Kirkeleder har opplevd at 8000 av hans medlemmer er drept

8.000 av hans medlemmer er drept. 70 prosent av kirkene er ødelagt. Flesteparten av pastorene står uten noen jobb.

Det opplyser den nigerianske pastoren og presidenten for kirkesamfunnet 'Church of the Brethren' i Nigeria, Samuel Dali (bildet) til Naji.com

'70 prosent av alle våre menigheter er blitt ødelagt i Adamawa, Yobe og Borno, over 8.000 av våre medlemmer er blitt drept og de 176 jentene som ble kidnappet i Chibok er er også våre medlemmer', forteller Samuel Dali.

Det er den islamistiske terrorgruppen Boko Haram som står bak.

Kirkebygningene er blitt ødelagt gjennom ulike terroranslag. Krigere fra Boko-Haram har hatt store vanskeligheter med å få kontroll over byene i de nordvestlige områdene av Nigeria, fordi den nigerianske hæren har sitt feste der. Men Boko-Haram slår til i målrettede angrep.

Siste uke slaktet Boko-Haram ned for fote minst 150 kristne i et raid mot den avsidesliggende landsbyen Kukuwa-Gari i den nordøstlige staten Yobe.

En av landsbybeboerne, Modu Balumi, forteller til nyhetsbyrået AFP at gruppen fra Boko-Haram begynte å skyte umiddelbart etter at de ankom landsbyen. Mange ble drept. Resten av landsbybeboerne løp for å komme seg unna. Mange tok seg ut i elva som hadde stor vannføring, og druknet.

La oss huske våre trossøsken i Nigeria i våre forbønner.

3038 anabaptister drept i Nigeria

Mer enn 3000 medlemmer av Church of the Brethren er blitt drept av terrorister. Church of the Brethren hører med i den anabaptistiske kirkefamilien.

Kirkesamfunnet - kjent som Ekklesiyar Yan'uwa a Nigeria eller EYN - rapporterte 29. september at angrepene fra den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram hadde tvunget dem til å stenge 26 av 50 distriktsråd etter at så mange som 3038 av deres medlemmer er myrdet.

Presidenten for EYN, Samuel Dali (bildet) frykter et 'folkemord' på kristne i det nordlige Nigeria.

Det skjer nå ukentlige angrep på landsbyer hvor EYN har sine medlemmer, og det uten at nigerianske myndigheter griper inn.

'EYN er sterkt preget av det som skjer', sier Samuel Dali til Mennonite World Rewiew. 'Hele Lardin Gabas, det historiske senteret til Ekklesiyar Yan'uwa a Nigeria, er nesten helt ødelagt. Vær så snill å be om at Herren kan øke vår tro og gi oss styrke til å bære lidelsene'.

Hvor mange som er døde er ennå usikkert. Det kan være flere enn de 3038 de kjenner til. Mange av dem er ennå ikke begravet.

Samuel Dali har reist en del rundt i de berørte områdene i det nordlige Nigeria, og han er svært rystet over det han er vitne. I tillegg til de døde medlemmene er også åtte av kirkesamfunnets pastorer drept, 180 medlemmer er kidnappet, 21 lokale menighetsbygg brent ned. Mer enn 2287 private hjem tilhørende medlemmene er også ødelagt av brann.

Hva ville skjedd i Norge om et av våre kirkesamfunn hadde mistet over 3000 av sine medlemmer?
Hvem vil være med på å be for våre lidende trossøsken i Nigeria denne helgen?

Kallet til et enklere liv og en enklere livsstil

Jeg holder på å lese en svært utfordrende bok for tiden: "Beyond the Rat Race" av Arthur G. Gish (bildet). Den ble oversatt til svensk for mange år siden med tittelen: "Ut or ekorrhjulet". Dessverre finnes det ingen oversettelse til norsk.

Boken handler om den enkle livsstilen som et alternativ som kan befri mennesker fra konkurranse- og karrieretenkning i dagens komplekse samfunn. Forfatteren blottlegger tomheten og den åndelige fattigdommen i vårt vestlige velferdssamfunn og presenterer et radikalt alternativ basert på Guds ord, ikke minst gjennom den undervisningen Jesus gir om Guds rike i Bergprekenen. Boken er skrevet for mange år siden, men innholdet er langt forut for sin tid. Det er nå den trengs, og burde leses av alle som vil leve radikalt for Jesus.

Forfatteren Arthur G. Gish er nok ukjent her i Norge. Men i mange land har han og kona Peggy, satt djupe spor etter seg i manges liv. Det gjelder ikke minst i land preget av stor urett begått mot ulike folkegrupper, og i land hvor krig herjer.

Church of the Brethren

Arthur - eller Art - som han ble kalt, ble født i Lancaster County i Pennsylvannia, USA, og vokste opp på en bondegård. Oppveksten på gård skulle følge ham livet ut. Han elsket å se ting gro og vokse, særlig dyrking av organiske produkter som asparges. Han ble en av de som grunnla Athens Farmers Market, hvor bøndene kunne få solgt det de produserte. I to år - fra 1958 til 1960 - arbeidet Art i Europa for å hjelpe funksjonshemmede barn.

Art Gish hadde sin bakgrunn hos en anabaptistisk gruppe som kalles Church of the Brethren, som er en av de historiske fredskirkene med anabaptistiske og pietistiske røtter i Schwarzenau an der Eder, Tyskland (Nord Rhein-Westfalen). I denne sammenhengen var han ordinert pastor. Church of the Brethren er nokså lik de mer kjente mennonitene. Det som særpreger dem er at de døper med full neddykkelse tre ganger, i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. De praktiserer det urkristne kjærlighetsmåltidet, som består av fotvasking og fellesmåltidet, og som en del av dette måltidet feirer de nattverden. De legger også sterk vekt på fellesskapet mellom de troende, og at de troende skal være atskilt fra verden, på ikke-vold og at kristne ikke skal avlegge ed.

Kommuniteten i Ohio

Et fellesskap av troende vokste fram på gården der Peggy og Art levde sine liv. Med utgangspunkt i dette fellesskapet var de begge svært aktive i fredsarbeid både i Israel og Irak.

Min venn, Peter Hoover, som jeg har skrevet om flere ganger her på bloggen, og som leder den anabaptistiske kommuniteten Rocky Cape Christian Fellowship i Australia, forteller at han besøkte Art og Peggy Gish i januar i fjor. Ekteparet Gish bodde da på en skogkledd ås i Ohio med en blendende vakker utsikt til Hocking Hills og byen Athens. En del av hovedhuset er bygget i glass, og her fantes møtesalen og undervisningsrommene til den anabaptistiske kommuniteten New Covenant Fellowship. De store glassvinduene gav en utrolig flott utsikt til åskammene og dalen som omgir stedet. En peis gav varme til den kalde januardagen, hvor landskapet rundt huset var dekket av snø. Peter la merke til at det på veggen hang plankett fra Eberhard Arnold, grunnleggeren av den anabaptistiske kommuniteten Bruderhof. Her fantes også vakkert sangbøker for skolebarna. Kona til Art, Peggy, var i Irak som utsending for Christian Peacemaker Team.

Ulykken

Onsdag morgen, 28. juli 2010, gikk Art Gish ut for å arbeide i hagen med sin gamle traktor, da han kjørte for langt ut på en kurve slik at traktoren veltet, og Art havnet under den. En mann ved navn David som arbeidet på gården på denne tiden løp bort til traktoren for å forsøke å hjelpe Art, men begge innså at David alene kunne ikke klare å hjelpe Art som lå fastklemt under traktoren. David løp til hovedhuset for å ringe etter hjelp, men da han kom tilbake hadde tratoren begynt å brenne og Art hadde gått hjem til Gud. Peggy befant seg i Irak da dette skjedde.

Lørdag 7. august ble han gravlagt fra First United Methodist Church i Athens. Art Gish ble 70 år. En av de som kjente ham sa: "Han var den personen av alle jeg kjente som var mest lik Jesus!" Det er litt av en attest å få. Helt til det siste var han levende opptatt av å leve radikalt for Jesus

Brødrekirken - en blanding av anabaptister og pietister, del 1

Jeg fikk lyst til å presentere en side ved anabaptismen som kanskje ikke er så kjent. Det dreier seg om en anabaptistisk gruppering som kaller seg The Church of the Brethren, og som er kjent som en av de historiske fredskirkene. Jeg skal komme tilbake til hva som ligger i dette begrepet i en egen artikkel. I denne artikkelen vil jeg stanse ved et annet kjennetegn på denne gruppen, og det er dens kontakt med den pietistiske bevegelsen. Selv om The Church of the Brethren har et baptistisk dåpssyn, så har denne gruppen kanskje mer til felles med lutheranerne enn noen av de andre anabaptistiske gruppene.

The Church of the Brethren skriver sin historie tilbake til 1708. Bevegelsen oppstod rundt den dynamiske forkynneren og mølleren Aleksander Mack, som var influert av både pietismen og anabaptismen. En gruppe dissidenter fant et tilfluktsted i byen Schwarzenau i Tyskland.

I august 1708 lot fem menn og tre kvinner seg døpe i elven Eder. Det var en illegal handling dengang, siden disse hadde blitt døpt som barn. De forstod dåpen som et konkret synlig symbol på deres indre tro og overbevisning, og som et ytre tegn på at de ville leve i fellesskap med hverandre. Et for oss anonymt medlem av denne gruppen døpte først Aleksander Mack, som så døpte de syv andre. Denne nye gruppen kalte seg kort og godt: Brødre.

Selv om de tidlige Brødrene delte tro med mange andre protestanter, så hadde de også sine særtrekk. De stolte på Det nye testamente som sin eneste veileder, disse menn og kvinner mente at et liv i Jesu etterfølgelse innebar et annerledes liv, et liv bassert på fredelige handlinger, et liv i medfølelse og en felles søken etter sannheten. De delte også sin tro entusiastisk med andre, og sendte ut evangelister til andre deler av Tyskland, Sveits og Nederland.

Økende forfølgelse og vanskelige kår førte til at mange av deres medlemmer emmigrerte til Amerika. Den første gruppen kom til Nord-Amerika i 1719, under ledelse av Peter Becker. I år er det 290 år siden. De fleste av Brødrene hadde forlatt Europa før 1740, inkludert Aleksander Mack. Han hadde med seg en gruppe over til Amerika i 1729. Den første menigheten ble grunnlagt i Germantown i Pennsylvania i 1723. Kort tid etterpå sendte denne menigheten ut sine første misjonærer, til Philadelphia. Disse misjonærene forkynte, døpte og grunnla nye menigheter.

Deres iver, ærlighet og harde arbeid førte til at det ble grunnlagt menigheter i New Jersey, Maryland, Virginia,Kentucky, Ohio, Indiana, Illinois, og Missouri. I løpet av 1800-tallet var det grunnlagt menigheter i Kansas, Iowa før de så dro over til Vestkysten av Amerika.

(fortsettes)