Guds dårskap - korset - heter Moria på gresk

Guds ord er utrolig rikt, og man oppdager stadig noe nytt. I 1.Korinterbrev (bildet) bruker apostelen Paulus et ord som på norsk oversettes med "dårskap". For eksempel leser vi i 1.Kor 1,18: "For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft."

På gresk er ordet for "dårskap": "moria"!

Og her knyttes korset og Moria sammen. Det er i seg selv både oppsiktsvekkende, og profetisk. For Moria er jo offerstedet fremfor noe i Bibelen, og Jerusalems tempel ble bygget på Moria berg.

Den mest dramatiske beretningen i Guds ord som omhandler Moria finner vi i 1.Mos 22, hvor Gud befaler Abraham å ofte Isak, løftessønnen. "Dra til Moria-landet, og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg." (v.2)

Denne offerhandlingen er jo et profetisk bilde på Jesu offerdød på korset. Derfor blir det sterkt å lese om at Guds dårskap (moria) er korset.

Messiansk tro på avveier

Det finnes en "ny" messiansk bevegelse som fanger oppmerksomheten hos noen kristne, som er opptatt med å finne tilbake til våre jødiske røtter. I vårt naboland Sverige har den fått et visst fotfeste, gjennom en foreningsvirksomhet, drevet av en svenske som har latt seg omskjære, og som har bosatt seg i Israel. Mer og mer fjerner denne foreningen og dens medlemmer seg, fra nytestamentlig tro. I en av sine daglige utsendelser av Tora-lesninger, kommenterte foreningens leder nylig 3.Mos 10,12-15. Det er et skriftavsnitt som omhandler matofferet som ble ofret i Templet. Som kjent ble det siste Templet ødelagt i år 70 e.Kr. Jesus profeterte om denne ødeleggelsen. Et av de skriftstedene som omtaler denne profetien er Lukas 21:

"Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær ..." (v.20)

I endens tid vil Templet i Jerusalem bygges opp igjen. Det er tydelig ut fra flere skrifsteder. Blant annet skriver apostelen Paulus at det kommer en tid da Antikrist skal sette seg i det gjenreiste Templet og vanhellige det: "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt osm blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud." (2.Tess 2,3-4)

For at dette skal skje må det jo nødvendigvis finnes et Tempel Antikrist kan vanhellige. Men selv om Templet i Jerusalem skal bygges opp igjen, er ikke dette noe vi som kristne er kalt til å støtte eller være med på. Ikke noe sted i Det nye testamente finnes det dekning for en slik tanke.

Men det mener denne svenske foreningen. Dens leder skriver:

"Den sanne Messias måste dessutom återuppbygga templet i Jerushalajim, enligt den profetia som gavs till kung Davids son (1 Krön 17:12-14; 22:10), där djurofferstjänsten kommer att införas enligt de evärdliga stadgar som gavs genom Moshè rabbenu (jfr. Hes 40-48). Käre lärjunge till den sanne Messias, låt dig inte bedras av dem som säger att de bud som gavs till Aharon och hans söner inte är evärdliga. När nästa altare kommer att installeras på tempelplatsen i Jerushalajim kommer man åter igen att offra djur till en välbehaglig lukt för den Evige. Låt oss inte stå emot dessa bud så att vi inte räknas som små i Himmelriket."

Den som tror på Jesus Kristus, og på Hans fullkomne verk på Golgata kors, vet at det ikke trengs noen flere dyreofringer. Jesus ropte ut fra korset: "DET ER FULLBRAKT." Ikke noe kan legges til det Jesus gjorde på korset. Absolutt ingenting. Kunne man det ville Jesus ha uttalt en løgn på korset! Om Jesus heter det i Hebreerbrevet:

"Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." (Hebr 1,3)

Der har vi det igjen. Renselsen for våre synder er FULLFØRT.

I Hebr 10,12: "Men Jesus har båret fram ETT ENESTE OFFER FOR SYNDER, og har deretter FOR ALLTID satt seg bed Guds høyre hånd."

Og om noen skulle være i tvil heter det i Hebr 9,11-15:

"Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som SKULLE KOMME, gikk han gjennom det telt som ER STØRRE OG MER FULLKOMMENT, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. IKKE MED BLOD AV BUKKER OG KALVER, MEN MED SITT EGET BLOD FIKK HAN INN I HELLIGDOMMEN ÈN GANG FOR ALLE, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, HVOR MEGET MER skal da KRISTI BLOD - han som i kraft av en EVIG ÅND BAR SEG SELV FRAM FOR GUD SOM ET LYTELØST OFFER - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! DERFOR ER HAN MELLOMMANN FOR EN NY PAKT, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt."

Skal man i den nye pakt begynne å ofre dyr igjen, så det er det det samme som å si at Jesu offer ikke har godt nok. Men det var det. Det var fullstendig godt nok for Gud.

Andre innen den nye "messianske" bevegelsen i Sverige mener at om vi ikke bruker Frelserens hebraiske navn - Yeshua - så vil ikke Faderen høre de bønnene som bes! Vedkommende som hevdet dette med styrke, ville ikke svare på om Gud har hørt bønnene som er bedt fra millioner av kristne opp igjennom tiden, før den svenske bevegelsen dukket opp.

Er det noe merkelig om folk blir forvirret av alle disse lærdomsværende som dukker opp?

Kristus vårt liv, del 3

Her følger tredje del av artikkelen til Andrew Murray:

Det er mange som ønsker evig liv i himmelen av Kristus, men hvem ønsker det liv her på jorden som Kristus levde? Mange troende har det nedskrevet - men akk - det kan ikke bli noen tanke om å etterfølge Kristus i særlig grad - for de har ikke som mål å komme nær Ham. Men dersom du ærlig har sagt: 'Fader, Du har retten til mitt liv, og mitt hjerte gir seg i full overgivelse fra nå av', si da: Kristi liv må bli mitt.

Men, for det andre: Hvis vi ønsker å vite hva det innebærer med 'Kristus vårt liv', så må vi ikke bare se på Kristus og Hans gjerning for oss som vårt eksempel, men på Kristus for oss som vårt Sonoffer.

I sitt liv beredte Kristus en sti for oss til å vandre på. Han etterlot oss et eksempel, så vi skulle følge i Hans fotspor, og merket opp den veien vi skal gå til evig liv. Men det var ikke nok, for vi var utestengt fra den veien, og det livet på grunn av synden, forbannelsen og døden. Derfor gikk Kristus selv, etter å ha banet og merket opp den velsignede vei, inn i lidelsen og døden på Golgata, og ga sin vilje til Gud i døden. Der bar Han våre synder og forbannelsen og straffen ble lagt på Ham, så Han skulle bli vår fred, og ved Hans sår har vi fått legedom. Han gav sitt dyre blod. 'En evig pakts blod', så vi ved det kunne få adgang til Guds nærhet. Og nå er Kristus der som vår Yppersteprest, for å anvende på våre hjerter som en levende Frelser, den guddommelige kraften i dette sonofferet.

Hver gang vi tenker på å komme til Gud, tjene Gud, og fremstille oss for Ham, så dukker den tanken opp - og det er riktig å se det på den måten: jeg med all min syndighet, jeg med mine overtredelser og mine tilbakefall siden jeg ble omvendt og mottok Jesus, jeg med alt det syndige som bor i min natur - kan jeg virkelig komme og ha fellesskap med Gud hver dag? Da kommer svaret:

'Vi er kommet nær til ved Jesu blod', og: 'Da vi har frimodighet i Jesu blod; la oss da gå nær til ...'

Min Herre og Min Gud

Vi blir aldri, aldri ferdig med Golgata. Korset vil aldri miste sin kraft. Det er her, og intet annet sted, frelsen finnes. Hos Jesus, og Jesus alene. Jeg ble oppmerksom på denne vakre sangen om Jesu Kristi kors og Hans soningsdød for oss i dag, og vil gjerne dele den med bloggens lesere. Hva denne sangen handler om er sentrum for mitt liv. Her er min bekjennelse.