Når noen påstår å vite når Jesus kommer igjen burde det ringe en alarmklokke

Det er skremmende å se utviklingen hos enkelte i den "nye" såkalte "hebraiske bevegelsen" i Norge. Nå er den ikke en enhetlig bevegelse, det spriker i mange retninger, noen mer toneangivende enn andre.

For noen dager dukket det opp en som mener seg å vite når Jesus kommer igjen, når dommen faller og når Lammets bryllupsmåltid skal feires. Han sier med rene ord dette:

"Jesus kommer igjen på Yom Teruah; han holder dom på Yom Kippur, Han feirer lammets brylløpsfest under Succot."

Dette er rene spekulasjoner, og det rammes av det Jesus sier så klart og tydelig at det ikke er til å misforstås:

"Men den dag kjenner ingen, ikke engang himmelens engler, men bare min Far." (Matt 24,36)

"Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i sitt hus. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker." (Matt 24,42-44)

I forbindelse med et offentlig ordskifte med denne personen uttale han at han er sikker på at Jesus ikke kommer igjen i år eller i 2012, men så åpner han for at det kan skje. Dermed åpner han for at det skal skje på høsten, under Yom Teruah. Og ikke nok med at han vet at Jesus kommer igjen på Yom Teruah, han vet også når dommen skal falle og når Lammets bryllupsmåltid skal feires.

De fleste vil nok forstå at dette er bare spekulasjoner, men det som er skremmende er at mennesker knyttet til dette miljøet reagerer så sterkt når de konfronteres med hvor farlig slike spekulasjoner er. Lik alle sekteriske miljøer havner man i forsvarsposisjon og nærmest blåøyd forsvarer selv det underligste læreavvik. Dermed kan ubefestede mennesker dras inn i en villfarelse som kan være ødeleggende for deres liv og tro.

Denne personen påstår altså å vite noe bare Gud vet. Når noen påstår noe slikt burde alarmklokkene ringe. Dessverre er det ikke slik.

Merkelig dåpsundervisning hos noen "ny-messianere"

Noen av de nye messianske miljøene i Norge blir merkeligere og merkeligere. En som går rundt og kaller seg "apologet" hevder at dåpen er for jødene etter at menigheten er bortrykket. Vedkommende hevder at kun jøder skal døpes, for misjonsbefalingen gjelder dem, ikke oss. Begrunnelsen skal blant annet være at Paulus ikke døpte. Dessuten mener den samme "trosforsvareren", at det er feil å tilhøre en menighet som har navn, men at man skal slutte seg sammen i husmenigheter.

Nå er det jo ikke vanskelig å tilbakevise "apologetens" påstander som den vranglæren det er. Det kan de fleste som leser sin Bibel gjøre. Det er ikke der problemet ligger. Det som gjør dette alvorlig er at enkelte ubefestede mennesker hopper på dette. Den samme "apologeten" opererer med forskjellige Facebook sider, og det er nok slik at enkelte ukritisk blir medlem av disse sidene uten å tenke så mye på hva som er det læremessige grunnlaget. Jeg ser at flere av medlemmene av disse FB-gruppene kommer fra Evangeliesenterbakgrunn. Bakgrunnen deres gjør dem da også ekstra sårbare, for den samme "apologeten" snakker mye om Guds nåde, og plukker litt her og litt der fra den såkalte "crazy grace" forkynnelsen.

Hva dåpen angår så har jo den fulgt den kristne kirke siden dens grunnleggelse, etter direkte befaling fra Jesus selv:

"Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, døp dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn." (Matt 28,19)

Det står ikke: "Gå ut og gjør alle jøder til disipler, døp dem ..." Det står: "Alle folkeslag..."

Markus er like tydelig: "Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for hele skapningen. Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror skal bli fordømt." (Mark 16,16)

Og Paulus, joda han døpte han også! Både Krispus og Gaius, og Stefanas og dennes huslyd, jfr 1.Kor 1,14-15, og ingen av dem var jøder. Dessuten skrev han om dåpen ved flere anledinger. Rom 6 og Kol 2,12 er gode eksempler på dette.

Dessuten ble det jo også i aposteltiden døpt mennesker som ikke var jøder. Etiopieren vi leser om i Apgj 8, Kornelius som var offiser i Det italienske regimentet (Apgj 10 og 11), og fangevokteren i Filippi. (Apgj 16)

Å bli en del av en lokal kristen forsamling er jo også noe Det nye testamente lærer oss. La oss be om at de som kommer inn under disse merkelige lærdomsvær, at de finner gode menigheter som kan lære dem hva Guds ord sier.

"Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen"

Diskusjonene innad i den nye hebraiske bevegelsen fortsetter. Nå er spørsmålet om man kan kalle seg kristen. En av talesmennene for en del av den svenske retningen, har forlengst frasagt seg kristentroen. Nå skriver han en artikkel om bruken av navnet "kristen" i Det nye testamente. Debatten er i grunnen litt interessant. Ikke så mye på grunn av de noe spesielle standpunktene enkelte av representantene for denne forfekter, men mest dette at et par av skriftstedene som trekkes frem viser at det er forskjell på menigheten i nådens tid, og Israel som land og folk.

Som Derek Prince pleide å si: Gud har to paktsfolk, og det gjelder spesielle løfter og ordninger, for begge to.

Et av skriftstedene som trekkes frem er Apgj 26 hvor apostelen Paulus står foran kong Agrippa. I sin tale til kongen forteller Paulus om sin egen bakgrunn og sin omvendelse. Så henvender han seg direkte til kongen og sier:

"Kong, Agrippa, tror du profetene?" (v.27) Før kongen i det hele tatt rekker å svare, sier Paulus: "Jeg vet at du tror!" Legg så merke til svaret kongen gir. For her ligger hele poenget. Kong Agrippa svarer:

"Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen." (v.28)

Dette poenget går både artikkelforfatteren og de fleste av debattantene glipp av. Det underlige er jo at kongen ikke svarer: "Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli jøde."

Dette ville jo ha vært et naturlig svar i og med at Paulus henviser til Moses og til profetene i sin tale. Og Agrippa var tross alt "jødenes konge". I innledningen til sin tale gir Paulus kong Agrippa kompliment for hans intime kjennskap til jødiske forhold, skikker og stridigheter. Paulus beskriver også sitt forhold til loven: han tilhørte fariseerpartiet. Men kongen hadde forstått noe noen av disse representantene for den nye hebraiske bevegelsen fornekter. Nemlig at det er forskjell på jødedommen og den kristne tro. Kong Agrippa hadde forstått dette. Han var grepet av historien apostelen kunne fortelle om Jesus fra Nasaret.

I sitt brev til de kristne forsamlingene i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, skriver Peter:

"Men lider han som en kristen, da må han ikke skamme seg, men prise Gud for dette navn." (1.Pet 4,16)

Her ser vi igjen et eksempel på at det vektlegges noe spesielt når ordet kristen benyttes. Christianos på gresk. Dette har selvsagt sammenheng med hvem Kristus var, og hva Han og Hans rike representerer. Men dette vil ikke nye nye "hebreerne" høre tale om, kanskje fordi kabalen da ikke vil gå opp.

Søkelys på den nye "hebraiske" bevegelsen, del 5

I Sverige finnes det to toneangivende grupper innenfor den nye hebraiske bevegelsen. Jeg har skrevet litt om den ene av dem, Messianska Föreningen Shalom. Den andre kalles Shabbat Shalom, og ledes av Jan Olof og Linnea Sundvall (bildet). I følge Haggaj - en mann som talsmannen i Messianska Föreningen Shalom (MFS), Stig-Åke Gerdvall, kaller en rabbi på størrelse med den ubestridte leder for MFS, Ketriel Stefan Blad - har det nå brutt ut en strid i synet på hvordan man skal forholde seg til torahen, det vil si de 5.Mosebøkene.

Selv i de svært marginale gruppene som utgjør den nye hebraiske bevegelsen klarer man altså ikke å enes. Striden utspiller seg i USA - hvor ellers? - men den får ringvirkninger i det svenske miljøet. De to gruppene som strides i USA går under benevnelsen "One Law" og "Devine Invitation". "One Law" er en retning som lærer at jøder og hedninger har identisk ansvar for å holde alle bud som er gitt i Torahen, altså de 5. Mosebøkene. "Divine invitation" lærer at jødene er skyldige å holde alle bud i Torahen, mens hedningene er unntatt de bud som regnes som spesifikt for Israel eller som ikke pålegges hedningene av apostlene.

I følge Haggaj virker MFS "vara mer orienterade till “Divine Invitation”, medan Shabbat Shalom har varit mer åt “One Law”."

Striden mellom de to amerikanske retningene er hard. Medlemmer sier opp abonnement på nyhetsbrev, pengegaver kommer ikke inn i samme omfang som før, og "hätska utfall har gjorts mot ledarskapet i FFOZ," skriver Haggaj på sin nettside. FFOZ står for First Fruit of Zion", som er en av disse nye hebraiske organisasjonene. I følge den samme Haggaj anklages FFOZ "för att ha gjort en 180 graders vändning. Från att ha varit anhängare av principen ”One Law” har de svängt och istället anammat principen ”Divine Invitation”.

Dette med "hätska utfall" er noe som i grunnen særpreger enkelte av representantene for den nye hebraiske bevegelsen. Sjeldent har jeg møtt slik hardhet noe sted som man kan finne i noen av de svenske miljøene. For en tid tilbake samarbeidet Haggaj med en annen svenske, som driver nettstedet Aletheia. Dette samarbeidet ble brutt for en tid tilbake. Årsaken skyldes uenighet mellom de to som drev Aletheia. Haggaj startet sitt eget nettsted, som har en profil som ikke bare omfavner den nye hebraiske bevegelsen, men samtidig har harde utfall mot kristne. De to som samarbeidet har ved ulike anledninger barket sammen i åpenlys konflikt med hverandre på de to nettstedene. Aletheia på sin side er et nettsted som tar opp mange relevante spørsmål i tiden.

Selv har Haggaj i en egen artikkel fraskrevet seg sin tidligere kristne tro. Han kaller det som har skjedd med seg "en resa utan återvändo". Så dramatisk lyder det, og så dramatisk er det. Haggaj har i denne artikkelen tatt et oppgjør med den kristne tro, og sier selv:

"Resan har varit en av de viktigaste sakerna jag gjort i mitt liv. Det handlar om att våga se sanningen i vitögat och våga konstatera att kristendomen i grunden faktiskt är en villolära. Då menar jag inte att allting inom kristendomen är fel, men det som räknas som kyrkans centrum är läror som har lite eller inget med bibelns budskap att göra."

Så galt kan det gå innen den nye hebraiske bevegelsen.

(fortsettes)

Bildet er hentet fra nettstedet til foreningen Shabbat Shalom.

Søkelys på den nye "hebraiske" bevegelsen, del 4

Lederen for den svenske bevegelsen "Messianska Föreningen Shalom", Stefan Ketriel Blad, har funnet ut at ikke-jøder som er innpodet på det Oljetreet apostelen Paulus skriver om i Rom 11, må holde 292 av lovens 613 bud. Hvordan han har kommet frem til at det er akkurat dette tallet, gir ikke denne foreningen noe svar på. Så langt jeg kan se har tallet endret seg siden listen over disse 292 budene ble lagt ut første gangen. I 2008 inneholdt listen 290 bud.

Det vil føre for langt å gå inn på alle disse budene, men jeg kan nevne noen av budene som Ketriel Stefan Blad mener ikke-jøder er forpliktet til å holde:

Vi må holde oss til de grensene som er satt for sabbaten (Bud nr 24, jfr 2.Mos 16,29), en høyre rettsinnstans har plikt på å avrette ved halshugging en som er dømt til døden (Bud nr 50, jfr 2.Mos 21,20), vi må ikke spise en okse som er dømt til døden ved stening (Bud nr 52, jfr 2.Mos 21,28), det er forbudt å akseptere et vitnemål fra en synder (Bud nr 75, jfr 2.Mos 23,1), det er forbudt å være nådig mot en fattig når han er i en rettsprosess (Bud nr 79, jfr 2.Mos 23,3), det er forbudt å spise dyr som ikke er kosher (Bud nr 153, jfr 3.Mos 11,2-3), en kvinne som har menstruasjon er uren (Bud nr 181, jfr 3.Mos 15,19), vi er påbudt å regne i omer (Bud nr 306, jfr 3.Mos 23,15), men vi er merkelig nok ikke påbudt å gi offer av den nye hveten i pinsen (Bud nr 307, jfr 3.Mos 23,16). Vi må faste den 10 Tishri (Bud nr 313, jfr 3.Mos 23,27), det er forbudt å ta renter på utlånte penger (Bud nr 342, jfr 3.Mos 25,37). Vi er påbudt å sette på et gjerde på taket (Bud 538, jfr 5.Mos 22,8), og vi er påbudt å piske dem som fortjener det (Bud nr 553, jfr 5.Mos 25,2)

Vel, jeg kunne ha tatt med mange flere, men disse er valgt for å gi dere et eksempel på hva denne foreningen lærer. Dette er ganske annerledes enn det vi leser om i Apgj.15. Der kan vi lese at noen kom ned fra Judea "og lærte brødrene slik: Hvis dere ikke blir omskåret etter den skikk vi har fra Moses, kan dere ikke bli frelst." (v.1)

Disse judaistene som de ble kalt, forårsaket en stor splid og splittelse i Kristi menighet den gangen - som de aldri gjør nå. De sa: "De må bli omskåret, og en må pålegge dem å holde Mose lov" (v.5) Disse påstandene forårsaket "et skarpt ordskifte" (v.7). Etter samtaler, leser vi i vers 28-29:

"For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge på dere (altså de hedningekristne) noen annen byrde enn de helt nødvendige ting: at dere avstår fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere tar dere i vare for dette, vil det gå dere godt. Lev vel!"

Her står det frem en svenske, som selv har latt seg omskjære og som sier om seg selv at han tilhører en av Israels tapte stammer, og påstår at vi skal holde 292 bud i tillegg til det apostelmøtet bestemte i Jerusalem. Jeg finner ikke det noe sted i Det nye testamente.

(fortsettes)

Søkelys på den nye "hebraiske" bevegelsen, del 3

Det er tydelig at ledelsen for Messianska Föreningen Shalom setter veldig lite pris på, at noen setter søkelys på deres virksomhet. Talsmannen for foreningen, Stig-Åke Gerdvall, skriver følgende i en epost:

"Shalom! Du får publicera vad du vill. Jag tänker inte kommentera det. Jag har inte läst det, men förmodar att det inte innehåller någon sanning. Var välsignad! SÅ."

Jeg gjør i denne sammenhengen oppmerksom på at denne artikkelserien er bygget på hva Messianska Föreningen Shalom selv skriver på sitt nettsted, og hva deres leder, Stefan Ketriel Blad, og talsmannen for foreningen, SÅ Gerdvall har publisert på flere nettsteder.

Som jeg skrev i forrige artikkel avviser Messianska Föreningen Shalom kategorisk treenighetslæren. De har utgitt et eget hefte om dette, som tar et kraftig oppgjør med kirkens tradisjonelle syn på treenigheten. Jeg annonserte også at jeg ville se nærmere på hva som ligger i begrepet treenigheten.

Nå forekommer ikke begrepet Treenigheten i Bibelen, men du skal ikke lese mye i Bibelen før du stifter bekjentskap med den treenige Gud. Gud gir i Den Hellige Skrift seg til kjenne som Fader, Sønn og Helligånd. Allerede på Bibelens første blader møter vi Guds treenighet: "Så sa Gud: La Oss gjøre mennesker i Vårt bilde, etter Vår lignelse..." (1.Mos 1,26) Dette ordet er viktig fordi det sier noe om det viktigste innholdet i læren om treenigheten: i sitt innerste vesen er Gud det vi kan kalle koinonia, d.e samfunn eller fellesskap. Et samfunn eller fellesskap forutsetter at det finnes flere. Og vi skal ikke lete lenge i historien om vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, før vi finner dette samspillet mellom Gud Fader, Sønnen og Den Hellige Ånd. Et sted hvor dette kommer tydelig frem er ved Jesu dåp. Der finner vi både Sønnen, Faderen og Ånden:

"Da Jesus var blitt døpt, kom Han straks opp av vannet. Og se, Himmelen åpnet seg for Ham og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over Ham. Og se, fra Himmelen lød en røst som sa: Dette er Min Sønn, Den Elskede, i Ham har Jeg velbehag." (Joh 3,16-17)

Vi finner det samme i Jesu avskjedstale, hvor Jesus sier: "Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig." (Joh 14,16) Her ser vi at det er Sønnen som ber Faderen, og det er Faderen som sender Ånden.

Problemet som oppstår når vi snakker om Treenigheten er at vi tenker matematisk. Tallet tre i Treenigheten er ikke et antall. Vi snakker ikke om addisjon. Det forholder seg slik: Faderen er i Sønnen, og Sønnen i Faderen og Ånden beveger seg sammen med Faderen og Sønnen. Dette kan ikke forklares ved hjelp av ord. Dette er en del av det mysterium som heter Gud.

Som kristne lovsynger og tilber vi Den eneste Gud som er fellesskapet av Fadern, Sønnen og Den Hellige Ånd. Om ikke Sønnen og Ånden var Gud, av samme vesen som Faderen, ville man kunne beskylde oss for avgudsdyrkelse. Men slik er det ikke. I den athanasianske trosbekjennelsen heter det:

"For én person er Faderens, en annen Sønnens, en annen Den Hellige Ånds. Men Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds guddom er én, herligheten er like stor, majesteten like evig. Slik som Faderen er, slik er Sønnen, slik er også Den Hellige Ånd."

Dette er sann kristen tro. Men dette avviser altså Messianska Föreningen Shalom. De mener Treenighetslæren er ubibelsk, at den er en villfarelse, nedarvet fra kirkefedrene. For å få "bevise" dette vrir og vender de på sentrale bibelsteder, og når de ikke får til dette, undskylder de det med at de oversettelsene vi har er feil.

Vi skal i neste artikkel se nærmere på hvilke bud Stefan Ketriel Blad har valgt ut som han mener vi må følge.

(fortsettes)

Søkelys på den nye "hebraiske" bevegelsen, del 2

Her følger andre artikkel om de strømninger som finnes i Sverige i dag med hensyn til det som kalles den "hebraiske bevegelsen":

Om man skulle samle Messianska Föreningen Shaloms vranglære i en eneste setning, så dreier det som om intet mindre enn en fornektelse av Jesu guddommelighet.

Spørsmålene som stilles i denne forbindelse er følgende: Er det tillatt å henvende seg til Jesus i bønn? Er Jesus sann Gud og sant menneske? Er Sønnen av samme vesen som Faderen og dermed verd vår tilbedelse?

Foreningens ubestridte leder, Stefan Ketriel Blad, svensken som har gjort jøde av seg og latt seg omskjære, svarer følgende på spørsmål om Jesus er Gud:

"”Det är en absurd lära av dem som inte vet var Gud är. Hur kan Gud födas? Hur kan Gud dö? Det är hedniska idéer om gudar och halvgudar som ligger bakom en sådan lära.”

Enhver som kan sitt Nytestamente, vet at Johannes skriver, inspirert som han er av Helligånden: "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud." (Joh 1,1) Og i Joh 10,30: "Jeg og Faderen er ett."

Når så Stefan Ketriel Blad får spørsmål om hvordan Jesus kunne tillate at man tilbad Ham, slik evangeliene forteller om, om Han ikke var Gud, svarer Blad:

"De tilbad innte honnom. Det er fel på översättingen...Tilbedjan är endast reserverad för Fadern."

Her er vi ved et annet kjernepunkt når det gjelder foreningens lære. Stadig møter man argumentasjonen om feil oversettelser. Kronargumentet handler om at Det nye testamente ble oversatt til hebraisk først, men at denne oversettelsen er blitt borte undeveis. Den greske inneholder i følge foreningen mange feil. Det er samme argumentasjonen som Jehovas Vitner benytter seg av, og andre vranglærende grupper: Når deres lære ikke stemmer overens med Skriften, må det være fordi Skriften er feil oversatt. Et eksempel på dette er følgende:

"de texter som tycks visa att Jesus är Gud (på samma sätt som Fadern är Gud) kan alla hänföras till en annan syftning på meningsbyggnaden vid översättningen, eller att kommatecknet satts på ett sådant sätt at ordet Gud syftar på Jesus."

Vi skal se litt nærmere på Treenighetslæren i neste artikkel.

(fortsettes)

Søkelys på den nye "hebraiske" bevegelsen, del 1

I noen artikler fremover skal vi se nærmere på noe av det som skjer i vårt naboland Sverige, med hensyn til den nye såkalte "hebraiske bevegelsen". Dette gjelder i første rekke "Messianska Föreningen Shalom", og nettstedet som drives av en mann som kaller seg Haggaj, en svenske i slutten av 40 årene som ikke lenger kaller seg kristen, og som kjører knallhardt ut mot alle som kaller seg det. Harde utfall mot kristne tilhørende tradisjonelle kristne menigheter, enkeltpersoner og sammenhenger er noe som karakteriserer deler av denne "hebraiske" bevegelsen. La meg allerede nå i starten opplyse leserne om, at denne bevegelsen, ikke handler om jøder, men om ikke-jøder som ønsker å leve som jøder.

Messianska Föreningen Shalom ledes av en mann ved navn Stefan Ketriel Blad, og som står for mesteparten av foreningens undervisning. Den gis i form av en daglig utleggelse av Torah-tekster, og i forbindelse med foreningens sommerstevne. Til daglig har foreningen en talsmann ved navn Stig-Åke Gerdvall som fronter foreningen ved svært flittige bidrag på noen svenske nettforum, deriblant forumet til nevnte Haggaj. Haggaj blir av SÅ Gerdvall karakterisert som en av vår tids store rabbier ved siden av foreningens åndelige leder, Stefan Ketriel Blad.

Stefan Ketriel Blad har tidligere vært misjonær i Spania og Latin-Amerika. På direkte spørsmål fra meg forteller han at Jesus (disse skriver konsekvent Yeshua) åpenbarte seg for ham, og sa at han tilhører en av Israels tapte stammer. Konsekvensen av "åpenbaringen" ble for Stefan Ketriel Blads vedkommende at han flyttet til Israel. Han har også latt seg omskjære. Det skal også flere andre medlemmer av foreningen ha gjort. Jeg har forsøkt å få bekreftet hvor mange dette dreier seg om, men den svenske talsmannen vil ikke oppgi noe antall.

Messianska Föreningen Shalom fornekter at Jesus er Gud kommet i kjød, de fornekter også treenighetslæren. Den åndelige lederen, Stefan Ketriel Blad, har også offentliggjort en liste med 292 bud (antallet er blitt endret ved noen anledninger), av 613 bud, som vi som er blitt podet inn på Oliventreet skal holde. Det er interessant å se nærmere på hvilke bud dette dreier seg, da det sier mye om det teologiske grunnlaget for denne foreningen. Det skal jeg ikke gjøre i denne introduksjonsartikkelen, bare peke på ett som viser selvmotsigelsen i deres lære.

I listen over bud som Ketriel Blad setter opp finner vi dette i nr 227:

227.Förbud mot att svära falskt, 3 Mosebok 19:12.

Her heter det: "Og dere skal ikke sverge falskt ved Mitt navn..."

Men Jesus sier dette klart og tydelig:

"Igjen har dere hørt at det er sagt til fedrene: Du skal ikke sverge falskt, men du skal holde det du med ed har lovet Herren. MEN JEG SIER DERE: SVERG IKKE I DET HELE TATT ..." (Matt 5,33-32)

Slik går det når blander sammen Den gamle og Den nye pakt.

Den svenske foreningen er ivrige talsmenn for at det jødiske templet i Jerusalem skal bygges opp igjen, de avviser at det finnes noen nytestamentlig menighet, og dermed også nattverden. For dem er det kun snakk om påskemåltidet, ikke om nattverden slik den kristne kirke har sett på dette.

(fortsettes)

Messiansk tro på avveier

Det finnes en "ny" messiansk bevegelse som fanger oppmerksomheten hos noen kristne, som er opptatt med å finne tilbake til våre jødiske røtter. I vårt naboland Sverige har den fått et visst fotfeste, gjennom en foreningsvirksomhet, drevet av en svenske som har latt seg omskjære, og som har bosatt seg i Israel. Mer og mer fjerner denne foreningen og dens medlemmer seg, fra nytestamentlig tro. I en av sine daglige utsendelser av Tora-lesninger, kommenterte foreningens leder nylig 3.Mos 10,12-15. Det er et skriftavsnitt som omhandler matofferet som ble ofret i Templet. Som kjent ble det siste Templet ødelagt i år 70 e.Kr. Jesus profeterte om denne ødeleggelsen. Et av de skriftstedene som omtaler denne profetien er Lukas 21:

"Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at byens ødeleggelse er nær ..." (v.20)

I endens tid vil Templet i Jerusalem bygges opp igjen. Det er tydelig ut fra flere skrifsteder. Blant annet skriver apostelen Paulus at det kommer en tid da Antikrist skal sette seg i det gjenreiste Templet og vanhellige det: "La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt osm blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og utgir seg selv for å være Gud." (2.Tess 2,3-4)

For at dette skal skje må det jo nødvendigvis finnes et Tempel Antikrist kan vanhellige. Men selv om Templet i Jerusalem skal bygges opp igjen, er ikke dette noe vi som kristne er kalt til å støtte eller være med på. Ikke noe sted i Det nye testamente finnes det dekning for en slik tanke.

Men det mener denne svenske foreningen. Dens leder skriver:

"Den sanne Messias måste dessutom återuppbygga templet i Jerushalajim, enligt den profetia som gavs till kung Davids son (1 Krön 17:12-14; 22:10), där djurofferstjänsten kommer att införas enligt de evärdliga stadgar som gavs genom Moshè rabbenu (jfr. Hes 40-48). Käre lärjunge till den sanne Messias, låt dig inte bedras av dem som säger att de bud som gavs till Aharon och hans söner inte är evärdliga. När nästa altare kommer att installeras på tempelplatsen i Jerushalajim kommer man åter igen att offra djur till en välbehaglig lukt för den Evige. Låt oss inte stå emot dessa bud så att vi inte räknas som små i Himmelriket."

Den som tror på Jesus Kristus, og på Hans fullkomne verk på Golgata kors, vet at det ikke trengs noen flere dyreofringer. Jesus ropte ut fra korset: "DET ER FULLBRAKT." Ikke noe kan legges til det Jesus gjorde på korset. Absolutt ingenting. Kunne man det ville Jesus ha uttalt en løgn på korset! Om Jesus heter det i Hebreerbrevet:

"Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye." (Hebr 1,3)

Der har vi det igjen. Renselsen for våre synder er FULLFØRT.

I Hebr 10,12: "Men Jesus har båret fram ETT ENESTE OFFER FOR SYNDER, og har deretter FOR ALLTID satt seg bed Guds høyre hånd."

Og om noen skulle være i tvil heter det i Hebr 9,11-15:

"Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som SKULLE KOMME, gikk han gjennom det telt som ER STØRRE OG MER FULLKOMMENT, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. IKKE MED BLOD AV BUKKER OG KALVER, MEN MED SITT EGET BLOD FIKK HAN INN I HELLIGDOMMEN ÈN GANG FOR ALLE, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, HVOR MEGET MER skal da KRISTI BLOD - han som i kraft av en EVIG ÅND BAR SEG SELV FRAM FOR GUD SOM ET LYTELØST OFFER - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! DERFOR ER HAN MELLOMMANN FOR EN NY PAKT, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt."

Skal man i den nye pakt begynne å ofre dyr igjen, så det er det det samme som å si at Jesu offer ikke har godt nok. Men det var det. Det var fullstendig godt nok for Gud.

Andre innen den nye "messianske" bevegelsen i Sverige mener at om vi ikke bruker Frelserens hebraiske navn - Yeshua - så vil ikke Faderen høre de bønnene som bes! Vedkommende som hevdet dette med styrke, ville ikke svare på om Gud har hørt bønnene som er bedt fra millioner av kristne opp igjennom tiden, før den svenske bevegelsen dukket opp.

Er det noe merkelig om folk blir forvirret av alle disse lærdomsværende som dukker opp?

Var Paulus kristen?

Svaret er vel ganske opplagt for de fleste, vil jeg tro, men på et svensk nettforum diskuteres det om apostelen Paulus var kristen! Jeg holdt på å si: Hva skulle han ellers være?

En representant for den nye såkalte "hebraiske bevegelsen" skriver: "Du kan väl inte på allvar mena att Paulus var kristen?”

Jeg minnet vedkommende om Apgj 11, hvor Paulus spesielt nevnes i forbindelse med at ordet "kristen" benyttes første gangen.

"Han (Barnabas) drog på til Tarsus for å oppsøke Saulus. Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne." (v.25-26)

Den svenske skribenten mente å påvise at det som særpreget Paulus var at han holdt sabbaten, og forholdt seg til spesielle jødiske forordninger i henhold til Loven.

Men hvorfor fikk disiplene navnet "kristne" i Antiokia?

Var det fordi de gikk med bønnesjal eller feiret sabbaten? Var det virkelig dette som skilte dem ut fra mengden?

Og hvem var det som gav disiplene navnet kristne?

La oss se litt nærmere på Apostlenes gjerninger kapitel 11. Og aller først: Hva slags by var Antiokia? Hvem bodde her?

Antiokia var den gangen hovedstad i Syria. Det var bare to byer i hele Romerriket som var større, nemlig Rom og Aleksandria. Man regner med at det har bodd omlag 500 000 mennesker i denne byen, som på mange måter var en meget strategisk by. Antiokia lå omlag 30 km inne i landet ved elven Orontes. I dag ligger byen i Tyrkia og bærer navnet Antakya.

Det var en meget stor jødisk befolkning i Antiokia. Den anerkjente bibellæreren F.F Bruce sier: "Den jødiske koloniseringen i Antiokia begynte praktisk talt ved byens grunnlegging." (F.F Bruce: The Book of Acts. William B. Eerdmans Publishing 1988, side 224) Man antar at det har bodd jøder her i hele 300 år. Noen har anslått den jødiske befolkningen i Antiokia til 2000 på den tiden begivenhetene i Apostlenes gjerninger finner sted. Og som skikken var bodde jødene i en spesiell del av byen som ble kalt "det jødiske kvarteret". Det er også et faktum at jødene i Antiokia drev en aktiv misjon for å vinne hedenske proselytter. Interessant i denne sammenhengen er det at når de syv hellenistiske lederne blir utnevnt av apostlene, og som vi leser om i Apgj 6, var en av dem Nikolaus, "en mann fra Antiokia, som var gått over fra jødenes tro." (v.5)

Vi må derfor anta at befolkningen i Antiokia var særs godt kjent med jødene. Så det kunne ikke være det typisk jødiske som fikk dem til å kalle disiplene for kristne. Det må ha vært noe annet.

For leser vi teksten nøye, så er det jo ikke de selv som kaller seg kristne. Det er folk utenfor disippelkretsen som kaller dem det. Og da er spørsmålet hvorfor?

For noe særpreget dem. Noe ved dem gjorde at andre la merke til dem. De var annerledes. Til og med kong Agrippa så dette. I møte med Paulus, som altså enkelte som tilhører den nye såkalte "hebriske bevegelsen" hevder ikke kunne være en kristen, sier kongen: "Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen." (Apgj 26,28)

Kanskje er svaret på spørsmålet vårt å finne i Apgj 4,13:

"Men da de så Peters og Johannes' frimodighet, og skjønte at de var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus."

Kjennetegnet på disiplene i Antiokia var ikke at de holdt sabbaten eller særlige jødiske forordninger. Det gjorde noen tusen andre i Antiokia. De folk utenfor disippelkretsen la merke til var at de som hørte til denne kretsen lignet på Jesus! DET var det som utgjorde den store forskjellen. De så noe av Jesu karakter og personlighet i disse, noe av Åndens frukter. De var annerledes. De levde annerledes. Oppførte seg annerledes. De ble LAGT MERKE TIL.

Så var det en som en dag sa: De er kristne. Andre smakte på ordet, og sa: Jo det passer godt, det er det de er. De ligner på Jesus.

En av de som av og til skriver på denne bloggen, Cato Iversen, minnet den samme svenske debattanten, om Gal 1,22. Det skriftstedet er også viktig å ta med seg. Det er Paulus som skriver:

"Personlig var jeg ukjent for DE KRISTNE MENIGHETENE i Judea."

Så langt jeg kan se omtaler Det nye testamente tre størrelser: Jøder, hedninger og Guds menighet. Alle har spesielle kall og løfter knyttet til seg.

Så ja: Paulus var absolutt en kristen!

Maleriet er Rembrandts måte å fremstille apostelen Paulus på.