Den hellige kroppen, del 1

'Det er i vår kropp vi er sjelelige og åndelige. Ingen andre steder.'

Ordene tilhører Samuel Rubenson, professor i kirkehistorie ved universitetet i Lund, prest i  Svenska kyrkan og preses for Johannesakademin på Nya Slottet Bjärka Säby.

Stans litt opp og dvel ved dem. De er radikale.

I en artikkel i tidsskiftet Pilgrim, nr 3 i 2011, skriver han følgende, her i mim oversettelse:

'Ordet ble kjød. Verbum caro factum est. Det har hendt. Ufravikelig. Ugjenkallelig. Intet i evangeliene er like radikalt og like gjennomgripende som dette. Gud ble menneske, ble kropp, kjøtt og blod, ble historie, forgjengelig. Utlevert til oss, overgitt til historien. Med vår vekt på korset og oppstandelsen, på synd og tillgivelse, på frelse og dom, blir dette ofte oversett. Her skiller vi oss på mange måter fra det som den tidlige kirken og fra østlig teologi, hvor det store spørsmålet, det som er selve grunnlaget for kirken og all kristen tro, inkarnasjonen: Gud ble menneske, ble kropp, og vi er i vår kroppslighet kalt til gudslikhet.'

.I en serie med artikler skal vi nærmere på kroppen i lys av Bibelen.

For: det er ingen tro som er så kroppsliggjort som den kristne. Ikke bare tror vi på at mennesket er skapt i Guds bilde, og at Gud ble menneske, men vi tror også på kroppens oppstandelse! Det finnes derfor ingen kroppsforakt i den kristne tro. Tvert imot! Vi kan med rette snakke om 'den hellige kroppen', for mennesket er jo skapt i Guds bilde.

Mennesket er i følge Guds ord skapt som et hele; ånd, sjel og kropp,

Gregorios av Palamas, som levde på 1300-tallet, og var en viktig bidragsyter til 'Filokalia', de gamle fedrenes undervisning om den indre bønnen, har skrevet, her i min oversettelse:

'Når det heter at Gud skapte mennesket i sitt bilde, så sikter ikke ordet 'menneske' bare til 'sjelen' eller bare til 'kroppen', men på begge deler tilsammen.'

Theosis - deltakere i guddommelig natur, del 2

Mennesket ble skapt i sin Skapers bilde og lignelse. Vi leser om dette i 1.Mos 1,26-27: "Da sa Gud: La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem."


Innholdet i disse ordene er overveldende. For hva sier ikke disse ordene? Mennesket ble skapt i Guds bilde, og hvert eneste menneske er kalt til å bli Gud lik! Vi er kalt til å være deltagere i guddommelig natur, til å bli hellige, ikke bare før syndefallet, men like mye etter det. I den gamle pakt utvelger Gud et folk - Israel, til å være en hellig nasjon. Når Herren åpenbarer seg på Sinai sier Han: "Dersom dere nå vil lytte til mine ord og holde min pakt, så skal dere være min eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min. Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ord du skal tale til israelittene." (2.Mos 19,5-6)


Utvelgelsen av Israel er begynnelsen til virkeliggjørelsen av denne Guds evige hensikt. Den guddommelige utvelgelsen av Israel, var av en kollektiv karakter. Senere fikk det en individuell karakter i livene til David og Salomo, og til profeter og dommere.


I den nye pakt blir dette enda tydeligere. Da blir Gud selv menneske og påtar seg menneskelig natur, og gjør den guddommelig ved å forene den med sin egen guddommelige natur.


Vårt opprinnelige og enestående kall er theosis. Men hva betyr det at vi er skapt i Guds bilde?


Går vi til Kirkefedrene så ser vi at de hadde ulike innfallsvinkler for å svare på dette viktige spørsmålet. Med Guds bilde henviser de til menneskets kongelige tjeneste, og tenker da på at vi er Guds ypperste skapning og på vår autoritet over det skapte. Eller de ser "bildet" i menneskenaturens åndelige aspekt - sjelen. I menneskets selvbestemmelse, det at vi er i stand til å gjøre frie valg. Andre ganger snakker de om "bildet" som sjelens enkelhet, dens udødelighet, som Den Helliges nærvær i oss.


Hos den hellige Gregorios Palamas kan vi lese dette: "Vi kan ikke bare kalle sjelen for menneskelig, heller ikke bare kroppen, men begge sammen, og det var om det det ble sagt at det ble skapt av Gud i Hans eget bilde." Og dette samstemmer med Bibelen. Den omtaler mennesket som ånd, sjel og legeme, som et hele. Den hellige Gregorios av Nyssa sa det slik:


"Derfor var det at Guds Ord i det det sa at mennesket var skapt i Guds bilde, innebefattet alt i en setning. Det var det samme som å si at Han skapte menneskenaturen til å ta del i alt godt."


Et veldig viktig ord i denne sammenhengen er Forkynneren 3,11: "Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter." I oss alle er det et frø som er spirekraftig. Det begynner å spire den dagen vi blir født på ny - da vi får del i guddommelig natur. Theosis oppnås litt etter litt, etter hvert kommer bildet mer og mer fram, i den prosessen som kalles helliggjørelse.


(fortsettes)