'Jeg vil gjøre alle mine fjell til veier'

Skulle du ønske alle problemene dine forsvant, med det samme du ba Gud om å fjerne dem? Jeg kom over noe riktig godt som F,B Meyer har skrevet i sin bok: 'Christ in Isaiah', og vil gjerne få dele det med bloggens lesere. Jeg tror de fleste av oss vi kjenne oss igjen. Dette er hverdagstro. Utgangspunktet for betraktningen til Meyer, er Jes 49,11:

'Jeg vil gjøre alle mine fjell til veier'

Gud sørger for at de hindringer vi møter, tjener Hans hensikter. Vi har alle våre fjell. De er både mennesker og forhold som truer med å hindre framgang i gudslivet. Det er store krav, vanskelige arbeidsforhold, en torn i kjødet, et daglig kors. Vi tenker at hvis vi bare slapp alt dette, ville vi leve renere og mer hellig. Ofte ber vi derfor om å bli kvitt det brysomme.

'Dere uforstandige og senhjertede til å tro!' Dette er jo betingelsene for at vi blir i stand til å utføre oppgavene, og det er Guds nåde som har plassert dem der for at vi skal oppnå de velsignelser vi har bedt om så lenge. Du har bedt om tålmodighet, og så møter du noe som plager deg langt mer enn du synes du kan holde ut. Du har flyktet fra det, unngått det og regnet det som en uoverstigelig hindring. Om bare dette blir fjernet, ville det sikre deg øyeblikkelig utfrielse og seier.

Det stemmer ikke! Det eneste du hadde oppnådd med det, var at fristelsen til utålmodighet ble borte, men det er ikke det samme som tålmodighet. Det oppnår vi bare gjennom de prøvelsene som vi synes er umulige å bære.

Underkast deg. Gjør krav på den tålmodighet som er din gjennom Jesu verk. Møt dine prøvelser i ham. Det er ingenting av alt det som plager deg som ikke skal tjene et høyere mål. Dette er hans fjell. Han har plassert dem der. Vi vet at Gud kommer aldri til å svikte sitt løfte. Han ser like til jordens ender. Han ser alt som finnes under himmelen. Når vi kommer til fjellets fot, skal vi også se veien.

Sjelelige eller åndelige kristne? Bibelens lære om ånd, sjel og kropp, del 1

I en serie med artikler skal vi se nærmere på hva Bibelen lærer om ånd, sjel og kropp. Watchman Nee skriver i boken "The release of the Spirit: "Alle, som tjener Gud, vil før eller senere oppdage, at den største hindring i hans arbeide ikke er de andre, men ham selv. Han oppdager, at hans ytre og indre menneske ikke er i harmoni med hverandre, for begge søker i motsatt retning. Han innser også det ytre menneskets manglende evne til å overgi seg til åndens kontroll og dermed etterlater ham ute av stand til å adlyde Guds høyeste bud. Han vil snart oppdage, at den største vanskelighet ligger i hans ytre menneske, fordi det hindrer ham i å bruke sin ånd."

Apostelen Paulus er inne på dette i brevet som er skrevet til den menigheten i den første tiden som slet mest med kjødelighet, menigheten i Korint:

"Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme. For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn." (1.Kor 2,14-16)

Judas skriver også om sjelelige mennesker:

"Disse er de som skaper splittelse, de er sjelelige mennesker som ikke har Ånden." (v.19)

Andrew Murray sa ved en anledning at det forsamlingen og den enkelte bør frykte, det er den udisiplinerte aktiviteten, "sjelen med dens krefter, fokus og vilje." En annen betydningsfull åndelig veileder, baptistpastoren F.B Meyer, forklarte, at om han ikke hadde forstått forskjellen mellom sjel og ånd, så hadde han ikke fortstått hva åndelig liv er.

Mennesket er et hele, men Bibelen blander aldri sammen ånd og sjel som om det skulle være det samme. De er atskilte ikke bare i spørsmål om benevnelser om sin natur. Når Guds ord taler om den troendes fulle helliggjørelse, så er det en helliggjørelse til ånd, sjel og kropp. Hør bare:

"Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme." (1.Tess 5,23)

(fortsettes)

Veien går gjennom hagen, korset og graven

I dag tidlig leste jeg noe av F.B Meyer, den kjente baptistpastoren og oppbyggelsesforfatteren, som ble viktig for meg, derfor vil jeg så gjerne få dele det med bloggens lesere:

Iblant later det til at vi glemmer at det Gud tar imot, plasserer Han i ilden, og at den eneste vei til oppstandelseslivet og himmelfartsfjellet går gjennom hagen, korset og graven.

Du må ikke tro at Abrahams tilfelle var enestående. Det er bare et eksempel og mønsteret på Guds handlemåte med enhver som er villig til å lyde Ham, uansett kostnadene.

Etter at du har holdt ut i tålmodighet, oppnår du løftets oppfyllelse.

Offerets stund blir velsignelsens stund. Guds elv, som alltid er full av vann, vil gå over sine bredder og føre rikdom og nåde til deg. Det er ikke noe som er umulig for Gud. Han vil gjøre hva som helst for den som våger å sette foten på noe som tilsynelatende er en sky, og som vil oppdage at han får fast klippegrunn under føttene.

Bildet er tatt i Getsemanehagen.