message-jean-vanier

og til Ruth Patterson fra Nord-Irland her:

http://24hoursforworldpeace.org/en/content/message-ruth-patterson

Her kan du lese om hvordan du kan ta del i bønnevaken:

http://24hoursforworldpeace.org/en

24/7 bønnevàken i Bangoor Irland

På nytt har jeg latt meg inspirere av den forunderlige bønnevàken i Bangoor i Irland som begynte i år 555 e.Kr. En bønnevàke som skulle vare ved i flere hundre år.

Bangoor er i dag en by i fylket Down i Nord-Irland. I år 555 var det et vekkelsessenter! Omlag 2000-3000 mennesker levde i det monastiske samfunnet her oppe. Be ba, lovpriste og tilba i ulike skift. Modellen for denne 24 timers bønnevàken syv dager i uken, hentet de fra ordningen for Templet i Jerusalem.

Hovedregelen var som følger:

'La oss holde oss våkne i kommuniteten 1/3 av alle årets netter for å lese Salmenes Bok høyt, og synge velsignelser sammen'.

I hver 24 timers periode ville så 1/3 av kommunitetens medlemmer be, lese Bibelen og tilbe dag og natt i skift. Noen sov, mens andre tilba. De tilba og våket døgnet rundt. Og slik fortsatte det i flere hundre år!

Det sies at man så et forunderlig lys over Bangoor, og mange vitnet om at de så engler og hørte dem lovprise. Munkene i kommuniteten ba for kongene og de som var i høye stillinger, de ba for de som ble kalt ut i tjeneste. Romerikets fall fant sted på denne tiden, og den mørke Middelalderen senket seg over Europa.

Bønnevàken i Bangoor fødte frem misjonærer som som ble sendt ut for å bringe lys til det mørke som hvilte over Europa. Evangeliet bredte seg i stadig større sirkler.

I dag legger Gud en djup lengsel ned i manges hjerter etter å se slike bønnesteder reist opp. Kristi himmelfartskapellet på Eina ønsker å stå i denne tradisjonen, og ønsker å være et sted for bønn, og for bønnevàker. Det skal bli spennende å se hva Gud har for oss i det nye året.

Historiske bønnevàker, del 2

På 1300-tallet begynner en bønnevàke på Oljeberget utenfor Jerusalem. Mange jøder klatret opp på Oljeberget og danne en sirkel oppe på toppen, med utsikt over Moriaberget og plassen hvor Templet stod. Dette skjedde hver eneste dag under Løvhyttefesten. Her oppe sang de lovsanger og bad, våket og ventet og forberedte seg for at Messias skulle komme.

Det var en utbredt vane blant det jødiske folk at de holdt seg våkne natten før Hoshana Rabba og leste hele 1.Mosebok, 5.Mosebok og Salmene. Dette for å forsikre seg om at de som ikke klarte dette gjennom årets gang, ville klare å gjøre det nå. Dette var tiden rett forut for Yom Kippur, Den Store forsoningsdagen. Jødene bad, proklamerte velsignelser og leste høyt fra Skriften. Ikke minst bad de om regn.

Selve dagen begynte med proklamasjonen: Din frelses kraft kommer! Og så siterte de Sak 14,4:

"På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest ..."

I flere hundre år ble denne feiringen av Løvhyttefesten markert på Oljeberget før den stanset opp. Det er interessant at i 1987 fikk Tom Hess kall fra Herren til å åpne et bønnesenter på Oljeberget, The Jerusalem House of Prayer for All Nations. Siden den gang har Tom Hess arrangert bønnevàker på Oljeberget, og i dag bes det 24 timer syv dager i uken, året rundt fra dette stedet. Da jeg var i Israel første gang hadde jeg en avtale om å treffe Tom Hess på dette senteret, men så ble gruppen jeg var sammen med matforgiftet, så den avtalen ble det dessverre ingenting av. Men neste gang jeg reiser til Israel, om det blir noen slik reise før Jesus kommer igjen, så skal jeg besøke dette bønnesenteret.

Billedtekst: Fra Oljeberget mot Tempelplassen og Gamlebyen.

(fortsettes)

Historiske bønnevàker, del 1

Mange steder i verden åpnes det steder for bønn 24 timer syv dager i uken. Dette er noe mange opplever som et kall fra Gud. I en serie med artikler skal vi se nærmere på noen historiske bønnevàker, og jeg begynner med bønnevàken i The Bangor Bay i Irland i år 555. Bangor ligger i nærheten av Belfast.

Den 24 timers bønnevàken som startet her hadde tempeltjenesten i Jerusalem som sitt forbilde. Lovprisning og forbønn var hovedingrediensene i selve bønnevàken. Skriftsteder som ble brukt for å underbygge dette var blant annet:

"Da skal sangen lyde hos dere slik som den natten da den hellige høytiden feires ..." (Jes 30,29)

"Sannelig, lov Herren, alle dere Herrens tjenere, dere som står i Herrens hus om natten." (Salme 134,1)

"Salige er de som bor i Ditt hus. De skal alltid prise Deg." (Salme 84,5)

Det bodde omkring 2000-3000 mennesker i Bangor rundt år 555 e.Kr. Hovedregelen var at en tredjedel av innbyggerne holdt bønnevàke 24 timer, syv dager i uka, alle årets dager. De skiftet på å lese fra Bibelen, med å be og lovprise. De sov på skift, det var alltid noen som våket gjennom hele natten og det ble bedt hele tiden. Dette pågikk i flere hundre år!!

Fra historisk kildemateriale vet vi at de ba om syndernes forlatelse for alle kristne, for personer som ble innviet til Gud og som skulle tjene med ulike slags tjenester, for de som gav almisser, for kongene på jorden, for fred og for sine fiender.

Den vestlige delen av Romerriket falt omkring denne tiden og den mørke middelalderen ble innledet i Europa. Fra det sjette til det det niende århundre var Bangor et lys i mørket. Herfra ble det sendt ut misjonærer til flere steder i Europa.

De som våket og bad her i Bangor var virkelig hengitte bønnevektere. En av deres morgenbønner lød slik:

Å, Gud, vår Gud, foran Deg må vi våke ved morgengryet.
Vekk oss fra vår djupe søvn.
Fri oss fra søvighet
slik at vi kan ha dømmekraft.

(fortsettes)

La oss holde bønnevàker, del 1

I forbindelse med en bønneretreat i en hytte ute på landsbygda i Kansas i USA i juni 1991, opplevde James W. Goll (bildet), en anerkjent amerikansk forbønnsleder, at Herren talte til ham. Herren fortalte Goll at Han ville gjenopprette det som på engelsk kalles "The Watch of the Lord". Vi ville kanskje kunne oversette det med "Herrens bønnevàke". I den forbindelse opplevde han at Gud talte til ham om at Han ville ta ibruk igjen "gammeldagse redskaper", i betydningen: noe som har virket før! Gjennom bønnevàker forbereder Herren sitt folk for vekkelse og for Jesu snarlige gjenkomst!

Jeg hadde gleden av å møte på en bønnekonferanse i Tyskland i 2001, og opplevde at Goll virkelig hadde et budskap vår tids kristne trenger å høre.

I forbindelse med bønneretreaten hadde arrangørene delt opp døgnet i bønnevakter, og Goll hadde meldt seg for vakten mellom klokka 02.00-03.00. I mer enn 10 år hadde Gud vekket Goll på dette tidspunktet, to tre ganger i uka, og Goll kjente seg drevet til å be på dette tidspunktet. Da var mens han ba i denne hytta at Goll så for seg en av disse store gammeldagse plogene som dras av flere hester. Da han spurte Gud hva dette synet betydde, svarte Herren: "Dette er gammeldagse redskaper. Bønnevàken er et slikt gammeldags redskap".

Jeg kan ikke finne noe godt bokmålsord for "The Watch of the Lord", men det nynorske "bønevàke" passer i grunnen veldig godt. For det er en vàke det er snakk om.

Det å våke er da også et bibelsk begrep, og Jesus bruker ordet ofte når Han taler om endetiden. Han taler om å være vaktsomme, alarmerte, våkende. Jeg har laget følgende oversikt hentet fra Matt 24, Mark 13 og Luk 21, steder som gjengir Jesu tale om de siste tider:

Matteus 24:

"Se til at ingen forfører dere." (v.4)

"Se da til at dere ikke blir skremt." (v.6)

"Men den som holder ut til enden skal bli frelst." (v.13)

"Våk derfor" (v.42)

Markus 13:

"Vokt dere, så ingen får forføre dere." (v.5)

"Men når dere hører om kriger og rykter om kriger, så bli ikke skremt!" (.7)

"Men ta dere i vare." (v.9)

"Men den som holder ut til enden, skal bli frelst." (v.13)

"Men vokt dere." (v.23)

"Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er der." (v.33)

"Våk derfor..." (v.35)

"Men det Jeg sier til dere, sier Jeg til alle: Våk!" (v.37)

Lukas 21:

"Han sa: Vokt dere, så dere ikke blir forført." (v.8)

"Ved utholdenhet skal dere redde deres sjeler." (v.19)

"Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning stunder til." (v.28)

"Men ta dere i vare" (v.34)

"Våk derfor og be alltid ..." (v.36)

Nøkkelordet i alt dette Jesus sier er ordet: Våk!

Det er dette som er det helt avgjørende i endens tid: våker vi, eller sover vi?

Til den kristne forsamlingen i Tessaloniki skriver apostelen Paulus:

"Men om tider og stunder, brødre, trenger dere ikke at det blir skrevet til dere. For dere vet selv meget godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. For når noen sier: 'Fred og ingen fare,' da kommer en plutselig ødeleggelse over dem, som fødselsveene over den som skal føde. Og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så denne Dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove, slik de andre gjør, men la oss våke og være edrue." (1.Tess 5,1-6)

Flere steder i verden ser vi nå at Gud taler til mennesker som å starte bønnevàker, noen etter modell fra den bønnevàken som ble startet i byen Herrnhut. Neste artikkel handler om dette.

(fortsettes)