Fastebetraktninger 2017, del 11: En Bibel merket av tårer

En bitteliten setning grep meg så sterkt i dag. Jeg leste om faren til Sergey Rakhuba, som er president for det som nå heter Mission Eurasia, og som tidligere het Russian Ministries, et misjonsarbeid som i sin tid ble startet av Anita og Peter Deyneka jr.

Sergeey Rakhuba er opprinnelig ukrainer, nå bosatt i USA. Han forteller at hans far er på vei dit for å feire sin 90 års dag. Gripende forteller sønnen om faren som tar avskjed med sin avdøde kone på den lokale gravlunden. Han har pakket for den lange reisen. Han tar med seg de mest verdifulle tingene han har: Fiolinen som har vært hans følgesvenn gjennom hele livet. De er uadskillelige de to. Han har med seg Bibelen sin, og en liten eske med gamle svart-hvitt fotografier av sine venner og sin familie, samt originalene til hans dikt.

Et langt levd liv i en fiolinkasse, en eske med fotografier, noen dikt og en Bibel.

Det som griper meg er hva sønnen skriver om sin fars Bibel: Den slitte og velbrukte Bibelen har sider som er blitt merket av mannens tårer. Det vitner om et prøvet liv, om en beder som ber for sine over en åpen Bibel mens tårene faller på de flortynne bibelbladene. Så gripende! Så sterkt!

Men historien forteller også om et følsomt og sårbart menneske: en fiolin og selvskrevne dikt.

Jeg har merket meg dette: mange ukrainske og russiske baptister elsker lyrikk. Som mange av dere vet har jeg vært involvert i misjonsarbeid i Russland og Ukraina i mange år, ikke minst i arbeidet for de forfulgte kristne, og jeg har møtt mange baptister fra disse områdene. Mange av dem har det til felles at de skrev dikt. Det gjorde faren til Georgij Vins, og det gjorde sønnen. Og det gjorde Aida Skripnikova. Hun ble faktisk arrestert på gaten i daværende Leningrad for å ha delt ut prospektkort med sine selvskrevne kristne dikt. Disse diktene, som våre ukrainske og russiske trossøsken skriver, er inderlige, personlige beretninger om Herren og livet med ham.

Jeg blir så glad og oppmuntret når jeg ser bildet av far til Sergey Rakhuba. En god mann, en hengiven og oppriktig og ydmyk kristen. Et eksempel for andre. Måtte den lange reisen gå godt og måtte han få en velsignet feiring av 90 års dagen, og måtte Herren velsigne alle hans livs dager.

Jeg vil minnes hans Bibel også - den som er merket av tårer. Er din Bibel velbrukt?

Optimisme og håp for Russland tross anti-misjonslov

"Når Russlands anti-terror lov ble satt i verk i juli i år, sørget jeg. Jeg visste at i hendene på anti-evangeliske politikere ville denne loven bli en anti-misjon lov som kunne brukes mot kristne i Russland.

Og nå er denne loven allerede brukt i et forsøkt på å gjøre kristne tause, og da spesielt pastorer. Det er en voldsom åndelig kamp som raser i Russland mot mørkets krefter. Relasjonen mellom Russland og Vesten er blitt enda mer spent, og i denne uken kuttet USA sine diplomatiske kontakter med Russland når det gjelder Syria. Men vi vil ikke overgi våre brødre og søstre i Russland i en tid som denne - det er fremdeles utrolige muligheter for misjon og kristen tjeneste i Russland. Midt oppi bøtelegging, politi-raid og arrestasjoner, ser jeg tydeligere enn noensinne at Gud arbeider i Russland, og forvandler denne nasjonen i følge Hans hensikter gjennom vitnesbyrdet til trofaste kristne. Disse trofaste kristne i Russland og Eurasia, nekter å være tause og modig proklamerer de: 'En skal lyde Gud mer enn mennesker.' (Apgj 5,29)

I det Russland i økende grad blir fiendtligsinnet mot utlendinger, blir det viktigere enn noensinne å fokusere vårt strategiske misjonsarbeid på å trene og istandsette den neste generasjonenes ledere slik at de kan øve innflytelse på deres land for Kristus.

1. oktober samlet vi mer enn 350 unge 'Neste generasjons ledere' i Perm i Russland - i selve hjertet av Sibir - for en konferanse for 'Neste generasjons ledere' med tittelen: 'Kall, Tro, Innflytelse'. Antallet påmeldte til denne konferansen var langt utover det vi hadde forventet oss, og selve stedet hvor konferansen ble holdt ble for meg veldig betydningsfullt. Under Sovjet-regimet var Perm-regionen hovedstaden for GUlag, hvor tusenvis av kristne ble sendt for å slite og dø i arbeidsleire. Hvor mirakuløst er det da ikke, i dag, at nettopp denne regionen er stedet for en voksende bevegelse av unge kristne ledere! Til tross for regjeringens iherdige forsøk på forvandle Russland etter sin egen agenda, har Gud til hensikt å forvandle Russland i følge sin egne guddommelige hensikter.

Og denne kraftfulle bevegelsen av 'Neste generasjons ledere' mobilisert av Mission Eurasia i Russland fortsetter å vokse! Neste helg - den 15 oktober - finner en annen konferanse sted i Russland. Denne gang i Krasnodar, hvor vi forventer nærmere 500 ungdomsledere, sammen med pastorer og ledere fra 20 menigheter. Disse vil komme sammen for å bli oppglødet og i stand satt for å møte en hver mulighet - særlig på arbeidsplassen - for en medfølende, effektiv kristen tjeneste.

Disse unge kristne profesjonelle som er mobilisert og i stand satt av Mission Eurasia representerer forretningslivet, utdannelsessektoren, sosialt arbeid, juss, helsevesen, infrastruktur, kunst med mer. Under Sovjetregimet ble kristne presset ut av disse samfunnsområdene. Men nå finnes det kristne i enhver profesjon som har innflytelse som bringer det kristne synet på verden i deres yrker og som bruker deres innflytelse for Guds rike.

Disse unge menn og kvinner har respondert på utfordringene den nye loven gir i Russland med mot, tro og en fornyet lidenskap for evangelisering og tjeneste. De tar sitt kall om å følge Jesus seriøst og vil følge Ham uansett hva det enn måtte koste. Og vi må ta vårt kall seriøst om å oppmuntre, trene og i stand sette disse 'Neste generasjons' ledere - disse som er fremtiden for den kristne menighet i Eurasia - med alle ressurser vi råder over, slik at vi kan fortsette å gjøre disipler og la evangeliets lys skinne i mørket."

Sergeij Rakhuba (bildet)
President
Mission Eurasia.

Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

La oss huske konferansen 16. oktober som samler over 500 kristne ungdomsledere i Krasnodar i våre forbønner.