La oss be for de som er rammet av gresshoppesvermene

Kenya, Etiopia, Somalia, Jemen, Oman og Pakistan opplever en gresshopeinvasjon av historiske dimensjoner. Bønder som har overlevd den enorme tørken, har nå endelig fått regn, bare for å få avlingene sine ødelagt av svære gresshoppesvermer.

La oss sammen med våre bedende venner i Fflald y Brenin. som har tatt dette bønneinitiativet, be til Gud for dem, for lindring, beskyttelse og for forsørgelse.

Måtte Herren gjenopprette det som gresshoppene har stjålet, og måtte kirken i disse landene få kraft og mot til å bli Jesu hender og føtter. (Joel 2,25-27)

Herrens forunderlige ledelse, del 4

I tre artikler har jeg skrevet om Herrens forunderlige ledelse. I den fjerde skal vi se nærmere på noen av de særtrekkene jeg ser i det som skjer i Wales og det vi opplever i vårt arbeid med Kristi himmelfartskapellet på Eina:

Det finnes noen særtrekk ved retreatstedet Ffald-Y-Brenin i Wales (bildet).

* Det viktigste er at de som kommer hit opplever å komme inn i Herrens forunderlige nærvær. Det er i dette nærværet at mennesker blir helbredet, gjenopprettet og bestemmer seg for å følge Jesus. Alt handler om Herrens nærvær.

* Her leves ut en fast daglig bønnerytme. Det betyr at man til visse tider på dagen samles for å be tidebønner, dvs bønner hentet fra Salmenes Bok og fra bønneskatten i Det nye testamente. Man har valgt å ta vare på stillheten, og leve med i en liturgisk gudstjenesteform, som også har plass til det frie og spontane.

* Det ingen fokus på å legge planer. Man lever med i hverdagenes enkelhet. Det er heller ingen fokus på penger. Det som trengs kommer inn.

* Man søker Åndens ledelse, og de som ber for gjestene som kommer er enkle lekfolk, som er opptatt av å fokusere på Jesus. Lederen, Roy Godwin, forteller humoristisk at mange av de oppsiktsvekkende helbredelsene skjer når han og kona er bortreist.

* Arbeidet som drives ved dette retreatstedet er tverrkirkelig eller økumenisk.

Det er noen ting jeg har kjent meg ledet til i vårt gudstjenesteliv i Kristi himmelfartskapellet. Det er interessant å se hvordan dette samstemmer med det de har kjent seg ledet til i Wales:

* Lenge før vi begynte med våre gudstjenester og vårt bønnearbeid har jeg følt at vi ikke skulle gå for fort fram. Vi skulle utvise troskap og tålmodighet og fortsette med den bønnerytmen vi hadde startet opp med. Det er fristende å skynde seg framover, men hele tiden har jeg kjent at vi skal leve i et rolig tempo og gjøre de samme tingene vi gjør hver gang vi møtes til våre gudstjenester. Det vil si: holde oss til den liturgien vi følger når vi kommer sammen. Det har vist seg at de som deltar kommer gradvis inn i denne liturgien, og kjenner at dens språk etter hvert blir deres eget. Gjentagelsens hemmelighet er en hemmelighet!

* Kristi himmelfartskapellet og Øvre Strømstad bønnetun er et sted for stillhet og bønn, ikke et sted for teologiske diskusjoner. Vi bestreber oss på å leve i fred og enhet med alle som bekjenner troen på Jesus som Frelser og Herre.

* Helt siden begynnelsen har vi velsignet alle som kommer inn døra i kapellet med korstegnet. Alle som deltar i gudstjenesten får tilbud om å bli salvet og bedt for. Det er velsignelsen de lyser over alle som kommer inn i kapellet i Wales. Og det er når de velsigner de som kommer at de ser de mest forunderlige bønnesvarene - også de mange helbredelsene - som også vi har vært vitne til i Kristi himmelfartskapellet.

Vi vil fortsette å arbeide slik Herren har vist oss, og vi ber om å få være trofaste i vårt kall.

(fortsettes)

Guds forunderlige ledelse, del 3

Her fortsetter serien om Herrens forunderlige ledelse, og om Roy Godwin (bildet). Mens jeg skrev om ham i gårsdagens bloggartikkel, falt en ny brikke på plass. Husker du kullbiten jeg fikk fra Wales, som jeg fortalte om i den første artikkelen og som skulle få en slik viktig profetisk betydning for meg? Uten at jeg har visst det kommer kullbiten fra området hvor Roy Godwin har sitt retreatsted og hvor Evan Roberts hadde sitt livsforvandlende møte med Den Hellige Ånd. Det er mange brikker som faller på plass om dagen!

Ingen ting er tilfeldig når det handler om Herren!

I går skrev jeg om de frustrasjonene Roy Godwin opplevde etter en stund på retratstedet han skulle være leder for. Roy Godwins store lidenskap var å se mennesker komme til tro. En dag, i sin frustrasjon, sa han til Gud: "Om du ikke gjør noe, kan jeg ikke bli værende her!"

Gud skulle svare hans ærlige bønn. Svaret var faktisk ganske så uventet, og skulle bli selve 'kick-starten' på den unike tjenesten man finner ved Ffald-Y-Brenin - den tiltrekningskraften stedet har for mennesker med alle slags bakgrunner. Mange av dem bar på en djup lengsel etter Gud, uten å forstå hva det var.

Det første paret som kom, rett etter at Roy hadde bedt, nærmest snublet over stedet ved en 'tilfeldighet'. Roy viste dem rundt, tilbød dem en kopp tea, og tok dem med inn i kapellet. Her spurte han om han kunne be for dem og ba en enkel velsignelsesbønn. Da begynte mannen å gråte. Diskret forlot Roy mannen og lot ham være alene slik at Herren kunne fullføre det Han hadde begynt. Neste dag skjedde det noe lignende og Roy begynte å forstå at man ikke trengte sterk lovsang og hjertevarm forkynnelse for at mennesker skulle komme inn i Guds nærhet.

Istedet berørte en enkel gjestfrihet, en kopp tea og Gudsnærværet i stillheten og den naturlige skjønnheten mennesker på en helt spesiell måte.

Gradvis begynte Herren å vise Roy hvordan hans tjeneste skulle utvikle seg ved Ffald-Y-Brenin.

Med sin evangelikale bakgrunn hadde ikke Roy noen tradisjon for liturgisk bønn, men han hadde alltid hatt interesse for keltisk spiritualitet, med sine misjonsbevisste kommuniteter bestående av gifte, enslige og konsekrerte mennesker som levde sammen. Dette synes å tilby en stabilitet ikke ulikt den man fant i klostrene blandet sammen med Åndens frihet.

Så det utvikle seg en daglig bønnerytme som skulle bli selve hjertet i det som skjer i Ffald-Y-Brenin. Bønnerytmen består av tidebønner blandet sammen med spontane bønner.

Arbeidet er økumenisk. Hver og en som er med har med seg sine egne natur- og nådegaver, og man deler de ulike kirkenes rikdom med hverandre.

Et særpreg er den såkalte velsignelsesbønnen. Man evangeliserer gjennom å velsigne. På fredager bes velsignelser over nabolaget, både sauene og gjeterne, lærere og elever og ekteskap. Frukten av denne bønnen har man sett gradvis. Den lokale kirken som ikke hadde hatt dåp på mange år kunne plutselig ha syv. Noen av bøndene har registrert at de har bedre avlinger og sunnere dyr.

Noe av det som Den Hellige Ånd har utført ved Ffald-Y-Brenin har vært spektakulære. Ikke minst gjelder dette de mange helbredelsene. Men det skjer også mye hverdagslig og ordinært. Mange har kommet til tro.

Mer om dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Guds forunderlige ledelse, del 2

Her fortsetter historien om noe av det forunderlige Herren har gjort den siste tiden. I forrige artikkel, som ble publisert i går, lovte jeg å fortelle historien om Roy Godwin, som her er avbildet sammen med kona Daphne:

Det er historisk sus over retreatsenteret som Roy og Daphne driver langt utenfor alfarvei, i Pembrokshire ved FTfaid-y-Brenin, i Wales. Retreatsenteret er lokalisert i en region hvor kristne først slo seg ned for 1600 år siden. Området fikk navnet "englenes ås" - ikke uten grunn! Dette er et sted som er 'innbedt". Blaenannerch Chapel, hvor vekkelsesevangelisten Evan Roberts fikk et så sterkt møte med Den Hellige Ånd, i 1904, er like i nærheten.

"Roy Godwin er en smilende mann, med et muntert ansikt, hvis ansikt skinner som en lyspære," skriver en av de som har møtt ham. Godwin kan fortelle om bemerkelsesverdige ting som skjer i hans vakre retreatsenter i det sørlige Wales.

Om turgåere som ligger i bregnene leende etter at de har kommet til retreatsenteret til fots. Om tilfeldige fremmede som har kommet til landsbyen og følt seg dratt hit, og som er blitt tatt med til kapellet, og har brutt sammen i tårer og om besøkende som har hatt syner hvor de har sett Jesus - og alt dette midt i skjønnheten og stillheten i de walisiske åsene.

Retreatsenteret ligger høyt oppe på en ås, utsikten er storslått. Nesten så den tar pusten fra deg. Den Hellige Ånd synes alltid å ha vært i virksomhet her. Brynah, en tidlig keltisk munk fra Irland, som evangeliserte dette området, pleide å klyve opp på denne åsen. Og som sagt: stedet er kjent som Carn Ingli - englenes ås. Årsaken er nok at mange har kjent Gudsnærværet her, og noen har sett engler.

På 1800-tallet ble det originale bondegårds-huset registrert som et sted for gudstjenester og det var med dette som utgangspunkt at kapellene i området ble bygd. Den som opprinnelig hadde visjonen om et retreatsenter her var Phylida Mould, som har inspirert av tittelen til en bok av Francis Schaeffer: "How should we then live?" Hun ba og følte at Herren gav henne en syn av et vakkert sted for tilbedelse, en fjelltopp-idyll hvor kristne kunne komme for å bli forfrisket og møte Gud i skaperverket og det hverdagslige liv.

Hun skulle vente i mange år før dette ble en realitet, og holdt på å gi det hele opp, da hun og hennes ektemann kom over Ffald-Y-Brenin, og forstod med ett at stedet hadde alt det hun lette etter.

Noen år senere blir Daphne og Roy Godwin en del av historien.

Verken han eller hans kone ønsket seg hit. Roy var evangelist og hadde en fremgangsrik tjeneste som leder gjennom New Churches Network. På grunn av ulike omstendigheter hadde han ganske nylig forlatt tjenesten og fått seg en godt betalt sekulær jobb.

Roy forteller: "Jeg var ikke ferdig med den første dagen i den nye jobben da han tenkte: 'Hva gjør jeg her egentlig?' Jeg kom inn i et forferdelig mørke og fortvilelse og en følelse av at Gud ikke var med meg lenger. Noe slikt hadde jeg aldri følt noen gang."

Han ringte kona og sa: "Jeg er på feil sted!" Roy sa opp jobben, og uten noe å gå til, satte de sin lit til Gud. Omtrent på denne tiden får Roy og Daphne en telefon. Det er Phylida Mould som ringer for å minne han på tilbudet hun har gitt ham om å bli leder for retreatsenteret Ffald-Y-Brenin. Men Roy hadde ingen bakgrunn med retreat-arbeid i det hele tatt. Han hadde ikke en gang vært med på en retreat. Han visste ingenting om noe som hadde med det å gjøre i det hele tatt.

I det han ba over forespørselen og delte sine frustrasjoner med Gud, følte han at Herren sa til ham: "Det er fordi du vet at du ikke har noenting at jeg har brakt deg hit - alt du kan gjøre er å se hen til meg."

Så talte Herren på nytt og sa at før Ffald-Y-Brenin kunne bli et bønnens hus, måtte Roy selv bli et bønnens hus. Roy husket at han tidlig i sin tjeneste hadde tilbrakt timesvis i bønn til Herren, men at han var blitt så travel i sitt arbeid for Herren at han ikke hadde tid for å be.

Han undret seg over om han i det hele tatt visste hvordan man skulle be og vendte seg til Herren helt sønderknust. Etter hvert som han kom nærmere Gud fornyet han sin intimitet med Gud, og Den Hellige Ånd lærte ham en ny måte å be på. Det innebar blant annet bønnevandringer. Roy og kona gikk rundt på den 30 mål store tomta, velsignet den og ba om Jesu blods beskyttelse over hvert eneste rom i husene.

Roy's lidenskap derimot var å nå ikke-troende med evangeliet, ikke bare kristne som skulle komme avsides. En dag han var veldig frustrert, sa han til Gud: "Jeg klarer ikke å bli her, hvis ikke du gjør noe."

Det er etter å ha bedt denne bønnen at tros-eventyret starter. Men mer om det i morgen.

(fortsettes)