Lykke

Jeg holder på å lære meg en ny bønn: "Far, tilgi meg også, for ofte vet heller ikke jeg hva jeg gjør!"

Jeg har tenkt mye på ordet "lykke" for tiden. Det er jo blitt en ny floskel i kristne sammenhenger dette, at møtelederen innleder med: "Har dere det bra?" eller "Dere er glade, er dere ikke?" Hva svarer man til slikt? Det forventede svar er selvsagt at vi har det bra, og vi er glade. For hva hadde skjedd om vi hadde reist oss og sagt: "Nei, jeg har det ikke akkurat så bra og jeg er ikke glad."

Jeg synes egentlig ikke noe om en slik innledning av en gudstjeneste eller et møte, som dette. Vi spiller skuespill og later som om alt er så mye bedre enn det gjør, og skaper en illusjon om at det å være kristen er ensbetydende med at man lykkes med livet.

Om lykken blir et mål i seg selv, forsvinner den raskt. Jo mer intensivt vi søker den, desto raskere forsvinner den.

Men en uant lykke gis til den som uten forbehold lar seg elske av Gud. Jeg skriver bevisst "lar" fordi vi må våge å la oss elske.

Den hellige Athanasios av Aleksandria sa ved en anledning: "Den oppstandne forvandler et menneskes liv til en fest uten ende."

Jeg spør: Hvordan er det mulig? Jeg tror svaret beror på dette: Å være en kristen innebærer at vi alltid lever i påskens mysterium: å stadig på ny oppleve at man er død med Kristus og oppreist med Kristus, til et nytt liv og glede seg over syndernes forlatelse.

Lykken er å være fullt ut menneske! I alle slags dager. I Kristus sammenfattes alt! Det er for meg det store gledeemne for tiden. Alt sammenfattes i Ham, og på den måten kan lovsangen stige opp ti himmelen hver morgen. I all min skrøpelighet.

Det finnes ikke noe vakrere enn et av kamp og strid forklaret ansikt. Vakre ansikt finnes bare hos de som har smakt sorgen og hos de gjennomlyste.

Hvordan ba den tidlige kirken Salmene? Del 3

Her følger del tre og avsluttende del av serien om hvordan den tidlige kirken ba Salmene:

For Hl.Athanasios - og det gjelder også for de øvrige kirkefedrene - innebar det å be Salmene et gjentagende møte og samtale med Herren Jesus Kristus. De fant seg selv stadig påkallende 'Hans navns herlighet!' (Salme 66,2) bedende om at Hans ansikt skulle lyse over dem.

Ber vi Salmene på denne måten, som en samtale mellom oss og Kristus, vil vi finne oss selv bedende sammen med Kristus på vegne av menneskeheten, slik Han alltid ber til Faderen, eller vi kaller på Ham for å få del i Hans nåde, Hans frelse, Hans utfrielse.

Salmene gir oss ordene, når vi ikke finner egne ord for de prosessene vi befinner oss i. Visste du at hele 57 av de 150 salmene i Salmenes bok er såkalte 'klagesalmer'. Det vi si salmer som setter ord på alt det onde, alt det vanskelige et menneske kan komme til å stå ansikt til ansikt overfor. Med disse salmene kan vi klage vår nød til Gud, med et språk som setter ord på det vi kjenner i våre egne hjerter. Vi ber Guds ord tilbake til Gud.

For meg selv har denne måten å be Salmene på vært en stor befrielse. Salmene gir meg et bønnespråk, et hjertespråk, når jeg selv ikke finner ord som jeg kan formulere med mine lepper som bønn. Finnes det noe bedre enn å bruke de ordene som er 'innblåst av Gud'?

Når vi ber Salmene på denne måten ber vi også sammen med hele Guds kirke på jord. Og vi ber slik kirken alltid har gjort. Vi står dermed i en kontinuerlig strøm fra den tidlige kirkens dager, opp gjennom historien, som en eneste stor bønn som bæres inn for Nådens trone. Det er godt dokumentert at en av Kanonene fra det økumeniske kirkemøtet i Nikea i år 325 handlet om å be de troende om å be Salmene hver dag.

Hvordan ba den tidlige kirken Salmene? Del 2

I denne artikkelserien ser vi nærmere på hvordan den tidlige kirken ba salmene i Salmenes bok, og konkluderte i første del at de ba salmene kristologisk. Som eksempel nevnte jeg Hl.Athanasios av Aleksandria.

Og jeg fortetter å bruke ham som eksempel.

Salme 4,7: 'Herre, løft Ditt ansikts lys over oss' forstår han dette ansikt som Kristus, for som han sier: 'Kristus er verdens lys'.

Videre, lik mange av de andre kirkefedrene som kommenterer Salmene, knytter hl.Athanasios sammen korte bønnerop om hjelp - slike som: 'se i nåde til meg', 'frels'. befri meg', til personen Kristus. Enten blir disse bønnene sett på som bønner som bes av salmisten i det han er en slags talerør for Kristus - hvor bønnene er en profeti er et forbilde på det som skal komme - eller de blir sett på som rettet direkte til Kristus selv som en mellommann mellom Gud, Faderen.

For eksempel ser han Salme 16,1 og Salme 22 som et forbilde for påsken og Kristi lidelseshistorie. Ordene: 'Bevar meg, Gud, for jeg tar min tilflukt til Deg', konstituerer bønnen Kristus retter mot sin Far. Her hevder hl.Athanasios at Kristus ber på vegne av menneskeheten, som mellommannen som går i forbønn for oss.

Et annet eksempel er Salme 54,3: 'Gud, frels meg ved Ditt navn, og frikjenn meg ved Din makt', hvor han legger trykket på 'frikjenn meg ved Din makt', handler om Kristi makt til å tilgi synd. Hl.Athanasios ser på salmisten i dette tilfellet som en som påkaller Kristus, som et instrument for frelse og rettferdighet.

(forsettes)

Hvordan ba den tidlige kirken Salmene? Del 1

Hvordan kan vi be Salmene? Hva kan vi lære av de som har bedt Salmene før oss? Hva slags erfaring gjorde de tidlige munkene og nonnene som søkte deg ut i ørkenen, for å komme avsides for å be? Det er jo fra dem at Jesusbønnen har utviklet seg med sin egen bønnerytme. Og hvordan ba kirkens fedre disse Salmene?

Et interessant trekk er at disse munkene og nonnene og kirkefedrene ba Salmene som en pågående samtale med Herren Jesus. Når vi leser det de har skrevet finner vi igjen og igjen at de tolker vers fra Salmene kristologisk, i det de ser en salme-tekst som en klar referanse til Jesus. Det er ingen overdrivelse å si at disse våre åndelige fedre gjorde det til en vane å identifisere den Gud vi leser om i Salmenes bok, med Kristi person.

La meg gi deg noen smakebiter:

Hl.Athanasios (295-373), som i kraft av å være sekretær for sin biskop deltok på det første økumeniske kirkemøtet i Nikea, og som senere ble biskop av Aleksandria og som skrev den berømte biografien om Hl.Antonios, finner stadig referanser til Jesus i salmer hvor det brukes benevnelser som 'Guds navn' og 'Guds ansikt'. Som for eksempel Salme 99,3:

'De skal prise Ditt store og fryktinngytende navn. Han er hellig'. (Bibelforlaget)

Hl.Athanasios tolker dette som om det navnet det her henvises til er Jesus og at Kristushymnen i Fil 2,10-11 er en implisitt henvisning til nettopp denne salmen.

Mange bibeltolkere og kirkehistorikere mener Fil 2,5-11 er en kristen hymne brukt blant de første kristne i deres gudstjenester, og at apostelen Paulus fletter denne inn i den øvrige teksten han skriver. Av denne grunn har den fått det vakre navnet 'Kristus-hymnen'. I vers 10 og 11 som Anthanasios henviser til heter det:

'for at i Jesu Navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære'.

(fortsettes)