Derfor har Gud høyt opphøyet Ham

Det er allment anerkjent blant bibelforskerne at ordene apostelen Paulus gjengir i Filipperbrevets andre kapittel, versene 5-11, er en av de eldste  kristne hymnene vi kjenner. De har gitt den navnet: Kristushymnen. Det er en svært passende tittel for denne lovsangen som sikkert ble sunget i de første kristne forsamlingene, og som er så Kristussentrert. 

Denne påsken har jeg grunnet mye på Kristushymnen, som tar utgangspunkt i Kristi pre-eksistens - fra tiden før skapelsen - inkarnasjonen, Kristi fornedrelse og så Hans herliggjørelse hvor Kristi navn opphøyes som navnet over alle andre navn. Spesielt har jeg dvelt ved ordene om at Kristus tok en tjeners skikkelse på seg, noe som ble aktualisert med prekenteksten for Skjærtorsdag som handlet om fotvasken. Jeg skrev en tekstkommentar til den teksten, som er gjengitt på bloggen og Facebook for Skjærtorsdag.

I går - på den strålende påskedagen - stanset jeg ved ordene: "Derfor har og Gud høyt opphøyet ham ..." (v.9)

Senere på dagen lyttet jeg til en preken av Ralph Martin, en sentral skikkelse innen den karismatiske fornyelsen innen Den romersk-katolske kirke med tittelen: "The Price of the Promice" (Løftets pris), som gudfeldig snakker om Kristushymnen og som sier at selve forutsetningen for at Kristi navn blir forherliget og opphøyd over alle andre navn, slik at hvert kne må bøye seg for dette navnet, er Kristi fornedrelse. La oss aldri glemme det! Forut for kongekronen går tornekronen. Forut for kongesepteret korset. 

Og som Ralph Martin understreker: Vi inviteres inn i Kristi lidelsessamfunn (jfr Fil 3,10) Vi vil gjerne ha del i Kristi oppstandelseskraft, men vil vi også ha del i samfunnet med Kristi lidelser? Spørsmålet er om vi kan ha det ene og ikke det andre?

Frelsens mysterium - fortid, nåtid og fremtid, del 1

I en serie med artikler skal vi se nærmere på hva Bibelen lærer om frelsen. Så langt jeg kan se bruker den begrepet i fortid, nåtid og fremtid.

Når vi 'pakker' ut ordet "frelse" vil vi finne ut at pakken inneholder tre andre begreper, som gir oss en definisjon:

1) Frelse omtales som fortid. Dette handler om det vi kan kalle 'atskillelse fra syndens straff'. Frelsen ble tilveiebrakt på Golgata kors, når Jesus ropte ut: 'Det er fullbrakt!' Frelsen handler altså om noe som er gjort, ikke av deg, men av Frelseren. Frelse i denne betydningen handler om rettferdiggjørelsen:

"Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved Ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i, og vi roser oss ved håp om Guds herlighet." (Rom 5,1-2)

Jeg merker meg at den som er blitt kjent rettferdig "HAR" fred med Gud. Det neste jeg merker meg at han eller hun nå har et HÅP om Guds herlighet.

"Hvor mye mer skal vi da, når vi nå er blitt rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra  vreden." (Rom 5,9)

Igjen: ER blitt rettferdiggjort. Vi merker oss også at dette skyldes kun en ting: Jesu Kristi blod. Intet annet frelser.

2) Frelse omtales i nåtid. "Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn, de er født ikke av blod, heller ikke av menneskenaturens vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud." (Joh 1,12-13) Frelse i nåtid handler om at vi 'atskilles fra syndens mak'. Vi har et annet ord for dette, og det er ordet: helliggjørelse. Målet med den er at vi skal bli mer og mer lik Jesus.

3) Frelse omtales som noe fremtidig: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss SOM BLIR FRELST, er det Guds kraft." (1.Kor 1,18) "Dessuten, søsken, kunngjør jeg for dere det evangelium som jeg forkynte for dere, som dere også tok imot, og som dere står fast i. Ved dette BLIR DERE FRELST, HVIS DERE holder fast ved det ord som jeg forkynte for dere - HVIS dere da ikke FORGJEVES er kommet til tro." (1.Kor 15,1-2) Uthevningene er mine.

Frelse som noe fremtidig handler om vår herliggjørelse. Det handler om 'atskillelse fra syndens nærvær.' Det skjer først når vi er hjemme i himmelen.

Frelst er altså noe jeg er og noe jeg blir.

Jesus sier: "Men den som holder ut til enden, SKAL BLI frelst." (Matt 10,22)

Frafall fra troen er en mulighet, så frelst i denne betydningen er jeg ikke før jeg er hjemme hos Gud.

I neste artikkel skal vi se nærmere på menneskets fortapte stilling uten Kristus.

(fortsettes)

Jesu bønn og lengsel etter enhet, del 2

Ordene fra apostelen Paulus i Efeserbrevet rinner meg i hu når jeg leser de innledende ordene i Jesu yppersteprestlige bønn: "Alt la han under hans føtter." (Ef 1,22) Her i Johannes 17, sier Jesus:

"likesom du har gitt ham makt over alt kjød..."

Etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart er Kristus Allherskeren. Han er den hvis kne alle en dag må bøyes.

Om denne bønnen som Jesus ber, skriver biskop Bo Giertz:

"Det er en samtale med Gud der Sønnen løfter frem sine ønsker, tanker, behov og minner innfor sin Far. Iblant formes de til en direkte bønn, iblant legges de bare frem. De blir gjennomlyst ab Guds vilje, og Jesus ser hva som er Faderens mening." (Bo Giertz: Forklaringer til Det Nye Testamente. Lunde forlag 2004. Bind II, side 112)

Og her ved innledningen løfter Han frem at Sønnen skal herliggjøres, for at Sønnen kan herliggjøre Faderen. Det er underlig dette: Å herliggjøre eller å opphøye betyr jo vanligvis at man gir noen berømmelse eller lovord. For Jesus betyr det noe helt annet. Det betyr døden på korset. Ved å gi sitt liv, åpenbarer Han Guds kjærlighet til menneskene, og dermed får Gud ære. Gud får også ære ved Jesu totale lydighet og overgivelse.

Korset ble til Jesu ære, for aldri var Han vel mer majestetisk enn ved sin død på Golgata kors. Korset ble til Jesu ære fordi det var fullendelsen av Jesu gjerning på jord.

Korset var en fornedrelse, ja det var en dypeste fornedrelse av alle, men - fornedrelsen varte bare en kort, men dog så smertefull periode. Den var forspillet til opphøyelsen, som er herliggjørelsen.

I denne sammenhengen kommer jeg til å tenke på ordene fra Joh 12,32:

"Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg."

For herliggjørelsen står også i frelsens lys:

"Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn, for at din Sønn kan herliggjøre deg, likesom du har gitt ham makt over alt kjød, FOR AT HAN KAN GI EVIG LIV TIL ALLE DEM DU HAR GITT HAM." (Joh 17,1-2)