Hvorfor jeg skriver om patriark Alekseij II

Noen har spurt om hvorfor jeg har skrevet om patriark Alekseij II's død og begravelse. De som spør undrer seg på om jeg ikke kjenner til den russisk-ortodokse kirkes forfølgelse av evangeliske kristne. Jeg synes problemstillingen er interessant, så jeg svarer gjerne på det.

Personlig har jeg helt siden guttedagene hatt stor interesse av Russland og russisk historie. Så det er hovedårsaken. Dernest synes jeg det er veldig interessant å se den store endringen i Russland siden det gudløse kommunistiske regimets fall. Det er ingen tvil om at patriark Alekseij II var en viktig "brikke" i den russisk-ortodokse kirkes gjenreisning etter oppløsningen av Samveldet av sosialistiske sovjetrepublikker. Kirker er restaurert eller det er bygget helt nye, det samme med klostre. Store deler av den russiske befolkningen ser på seg selv om ortodokse kristne. Det er igjen mulig å tale om Jesus og den kristne tro i skolene. Dette er de ytre trekkene ved en fantastisk utvikling, som det har vært veldig spennende å følge med på. 70 år med gudløst ateistisk regime måtte gi etter for det kristne budskapets seier.

Men. Jeg er også fullstendig klar over at medaljen har en bakside. De tette forbindelsene mellom stat og kirke. Patriark Alekseij II's samarbeide med KGB under kommunisttiden. Både på denne bloggen og http://www.martyrkirkensvenner.blogspot.com/ har jeg dokumentert ved flere anledninger den ortodokse kirkes forfølgelse av evangeliske kristne. Jeg holdt selv på å bli arrestert i Russland etter ordre fra stedets ortodokse prest. Jeg er helt enig med den tidligere lederen for Ljus i Öster, Wilgot Fritzon, som i dagens utgave av svenske Dagen sier: "Han har ju inte direkt medverkat till samförstånd. Baptister och pingstvänner har haft ständiga problem med den ortodoxa kyrkan, och han har inte försökt överbrygga motsättningarna."

Likevel fratar ikke patriark Aleiseij II hans enorme innsats for den kristne tros sak i postkommunistiske Russland. Det er jo interessant å merke seg at begravelseshøytideligheten skjedde fra den enorme Frelserkatedralen i Moskva. Diktatoren Josef Stalin sørget for å rive den forrige på 1930-tallet. Patriark Alekseij II sørget for å få den bygget opp igjen. Det sier ikke så rent lite om hans innsats og om den kristne tros seier over det gudløse ateistiske regimet.

Så jeg har en slags dobbelhet til den avdøde patriarken. På den ene siden skal vi ikke ta fra ham den store innsatsen han har gjort, på den andre siden er det absolutt ting å sette fingeren på. Det er ingen tvil om at det har vært historiske dager i Russland etter at patriarken deres døde. Den som nå er midlertidig valgt som ny patriark har hatt en større tilnærming til kristne av andre tradisjoner, men det gjenstår å se hvordan det vil virke i praksis. Faktum er at baptister og pinsevenner forfølges flere steder i Russland og i de tidligere sovjet-republikkene, og det er også et faktum at kreftene som står bak forfølgelsen ofte er støttet fra den ortodokse kirkes stedlige representanter.

Dagens bloggbilde av patriarken er et sjeldent bilde, uten hans ornamenter og klær man vanligvis så ham med.

Patriark Alekseij II begravd i dag

Moskva og store deler av Russland sto stille i dag da patriark Alekseij II ble begravet fra den store Kristi Frelser katedralen. Da selve begravelseshøytideligheten tok til ringte det fra 20 kirkeklokker i Kristi Frelser katedralen. Patriark Alekseij II lå i en åpen kiste, omgitt av et hav med blomster. 200 biskoper kledd i hvitt deltok i seremonien, sammen med en rekke politikere som Russlands president, statsminister og stats- og kirkeledere fra mange land. Over 90.000 mennesker har vist den avdøde patriarken den siste ære, ved å defilere forbi hans kiste. Etter høytideligheten i Kristi Frelserkatedralen ble patriark Alekseij II begravd i det nærliggende Bogojavlenskij klosteret. Patriark Alekseij ses som mannen som gjenreiste Den ortodokse kirke etter 70 år med kommunistisk diktatur og vanstyre. Ønsker du å se hvordan begravelsen ble dekket av russisk fjernsyn, og høre analysene om kirkens stilling i dagens Russland kan du følge denne lenken:

http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/307122:Udland--Patriark-Aleksej-II-begraves

Metropolitt Kirill etterfølger patriark Alekseij II inntil ny patriark er valgt

Synoden i Den russisk ortodokse kirke har valgt metropolitt Kirill av Smolensk og Kaliningrad (bildet) til patriark inntil det endelige valget kan foretas. Det fremgår av den offisielle nettsiden til Den russisk-ortodokse kirke. Valget av metropolitt Kirill er signert samtlige av medlemmene av synoden: Metropolitt Vladimir av St. Petersburg og Lagoda, metropolitt Vladimir av Kiev og hele Ukraina, metropolitt Filaret av Minsk og Slutsk, metropolitt Juvenalij Krutitsy og Kolomna, metropolitt Vladimir av Kishinev og hele Moldova, metropolitt Valentin av Orenburg og Buzuluk, erkebiskop Aleksandr av Kostroma og Galich, erkebiskop Tikon av Novosibirsk og Berdsk, biskop Feofilakt av Bryansk og Sevsk, biskop Stefan av Tura og Mozyr og metropolitt Clement av Kaluga og Borovsk. Metropolitt Clement er også rådgiver for Moskvapatriarkatet. I patriarkens residens i Peredelkino ligger patrark Alekseij II i åpen kiste. Den avdøde patriarken skal mest sansynlig begraves i den store Frelserkatedralen i Moskva.

Alekseij II, patriark av Moskva og hele Russland er død

Alekseij II, patriark av Moskva og hele Russland, sovnet stille inn fredag morgen i sin residens, 79 år gammel. Patriark Alekseij II har i lengre tid slitt med hjerteproblemer. Som patriark for Den russisk-ortodokse kirke ledet han den største av de ortodokse kirkene. Omlag to tredeler av Russlands 142 millioner innbyggere er medlem av Den russisk-ortodokse kirken. Patriark Alekseij II har ledet denne kirken siden 1990. Det er ennå ikke bestemt når patriarken skal begraves, men biskopene i den russisk-ortodokse kirken trer nå sammen for å samtale om hva som nå skjer videre både med begravelsen og ledelsen av kirken.

Den russisk-ortodokse kirke har opplevd en åndelig vår etter at Alekseij II ble valgt til patriark. Overalt bygges og restaureres kirker og klostre, og mange russere har kommet til en bevisst tro på Jesus som deres Frelser og Herre, siden kommunismens sammenbrudd. Den russisk-ortodokse kirken er en martyrkirke, som har mistet tusenvis av sine biskoper, prester, munker og nonner under det grusomme kommunistiske regimet. Kommunistene mente de skulle klare å utrydde kirken og troen fra Russland, men det skulle vise seg at det var kommunismen som havnet på historiens søppelfylling.

Patriark Alekseij II het opprinnelig Alekseij Mikhailovich Ridiger, og ble født 23 februar 1929 i Tallinn, Estland, i en gudfryktig familie. Hans far kom fra St.Petersburg, utdannet seg som advokat, ble senere diakon og prest. Hans mor kom fra Tallinn. Mens Alekseij var barn dro de på pilegrimstur til huleklosteret i Pskov og til Valamo klostret i Lagodasjøen. Disse to pilegrimsreisene ble bestemmende for Alekseij's videre åndelige utvikling. Fra tidlig barndom tjente han sin kirke på ulike måter. Han studerte teologi i St.Petersburg. 15. april 1950 ble han ordinert diakon, og 17.april samme år presteviet. I 1961 avgav han inn i sine monastiske løfter. Samme år ble han valgt til arkimandrit, og 3. september 1961 til biskop av Tallinn og Estland i Hl. Aleksandr Nevskij katedralen i Tallinn. I 1968 ble han metropolitt og så i 1990 ble han valgt til patrark.

Patriark Alekseij II hadde nære forbindelser med Russlands tidligere president Vladimir Putin. Han var en uredd og djerv talsmann for Den russisk-ortodokse kirke, og høyt elsket av den. Vi lyser fred over patriark Alekseij II's minne.

Russlands Golgata

I oktober minnes ofrene for de politiske og religiøse forfølgelsene i det tidligere Sovjetunionen. Mellom 1930 og 1950 ble titusenvis av mennesker henrettet og begravet på skytefeltet Butavo utenfor Moskva. Mange av den russisk ortodokse kirkes biskoper, prester, munker, nonner og vanlige troende ble drept her. Det er kjent at bare i perioden fra 8. august 1937 til 19. oktober 1938 ble det henrettet 20.761 mennesker i Butovo, ofte uten noen slags etterforsking eller rettergang.

De fleste av de henrettede var russere fra Moskva og hovedstadsområdet, men blant dem var det også mange utlendinger – tyskere, latviere, polakker, afganere osv.

Skytefeltet i Butovo ble på midten av 1990-tallet overført fra Russlands nåværende sikkerhetstjeneste FSB til Den russiske ortodokse kirke. Kirken har i samarbeid med myndighetene grunnlagt et minnesenter for de forfulgte og henrettede. På skytefeltet finnes det i dag et besøkssenter med et museum, og det er oppført et kirkebygg som i mai 2007 ble viet til ære og minne for Russlands hellige nymartyrer og bekjennere. På det tidligere henrettelsesstedet gjennomføres det nå regulære gudstjenster i samsvar med oldkirkens tradisjon å samles ved martyrenes graver. Butovo kalles ofte "Russlands Golgata".

Bildet viser patriark Aleksij II som legger ned blomster til minne om de drepte, 30.oktober i fjor.