søndag, november 16, 2014
Tre av Guds generaler forfremmet til herligheten på 14 dager
I løpet av 14 dager forfremmes tre av kristen-Norges mest markante skikkelser til himmelen. De var ulike, men hver på sin måte tjente de med sine nådegaver hele Kristi kropp.
Nå er de hjemme hos Herren, og jeg er ganske så sikker: hver av dem har fått høre: 'Velkommen hjem, du gode og trofaste tjener'.
Alle tre satte djupe spor etter seg. Et kjennemerke for alle tre er dette: en inderlig og smittende Kristus begeistring! Som de formidlet med både ord og levd liv.
Vår familie hadde gleden av å ha alle tre hjemme hos oss. Benket rundt middagsbordet, for den gode, lange samtalen. Det er gode og verdifulle minner å ta med seg videre. Edin Løvås og Emanuel Minos fikk være til spesiell hjelp for meg. Edin med sin Kristus-meditasjon, en måte å leve seg inn i bibeltekstene som har fulgt meg mesteparten av livet, og har vært til en slik berikelse. Edin representerte en jordnær og rotekte kristen tro. Som tålte livet.
Emanuel Minos kom meg til hjelp i en svært vanskelig tid i livet. Når jeg fortalte hvordan jeg hadde det, inviterte han meg like så godt hjem. Det kommer jeg aldri til å glemme. Det var nok med litt skjelvende bein jeg gikk opp til døra til nr 19, huset han arvet etter sin mors tante. Hva vi snakket om den gangen forblir mellom oss. Jeg møtte sjelesørgeren Minos. Så var, varm, raus og hjertelig og ikke minst oppmuntrende.
Frantz grep meg så sterkt med sin nød for de marginaliserte. Samtalene jeg hadde med ham viste meg visjonæren, men også misjonæren. Alltid brennende opptatt av de som ikke hadde hørt, og med en lidenskap for å hjelpe pastorer og predikanter videre.
Over alle tre var det noe profetisk. De var seende. De så Kristus, og så videreformidlet de det de så. Så vi ble seende. Hvor mange som ble vunnet for Gud gjennom deres frimodige Kristus-forkynnelse, vet alene Gud. Men det er blitt mange himmelborgere.
Nå er de alle tre forfremmet til herligheten. Måtte vi ta opp der hvor de slapp og be Herren å leve like helhjertet som dem.
Her er en link til det som sannsynligvis er det siste intervjuet som ble gjort med Emanuel Minos, fra Fast Grunn. Det gir en spennende innsikt i livet til hele 'Nordens Billy Graham'.
http://www.fastgrunn.no/blog/2014/11/15/ansikt-til-ansikt-med-evigheten
torsdag, november 06, 2014
'Kloakkbarnas far' er hastig hentet hjem til Gud
Jeg hadde den store gleden av å feire min 40 års dag sammen med Berit og Frantz Johansen. TV-programmet om 'kloakkbarna' i Romania gjorde et så sterkt inntrykk på meg at jeg bestemte meg for at i stedet for gaver til meg, ville jeg at mine gjester skulle gi en gave til 'Europa i Fokus'. Baptistkirken på Raufoss var fullsatt og vel så det og det kom inn en god slump penger.
Siden fikk May Sissel og jeg anledning til å treffe Berit og Frantz ved mange ulike anledninger, blant annet i deres hjem.
Frantz kommer til å bli savnet. Ikke bare av hans nærmeste familie, som må ha det veldig vondt nå, men av hans utvidede familie. Folk flest her i Norge kjenner han som 'kloakkbarnas far', og det var var han. Den kolossale innsatsen han og Berit har lagt ned for disse 'mine minste', gav da også kongelig anerkjennelse. Men dette var bare en liten del av det store arbeidet ekteparet Johansen fikk stå i. Franz var vekkelsens mann. Jeg tror ikke helt vi har forstått dimensjonene på arbeidet Berit og Frantz har stått i når det gjelder den store sigøynervekkelsen. Vi snakker om tusener på tusener som ble berørt gjennom evangeliets kraft og nye vitner som ble utdannet ved vekkelsens bibelskoler.
Det gnistret i de vakre øynene til Frantz når han snakket om dette.
Samtidig kjente man på nøden i hans eget hjerte etter å se mennesker frelst. Den bar han med seg over alt. Et fyrverkeri på talerstolen, mild og kjærlig i sjelesorgen og de personlige samtalene.
Latteren var aldri langt unna. Han var et barn som frydet seg over å få være Pappas gutt.
Nei, dette er ikke til å tro.
Vi unner Frantz å få komme hjem. Jeg er ganske sikker på at han ble omfavnet av Jesus med det samme den tynne hinnen brast som finnes mellom liv og død, og at han hørte ordene: Velkommen hjem, du gode og tro tjener.
Himmelen er blitt rikere, men vi er blitt så mye fattigere.
Fred med ditt gode og vakre minne, Frantz.
søndag, mars 13, 2011
Sigøynervekkelsen "fosser fram"!
Men min gode venn vil videre. Han er pioneren med en apostels tjeneste som stadig ser etter nye høstmarker. Nå er han tilbake der det hele begynte. Til Spania. I de 17 årene Frantz Johansen bodde der var han med på en eksplosiv vekst. 320 menigheter ble grunnlagt og bygget opp. Fra 1985 til 1987 var han med på å bygge opp en av de største bibelskolene i Europa med en møtehall til 4000 mennesker. I dag har dette arbeidet vokst til 1300 sigøynermenigheter i Spania. Det er over 4000 mennesker som jobber i et velorganisert system som er bygget opp etter modell av Assemblies of God i USA. Den blir kalt Filadelfiabevegelsen.
24 år etter starten blir nå Frantz og kona Berit tatt imot med åpne armer og det er åpne dører for dem overalt hvor de kommer. Nå holder Frantz Johansen seminarer hvor han utfordrer disse til misjon i utlandet. Helt i den pionerånd han alltid arbeider i. Resultatet så langt er at et ektepar har fått misjonærkall og skal reise til Argentina for å nå sigøynerne med evangeliet der. I disse dager legges planer for et team som skal reise fra Spania til Bulgaria i april. Tanken med besøket er at de skal knytte kontakt mellom de spanske og de bulgarske sigøynerne. Vekkelsen fortsetter like sterkt som før!
Da jeg var riktig ung, en gang på slutten av 1970-tallet, gav jeg ut et lite blad. På forsiden til det første nr hadde jeg skrevet: "Sigøynervekkelsen går fram!" Det var en reportasje fra det Gud gjorde den gangen. Nå fryder jeg meg over det Gud gjør i dag. Tenk på de store skarene av sigøynere som vinnes for Jesus gjennom dette arbeidet. Dette burde vi støtte både med våre forbønner og gjennom våre penger. I dag er det mer riktig å si at "sigøynervekkelsen fosser fram"!
Her kan du lese mer om arbeidet til Berit og Frantz Johansen:
http://www.europaifokus.no/
mandag, desember 08, 2008
En trosinjeksjon og en utfordring til å strekke min tro

I går ettermiddag fikk jeg en skikkelig trosinjeksjon! Det skjedde i Filadelfia Lena's lokaler på møte med Berit og Frantz Johansen. Jeg trengte både injeksjonen og utfordringen disse to gav. Berit og Frantz er pionermisjonærer i både Spania og Romania, og har fått privilegiet å få stå i store vekkelser ved siden av det fantastiske arbeidet de har drevet og driver for de såkalte kloakkbarna. Velfortjent er de hedret med kong Haralds besøk for å se det arbeidet de har bygget opp for disse barna i Romania. Men alt det der er en historie for seg selv. Jeg er så takknemlig til Gud for å kunne regne dem som mine gode venner. I mars skal jeg besøke Frantz Johansen i Romania for å se arbeidet de driver med egne øyne, og jeg skal tale i sigøynervekkelsens møter. Det gleder jeg meg veldig til. Men tilbake til trosinjeksjonen som jeg fikk i går. Dette med sigøynervekkelsen er litt underlig. Når jeg ble frelst i 1972 laget jeg en evangeliseringsavis, og den aller første artikkelen jeg skrev hadde tittelen: Sigøynervekkelsen går fram! Så helt siden begynnelsen på 1970-tallet har det vært pågående vekkelser blant sigøynerne. Nå skal jeg få se denne vekkelsen på nært hold selv! Jeg kjenner min ånd fryder seg i Herren!
Frantz Johansen talte om vår fornuft og den tro som Gud vil vi skal ha, og om hvordan nettopp fornuften kan sette begrensninger for det Gud vil gjøre. Jeg så hvordan nettopp fornuftstenkningen har vært med på å kvele troen i mitt eget liv. Som Frantz Johansen understreket:
"Mirakler og under er selve substansen i Gud. Gud er så stor som vi gjør Ham til. Ikke begrens Gud med din fornuft."
Frantz Johansen pekte på korset som er reist bak talerstolen i lokalene til pinsemenigheten på Lena og sa:
"Golgata har også et annet navn: Hodeskallestedet. Ikke uten grunn. Det er jo nettopp sinnet vårt som angripes. Men Jesus seiret på Golgata, også over angrepene mot vårt sinn. Gud forlanger av oss at vi skal gjøre det umulige. Han møter oss med det samme Han møtte Moses med, et Jeg ER! Gud elsker det når vi utfordrer Ham. Da er Han i sitt ess. Han elsker å demonstrere sin makt," sa Frantz Johansen som har levd i tegn, under og mirakler siden 1973. Han la til:
"Gud ønsker ikke noe annet enn at du skal vandre i mirakler."
Hans kone, Berit Johansen, talte om at vår kraft fullendes i vår svakhet, om vår avhengighet av Herren. Hun vitnet om hvordan Gud hadde sørget for dem opp gjennom årene, og talte om Åndens vind som blåser på det vi har sådd, så setter det frø fordi Gud velsigner det. Som et eksempel på dette fortalte hun om en mann som ble frelst i Malaga i Spania, da Frantz mot alle odds satte opp et møtetelt der. Aldri før hadde det vært holdt teltmøter i dette området av Spania, kanskje ikke i Spania i det hele tatt for alt vi vet. Flere ble frelst, blant annet denne mannen. For noen uker siden var ekteparet Johansen på en meget etterlengtet ferie, til Grand Canaria. De lette seg frem til en spansktalende sigøynermenighet, og da Frantz kom inn ble han stående og se på pastoren. Pastoren så tilbake og de sto slik en stund, før en av dem utbryter: Deg har jeg sett før. Så viser det seg at pastoren var mannen som var blitt frelst for mange år siden under teltmøtene i Malaga!
Da de skulle sette opp møteteltet i Malaga fikk de problemer. Myndighetene forsto ikke hva dette var, de mente det var et sirkustelt, og dermed måtte de betalte skatt og moms for å få satt opp teltet. En dag var Frantz Johansen ute med bilen, og så en kvinne stå langs veikanten. Han stanset. Det viste seg at kvinnen hadde punktert, og hadde ikke reservehjul. Fordi kvinnen kjørte samme bil som Frantz, tilbød han henne å låne hans reservehjul. Han kunne få det tilbake senere. Dagen etterpå ringte telefonen. Det var kvinnens mann. Han ville vite hva slags folk det var som var så snille. Det viste seg at han var ordføreren i Malaga, og han spurte om det var noe han kunne gjøre for å takke for hjelpen. Da var det at Frantz fortalte om møteteltet, og dagen etter hadde han fått alle tillatelser til å sette det opp gratis, og vekkelsesmøtene kunne begynne!
Mens jeg satt og hørte på Berit og Frantz tenkte jeg på 1.Joh 5,4:
"For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden, vår tro."
Jeg ber: Herre, ØK min tro!
Takk til Berit og Frantz som kom denne desemberdagen og gav meg og de som hørte et fornyet ønske og lengsel etter å leve i tro.
torsdag, november 27, 2008
440 døpt og 4000 på dåpsmøte i Romania!

440 nyfrelste sigøynere ble nylig døpt i Romania. Over 4000 mennesker overvar dåpshøytideligheten! Det skjedde utenfor landsbyen Toflea. Misjonær Frantz Johansen forteller begeistret om det som nå skjer i Romania. Vi har ordene våre i behold når vi sier at sigøynervekkelsen ruller videre. For nå blir mennesker frelst i store antall.
Som bloggens lesere kjenner til reiser vi til Romania med det første. Årets tur er blitt utsatt noe på grunn av at den økonomiske krisen har rammet våre samarbeidspartnere hardt, men vi arbeider med å finne en løsning for å kunne underholde han som er hovedlederen i den nordlige delen av Romania og håper at vi skal finne en god løsning på dette snart. Planen er at jeg i nært samarbeide med to nære medarbeidere skal ha et bønneseminar i Baia Mare, før vi reiser til Bukarest for å se på arbeidet til Frantz Johansen. Der skal vi også undervise på sigøynervekkelsens bibelskole. Vi kommer snart tilbake med endelig avreisedato.
På dåpsgudstjenesten hvor de 440 ble døpt, gav også 90 personer til kjenne at de ville bli frelst, og over 100 av deltagerne opplevde å bli døpt i Den Hellige Ånd. Det er all god grunn til å fryde seg over det som skjer i Romania. Dette er vekkelse!
Frantz Johansen forteller at de kunne ha døpt flere, men selv om det var mange som utførte dåpshandlingen, var de ikke nok. Så de rakk ikke med mer enn 440!
Bildet er hentet fra det aktuelle dåpsmøtet.

