Den første nattverdfeiringen i landbyen Konkomba i Ghana

Jeg fikk et veldig interessant nyhetsbrev i postkassen i dag. Det inneholdt rapporter fra ulike misjonsfelt i Afrika, blant annet fra Ghana, hvor Wes Leibee familien (bildet) arbeider. De er utsendinger fra Charity Christian Fellowship, et anabaptistisk fellesskap fra Pennsylvania.

Ekteparet Leibee forteller begeistret om forskjellige ting de har opplevd i året som gikk: 4.november feiret de nattverd for aller første gang sammen med troende i landsbyen Konkomba. Noen av medlemmene i denne menigheten, som bor i andre landsbyer i området, måtte gå hele 12 kilometer på beina for å delta i brødsbrytelsen. Da var det flott at de som deltok også vasket hverandres føtter før de tok del i nattverden. Dermed kunne alle tjene hverandre. Noen av de som deltok i nattverden for aller første gang, er mennesker som nylig har kommet tro og som har vært avgudsdyrkere og tatt del i blodofringer til åndene hele sitt liv. Tenk hva evangeliet setter folk fri fra, og hvilken glede det da er å ta del i nattverden og minnes det offer som Jesus gav en gang for alle!

Mye å feire
Men menigheten i Konkomba har mye å feire! Familien Esaales fra Wisconsin i USA har arbeidet i nærmere 10 år med å oversette Det nye testamente til Komba-dialekten, og er nå ferdige. Neste år skal dette nytestamente trykkes og menigheten her gleder seg stort over dette. Det vil gi lokalbefolkningen muligheten til å lese Guds ord på sitt eget språk.

14. desember kunne de også innsette to diakoner og to evangelister i tjeneste. Menigheten driver også et kvinnearbeid som er blitt svært populært. Hver måned inviteres det til samlinger hvor temaene handler om "graviditet og prevensjon", "hvordan leve med en ikke-kristen ektefelle", "hvordan leve uten frykt", og "hva gjør vi med mat ofret til avguder - skal vi spise den eller ikke".

23.november kunne ekteparet Leibees feire sin 10 års bryllupsdag. La oss huske dem i våre forbønner!

Internasjonal bibellærer kreftsyk og trenger vår forbønn

Denny Kenaston, her sammen med sin kone Jackie, er diagnostisert med kreft i hjernen i siste stadium. Jeg oppfordrer alle bloggens lesere som ber til å ta ham med i dine forbønner.

Denny Kenaston er en meget anerkjent bibellærer, med bakgrunn i den anabaptistiske gruppen Charity Christian Fellowship. Han har undervist mye om de bibelske prinsippene for et kristent ekteskap og familieliv.

Det var i februar at Denny Kenaston ble innlagt på sykehus med noe som kunne ligne på et slag. Sykehuset fant raskt ut at det dreide seg om en kreftsvulst i hjernen. Siden da har svulsten utviklet seg raskt, og i dag når dette skrives har legene gitt ham to måneder igjen å leve om man foretar en operasjon og gir ham strålebehandling. Om ikke Gud griper inn så vil ikke Denny Kenaston overleve dette.

Denny og Jackie ble frelst i 1972. Da hadde de levd et vilt hippieliv med alt hva det innebærer. Men Jesus frelste dem 'helt igjennom' og reiste dem opp til et liv i Hans tjeneste. De har oppdratt åtte barn ute på bondelandet i Lancaster County, Pennsylvania, USA, de siste 21 årene.

Denny Kenaston har vært en av grunnleggerene innen Charity Christian Fellowship, men har også vært en reisende bibellærer og menighetsplanter. Gud gav ham en spesiell salvelse til å kalle menigheten tilbake til de bibelske verdiene for familieliv slik det beskrives i Guds ord. Titusenvis av undervisingskassetter og CD'er er sendt ut over hele verden av hans grundige bibelundervisning. Jeg har selv hatt stor glede og velsignelse av å lytte til den.

La oss løfte Denny og hans familie opp i våre bønner!

Hvordan forbereder du deg når du skal på møte?

Jeg har lest igjennom rapporten fra fjorårets lederskapseminar for det anabaptistiske fellesskapet, Charity Christian Fellowship i Ephrata i Pennsylvania, og kjenner jeg blir berørt av den hunger disse lederne har for fellesskap med Gud.

Glendon Fox skriver om sine opplevelser i forbindelse med samlingen mellom disse brødrene, og det er interessant å merke seg det han skriver om å begynnelsen av sin artikkel:

"Vi planla og ba og forberedte oss for dette lederskapseminaret med mange forventninger... Mest av alt forberedte vi våre hjerter for å møte Gud. Jeg tror at det jeg så mest frem til var muligheten til å sette av en hel uke, uten distraksjoner og vår travle agenda og mesteparten av vårt daglige ansvar, og hengi oss til en hel uke i Guds nærvær."

Så legger Glendon Fox til for egen del:

"Min bønn var å motta en frisk visjon og ledelse fra Gud. Jeg vet at jeg ikke erfarer i livet mitt halvparten av alle de gode ting Gud vil gi meg og har lovt sine gjennom sine løfter i sitt ord. Jeg bestemte meg før denne uken begynte at jeg ikke ville holde noe tilbake fra Gud, og ville gjøre det Han ba meg om."

Når jeg leser dette, tenker jeg at et slikt utgangspunkt burde vi alle ha når vi setter oss ned med Bibelen, eller når vi kommer sammen med Guds folk for å feire gudstjeneste, eller delta på møter, sammenkomster eller seminarer.

For det første bære disse samlingene frem i bønn på forhånd. Tenk hvor annerledes møtene våre ble, og de som deltok på dem virkelig bar dem frem i bønn. Jeg tror mange kommer til våre gudstjenester og seminarer, og kun forventer å få noe. Får vi ikke noe, lar vi være å gå neste gang, eller vi går et annet sted.

Kan dette rett å slett ha noe å gjøre med at vi er overfladiske og egoistiske? La oss prøve oss selv.

For det andre, tror jeg det er nyttig å ha den innstillingen Glendon Fox har: Vi kommer sammen for å møte Herren.

En slik innstilling gjør at vi går til våre samlinger på en helt annen måte enn før. I stedet for å bare "stikke innom", kommer vi fordi vi vil møte Gud.

Jeg bruker bibeloversettelsen "Bibelen - Guds ord" til daglig, og der er Apgj 13,2 oversatt slik:

"Mens de tjente Herren og fastet, sa Den Hellige Ånd ..."

I andre oversettelser blir dette oversatt slik: "Mens de holdt gudstjeneste og fastet ..."

Det får en litt annen dimensjon over seg når det står: "Mens de tjente Herren ..."

Mange tenker som så har gudstjenesten først og fremst er rettet mot oss mennesker. Hvordan vi skal bli velsignet.

Kanskje det hjelper oss å se at det er motsatt? At vi kommer sammen først og fremst for å tilbe Gud.

Bildet viser familien Klaas Kouwen, som er misjonærer i Ghana for det anabaptistiske fellesskapet i Ephrata.