Mike Pence: La oss stå sterke mot alle former for antisemittisme

"Vi kan ikke vandre rundt i Auschwitz uten å bli overveldet av sorg og sterke følelser. Man kan ikke se haugene med sko, gasskamrene, krematoriene uten å spørre seg selv: Hvordan kunne dette skje?"

Omtrent slik ordla den amerikanske visepresidenten, Mike Pence (bildet), seg da han talte til verdens ledere på Verdens Holocaust Forum i Yad Vashem i Jerusalem i dag. Han talte etter Russlands president, Vladimir Putin.

Pence besøkte Auschwitz i fjor. I konsentrasjonsleiren Auschwitz alene ble en million jøder henrettet.

Amerikas visepresident la vekt på i sin tale at den internasjonale samlingen av ledere i Jerusalem disse dagene, for å markere frigjørelsen av Auschwitz for 75 år siden, bare bare er en samling for å minnes "navnene og ansiktene på seks millioner jøder som ble myrdet under Holocaust, men også for å ære de jødene som overlevde og for de som hjalp dem."

Pence nevnte spesielt de som kalles "De rettferdige blant nasjonene", det er ikke-jøder som har gjort en bemerkelsesverdig og heltemodig innsats for på redde jøder fra nazistene under 2.verdenskrig.

I sin tale oppfordret visepresiden Pence verdens ledere til å stå sterke mot alle former for antisemittisme. Han pekte spesielt på Iran.

"Regimet i Iran fornekter Holocaust som en del som en del av sin statlige politikk, og ønsker å slette Israel fra kartet," og la til:

"Som Amerikas visepresident er jeg stolt av at det amerikanske folk har stått side ved side med Israel siden 1948, og slik vil det forbli."

Det vakte nok oppsikt når Pence avsluttet sin hilsen på hebraisk:

"Må Han som skaper fred i himmelen skape fred også i Israel."

Foto: Wikipedia.

Vladimir Putin: Vi må gjøre alt som står i vår makt for å beskytte jødene

Den russiske presidenten, Vladimir Putin, var krystallklar i sin tale til verdens ledere i Verdens Holocaust Forum i Yad Vashem i Jerusalem i dag:

"Holocaust er et av de mest forferdige kapitlene i den menneskelige historien", sa Putin og la til: "å huske hva som skjedde er et felles ansvar både når det gjelder fortiden og fremtiden."

Jeg har fulgt de direkte sendingene i dag, og har forsøkt å få med noen av poengene hos noen av talerne.

Statledere fra over 50 nasjoner var samlet i Yad Vashem i dag for å markere at det er 75 år siden konsentrasjonsleiren Auschwitz ble frigitt. Det var mange talere som alle representerte de alliertes kamp få å frigjøre Europa fra nazi-regimet. En av dem var Vladimir Putin:

"Vi sørger over alle ofrene til nazistene, inkludert de seks millioner jødene. Disse dødsleirene ble ikke bare ledet av nazister men også av deres håndlangere i mange land."

I sin tale sa Putin også at Sovjetunionen "betalte den høyeste prisen, mer enn noen annen. 27 millioner russere ble drept. Det var prisen for seieren." Putin hevdet at 40 prosent av ofrene for Holocaust var sovjetiske borgere. Historikere hevder på sin side at av de seks millioner jøder som ble drept av nazistene, var omlag en millom sovjetere. Putin vil legge til de 1,5 millioner jødiske ofrene fra områder i Øst Europa som var okkupert av Sovjet under deres pakt med Nazi-Tyskland før krigen startet.

"Vi trenger å hente frem motet til ikke bare å snakke om antisemittismen men også til gjøre alt som står i vår makt for å beskytte jødene."

Anabaptist fjerde amerikaner som hedres for å ha beskyttet jødiske barn under 2.verdenskrig

Fremdeles dukker det opp historier om heltemodig ikke-voldelig innsats under 2.verdenskrig. Historien om Lois Mary Gunden Clemens (bildet) er en av dem. Mens mange unnlot å hjelpe forfulgte jøder, hjalp hun mange jødiske barn i Frankrike med å unnslippe nazistenes utryddelsesleire.

Nylig ble hun erklært for 'rettskaffen blant hedningefolkene', post mortem av holocaust-minnesenteret Yad Vashem i Jerusalem. Hun er den fjerde amerikaneren - av mer enn 24.800 verden over - som har fått denne æresutmerkelsen.

Gunden Clemens, som døde i 2005, var professor i fransk fra 1939 til 1941 og fra 1944-1958.

Det var i 1941 at Lois Mary Gunden Clemens arbeidet sammen med Mennonite Central Committee og Secours Mennonite aux Enfantes (Mennontenes hjelpearbeid blant barn) for å få etablert et barnehjem i det sørlige Frankrike. Dette hjemmet ble et trygt ly for både spanske- og jødiske barn. Mange av dem ble smuglet ut av interneringsleiren i Rivesaltes.

Et av disse jødiske barna var Ginette (Drucker) Kalish, som ble født i 1930. Hennes familie levde i Paris frem til juli 1942, da hennes far ble deportert til Auschwitz. Ginette og moren klarte å gjemme seg for politiet, og flyktet til det sørlige Frankrike da de ble fanget på toget og brakt til Rivesaltes.

Det var der Gunden Clemens oppdaget Ginettes mor og ba henne innstendig om å få ta Ginette ut av leiren. Hun klarte å overbevise Ginettes mor om at hun ville være tryggere med henne utenfor leiren, og Ginettes mor lot seg overbevise.

'Jeg var bare 12 år den gangen og forferdelig redd', kunne Ginette Kalish fortelle til Yad Vashem, 'men Lois Gundem var snill og lidenskapelig overbevist om at hun skulle ta meg og disse andre jødiske barna ut av Rivesaltes og beskytte dem mot ondskapen. Hun var så sjenerøs og gjorde alt hun kunne for å blande oss sammen med de andre barna. Ingen av dem fikk vite at vi var jødiske'.

Langt hjemmefra viste Gunden Clemens mot, kløktighet og oppfinnsomhet i det hun reddet de jødiske barna.

En dag barna var ute på tur kom politimann til barnehjemmet for å arrestere tre av de jødiske barna: Louis, Armand og Monique Landesmann. Gunden Clemens fortalte politimannen at barna var ute og ville ikke komme tilbake før ved 12.00-tiden. Politimannen kom tilbake ved 12.00-tiden. Han ga beskjed om at de skulle pakke barnas eiendeler og gjøre dem klar for å reise. Denne gangen sa Gunden Clemens at klærne deres var på vask og at de ikke ville være tørre for ut på ettermiddagen. Hun fortalte senere at hun ba mye om visdom denne ettermiddagen, og om at barna skulle være trygge. Politimannen kom aldri tilbake, og barna ble reddet!

I november 1942 okkuperte tyske styrker det sørlige Frankrike. I og med at USA hadde gått med i krigen ble Gunden Clemens ansett som en fiende, men hun fortsatte å drive barnehjemmet. I januar 1943 ble hun satt i en interneringsleir for mer enn et år og ble så byttet ut i forbindelse med en fangeutveksling.

Etter krigen dro Gunden Clemens tilbake til USA, hvor hun ved siden av å være professor i fransk, også redigerte The Voice, et misjonsblad for kvinnelige mennonite misjonærer. Hun var kjent for å sette andres behov foran sine egne hele livet igjennom.