Peteris Sprogis gjenvalgt for tredje gang til biskop for Latvias baptister

Baptistunionen i Latvia har gjenvalgt Peteris Sprogis som sin biskop for en ny fireårs periode. Det er tredje gangen Peteris Sprogis gjenvelges.

Valget skjedde i forbindelse med årskongressen til de lettiske baptistene som ble avholdt denne uka.

Biskop Sprogis vil gjerne få fortsette arbeidet han har drevet de siste årene. Dette arbeidet er konsentrert om menighetsplanting, styrke og fornye de allerede eksisterende menighetene og utdanne nye pastorer. I 2008 startet han Baltic Pastoral Institute (BPI), for å kunne utdanne pastorer og menighetsledere. I løpet av disse fire årene har 32 studenter blitt uteksaminert fra BPI, mens 18 fortsetter sine studier der. 15 av dem er nye pastorer som leder allerede eksisterende menigheter, mens 12 er nye menighetsplantere. Siden 2006, når Sprogis ble valgt til ny biskop, har et arbeid startet for å plante 20 nye menigheter.

Biskop Sprogis
Årskongressen ble holdt i lokalitetene til Baptistunionen i Riga, med 224 delegater, som representerte 70 menigheter fra hele Latvia.

Under kongressen minnet biskop Sprogis deltagerne om at vi ikke er kalt til å dømme verden, men å elske den. Som troende må vi forbli ydmyke, og vi skulle ikke være redde for å innrømme at det er mange ting vi ikke kan forklare. Biskopen understreket at mennesker ikke blir overbevist av slagord, men av en sannhet som er blitt erfart.

Biskop Peteris Sprogis ble født 27.juni 1973 i Ventspils. Han ble døpt i mai 1989, og ble medlem av baptistkirken i Ventspils. Han ble uteksaminert fra det teologiske seminaret til baptistunionen i Latvia i 1994, og fortsatte sine studier ved Palmer Baptist Theological Seminary i Philadelphia, USA. Han tok så en mastergrad i teologi i 1996, samme år som han ble ordinert som predikant i Rigas Matejs kirke. I januar 2002 ble han så pastor for denne baptistmenigheten. I 2005 giftet han seg med sin Maria.

Baptistunionen i Latvia
2. september 1860 blir ansett som baptismens grunnleggelse i Latvia. Da ble de første ni latvierne døpt i elva Memele. De første baptistmenighetene i Latvia: i Saka, Uzava og Ventspils ble grunnlagt i 1861.

88 menigheter utgjør Baptistunionen i Latvia, og de har tilsammen 6.618 døpte medlemmer.

Her finner du deres nettside:

http://www.lbds.lv/

90 døpt utendørs i Latvia

Baptist unionen i Latvia har nettopp feiret sitt 150 års jubileum. Det gjorde de med å døpe 90 mennesker utendørs!

Dåpshandlingen fant sted i elven Ushava, ikke langt fra den baltiske havnen i Ventspils. Akkurat på dette stedet døpte Latvias apostel, Adam Gärtners, de første 72 som hadde gitt sine liv til Gud i 1861. Selv været ble en opplevelse for de som deltok på dåpshøytideligheten i forbindelse med 150 års jubileet. Det var nemlig meldt regn, men det var opphold hele tiden. Over dåpsstedet var det en stor regnbue.

Latvias baptist union består av 86 forsamlinger med omtrent 6.600 medlemmer. Den første forsamlingen ble grunnlagt med støtte fra baptister i Klaipeda i Litauen i 1860. Mange internasjonale gjester deltok i dåpshøytideligheten og de ulike møtene i forbindelse med jubileet. Hele jublieet var lagt opp slik at man skulle nå kirkefremmede med evangeliet. Blant annet ble en ungdomsmusikal med 500 sangere satt opp i en Ventspils barnepark. Det ble også holdt en basketball konkurranse for ungdom.

Baptist unionen i Latvia ledes av biskop Peteris Spongis.

Baptistene i Estland og Latvia satser sammen for å plante nye menigheter

Baptister i Estland og Latvia ser nå på muligheter til et tettere samarbeide. Formålet er tosidig: menighetsplanting og oppmuntring av allerede eksisterende menigheter.

Det var 1.-4. mars lederne for Baptistunionene i Estland og Latvia, Meego Remmel og Peteris Sprogis (bildet), inviterte til en felles konferanse. Utfordringen går til allerede etablerte menigheter om å plante nye.

Baptistunionen i Estland teller 6.000 medlemmer, mens Latvia har 6.600. Selv om språkene er forskjellige, er det mange likhetspunkter og felles erfaringer, som gjør det spennende å tenke fellesskap og felles prosjekter. Ikke minst når det gjelder barne- og ungdomsarbeidet er det mye å hente ved felles ressursbruk.