I lengre tid nå har jeg merket meg en av de få evangelistene som er igjen: Lennart Larsson (bildet). Utrettelig besøker han små og store forsamlinger i Sverige og Norge. Det er utrolig hvor mange steder han rekker over i løpet av et år. Jeg lar meg fascinere av at Larsson ikke bryr seg om forsamlingene er små. For ham er det det enkelte menneske som betyr noe. Fordi de er verdifulle for Gud, så er de også verdifulle for Lennart Larsson. Hans kall er å gi dem evangeliet. Slik alle evangelisters kall er.
Lennart Larsson gjør det både med ord og toner. Det er nok hans store styrke.
Men jeg har også merket meg noe annet med Lennart Larsson. Han er også en tydelig røst i en utydelig tid. For ham er det Bibelen som gjelder. Det burde det jo være med alle Ordets forkynnere, men slik er det slett ikke lenger.
Jeg skulle ønske Norges bedende menn og kvinner kunne løfte Lennart Larsson frem for Nådens trone. Be om helse, styrke, beskyttelse og mye nåde. Be om at Ordet som synges og tales må bære rik frukt, og at han får oppleve at mennesker kommer til tro og at frafalne kommer tilbake.
En evangelists gjerning
I 2009 skrev jeg en artikkel om evangelist-tjenesten. Det passer i grunnen med en reprise her:
Da jeg ble en kristen på begynnelsen av 1970-tallet fantes det fortsatt evangelister. I dag blir de sjeldnere og sjeldnere. Innen pinsebevegelsen har det vært en merkelig tradisjon, hvor evangelistkallet har vært første steg på å bli forstander for en menighet. Som om evangelistkallet var litt mindre verdt enn det å være forstander.
Jeg husker evangelister som kom til Gjøvik: Martin Omdal fra Vennesla som fikk en rik tid her, hvor mange omvendte seg til Gud. Han kom hit sammen med Kai Karlsen. Det var sterk omvendelsesforkynnelse. Jeg husker det sterke møtet med den argenitinske verdensevangelisten Luis Palau (bildet). I forbindelse med Love Europe konferansen i Offenburg i Tyskland en gang på 80-tallet, fikk jeg være sammen med Palau en hel dag. Det gav sterke inntrykk å sitte alene med denne mannen som har vunnet hundretusener av mennesker for Jesus. Og i dag mens disse linjene skrives kommer meldingen om at Norges Billy Graham, John Olav Larssen er død, 81 år gammel.
Hvem følger i sporene til Martin Omdal og John Olav Larssen, og alle andre evangelister som dette landet har hatt? Oslo ble skaket av vekkelsen under den finsk-svenske evangelisten Frank Mangs, som vant mange mennesker for Gud. Hvem følger i hans fotspor?
Foruten de fire evangelistene - Matteus, Markus, Lukas og Johannes - som hver på sin måte har gitt oss Det nye testamentes evangelieberetninger, møter vi tidlig i Apostlenes gjerninger en utpreget evangelist: Filip.
Han ble opprinnelig kalt som diakon, og skulle ta seg av diakonale oppgaver i den første menigheten, jfr Apgj 6,5. Men kallet utvides også til å gjelde evangelistens gjerning. Det skjer blant ikke-jøder, i byen Samaria. Det karakteristiske ved evangelistens gjerning finner vi da også beskrevet her: "Filip kom da ned til en by i Samaria, OG FORKYNTE KRISTUS FOR DEM." (Apgj 8,5)
Dette er evangelistens overordende mål: Å forkynne Kristus! Han er ikke lærer eller pastor, han forkynner Kristus til omvendelse, med de medfølgende tegn.
I Samaria ble folk frelst, krøplinger gikk, onde ånder ble drevet ut, og mange med ulike sykdommer ble helbredet. "Og det ble stor glede der i byen." (Apgj 8,8) Deretter døpte han skarer av mennesker, både menn og kvinner, som var kommet til troen.
At evangelistens hovedgjerning er å peke på Kristus, og lede mennesker til tro, ser vi et godt eksempel på i Apgj 8,26 flg, i beretningen om Filip og den egyptiske hoffmannen. Leser vi den beretningen nøye, ser vi at Filip hjelper egypteren til å se Kristus ved å hjelpe ham til å forstå den teksten han leser fra profeten Jesaja. Det fører til at etiopieren blir frelst og døpt.
Når apostelen Paulus skriver om tjenestene som skal finnes i den nytestamentlige forsamlingen, så finnes evangelisttjenesten med.
"Han er det som ga noen til .... EVANGELISTER." (Ef 4,11)
I brevet han skriver til sin nære medarbeider Timoteus, som også var hyrde, skriver han:
"Men hver du edru i alle ting. Lid ondt, GJØR EN EVANGELISTS GJERNING, fullfør din tjeneste." (2.Tim 4,5)
For meg personlig er dette ordet fra 2.Tim 4,5 veldig spesielt. Det var nemlig dette ordet som ble lest da jeg i sin tid ble ordinert til pastor i Det norske Baptistsamfunn på landsmøtet i Langesund. Jeg har alltid kjent at evangelistkallet har vært en del av mitt kall, og jeg skulle ønske at jeg hadde fått se mer av den siden ved min egen tjeneste.
Vi trenger evangelister. Landet vårt må reevangeliseres. Måtte Herren reise opp uredde, djerve evangelieforkynnere salvet av Den Hellige Ånd, som kan ryste denne nasjonen med et klart budskap om frelsen i Jesus alene. Foto: Eva Westlund. Brukt med tillatelse.
Jeg husker evangelister som kom til Gjøvik: Martin Omdal fra Vennesla som fikk en rik tid her, hvor mange omvendte seg til Gud. Han kom hit sammen med Kai Karlsen. Det var sterk omvendelsesforkynnelse. Jeg husker det sterke møtet med den argenitinske verdensevangelisten Luis Palau (bildet). I forbindelse med Love Europe konferansen i Offenburg i Tyskland en gang på 80-tallet, fikk jeg være sammen med Palau en hel dag. Det gav sterke inntrykk å sitte alene med denne mannen som har vunnet hundretusener av mennesker for Jesus. Og i dag mens disse linjene skrives kommer meldingen om at Norges Billy Graham, John Olav Larssen er død, 81 år gammel.
Hvem følger i sporene til Martin Omdal og John Olav Larssen, og alle andre evangelister som dette landet har hatt? Oslo ble skaket av vekkelsen under den finsk-svenske evangelisten Frank Mangs, som vant mange mennesker for Gud. Hvem følger i hans fotspor?
Foruten de fire evangelistene - Matteus, Markus, Lukas og Johannes - som hver på sin måte har gitt oss Det nye testamentes evangelieberetninger, møter vi tidlig i Apostlenes gjerninger en utpreget evangelist: Filip.
Han ble opprinnelig kalt som diakon, og skulle ta seg av diakonale oppgaver i den første menigheten, jfr Apgj 6,5. Men kallet utvides også til å gjelde evangelistens gjerning. Det skjer blant ikke-jøder, i byen Samaria. Det karakteristiske ved evangelistens gjerning finner vi da også beskrevet her: "Filip kom da ned til en by i Samaria, OG FORKYNTE KRISTUS FOR DEM." (Apgj 8,5)
Dette er evangelistens overordende mål: Å forkynne Kristus! Han er ikke lærer eller pastor, han forkynner Kristus til omvendelse, med de medfølgende tegn.
I Samaria ble folk frelst, krøplinger gikk, onde ånder ble drevet ut, og mange med ulike sykdommer ble helbredet. "Og det ble stor glede der i byen." (Apgj 8,8) Deretter døpte han skarer av mennesker, både menn og kvinner, som var kommet til troen.
At evangelistens hovedgjerning er å peke på Kristus, og lede mennesker til tro, ser vi et godt eksempel på i Apgj 8,26 flg, i beretningen om Filip og den egyptiske hoffmannen. Leser vi den beretningen nøye, ser vi at Filip hjelper egypteren til å se Kristus ved å hjelpe ham til å forstå den teksten han leser fra profeten Jesaja. Det fører til at etiopieren blir frelst og døpt.
Når apostelen Paulus skriver om tjenestene som skal finnes i den nytestamentlige forsamlingen, så finnes evangelisttjenesten med.
"Han er det som ga noen til .... EVANGELISTER." (Ef 4,11)
I brevet han skriver til sin nære medarbeider Timoteus, som også var hyrde, skriver han:
"Men hver du edru i alle ting. Lid ondt, GJØR EN EVANGELISTS GJERNING, fullfør din tjeneste." (2.Tim 4,5)
For meg personlig er dette ordet fra 2.Tim 4,5 veldig spesielt. Det var nemlig dette ordet som ble lest da jeg i sin tid ble ordinert til pastor i Det norske Baptistsamfunn på landsmøtet i Langesund. Jeg har alltid kjent at evangelistkallet har vært en del av mitt kall, og jeg skulle ønske at jeg hadde fått se mer av den siden ved min egen tjeneste.
Vi trenger evangelister. Landet vårt må reevangeliseres. Måtte Herren reise opp uredde, djerve evangelieforkynnere salvet av Den Hellige Ånd, som kan ryste denne nasjonen med et klart budskap om frelsen i Jesus alene. Foto: Eva Westlund. Brukt med tillatelse.
