Finnes de psykisk syke, kronikerne, de multihandikapede med i menighetens visjon og strategier?

I går hadde jeg en viktig prat. Jeg møttes på kafe med en av mine beste venner. Han har møtt mer prøvelser i livet enn de fleste jeg kjenner. Vi møtes nå og da. De samtalene er viktige for meg. Jeg har alltids noe å lære.

I går snakket vi blant annet om bruken av de 'riktige' ordene i kristne sammenhenger. Ord som definerer deg, og som - om du bruker dem - fører til at du defineres som en av de som 'er innenfor' og 'har forstått det'. Et slikt ord er: 'Frelst av nåde, uten gjerninger'. Bruker du de ordene så forstår alle at du har forstått evangeliet rett! For det er jo av nåde vi er frelst, uten gjerninger. Joda, det er aldeles helt riktig. Men har vi dermed forstått evangeliet rett - likevel? Jeg undres på det. For den samme Bibelen som sier at vi blir frelst av nåde - uten gjerninger - sier også at troen er død - uten gjerninger! Et evangelium som ikke har hender og føtter, og et raust hjerte, er det evangeliet?

Nå har det seg slik at min venn er far. Et av barna er multihandikapet. Han fortalte om sønnen som sjeldent får besøk. De kristne han kjenner har alle en rett bekjennelse. Med munnen. De sier det som er rett. Men lever de slik at evangeliet blir kroppsliggjort? Om så var tilfelle ville de jo besøkt sønnen!

Jeg er redd mange av oss har misforstått evangeliet! Meg selv inkludert.

Mens Jesus var opptatt av de marginaliserte, de som ikke fikk til livet, men som det gikk i stykker for, de fattige, sultne, fengslede, nakne, de syke er mange menigheter opptatt av å lykkes. Lik samfunnet forøvrig er vi opptatt av de som får til noe, betyr noe, bidrar med noe, lykkes. Hvor mange har regnet med de multihandikapede i sine visjoner og strategier for menighetens vekst? Hvor mange har regnet med de som er psykisk syke? De som har Downs? Noen har med alkoholikere og narkomane med i tankene når de planlegger, men hva med de jeg har nevnt? Er de noensinne noengang med i visjonen for menigheten, og i årsplanene? Når var noen av dem på besøk i menigheten? Når ble de invitert? Når var noen av menighetens medlemmer på besøk hos dem?

Maria Skobtsova, en nonne fra det 20 århundre, erindret i Russland som Mor Maria, sa ved en anledning:

'Ved den siste Dommen vil jeg ikke bli spurt om jeg hadde fremgang i mine asketiske øvelser, heller ikke hvor mange ganger jeg bøyet meg eller kastet meg til gulvet. I stedet vil jeg bli spurt om jeg gav mat til de sultne, kledde de nakne, besøkte de syke og de som er i fengsel'.

Jeg er redd Mor Maria har rett. Hva gjør det i så fall med meg? Og den menighet jeg tilhører. Når skal vi våge å ta denne debatten?

Drømmen om et fellesskap for pårørende til mennesker med psykiske lidelser

Jeg har en drøm og et håp om å se starten på et kristent og økumenisk fellesskap for pårørende til mennesker som sliter med psykiske lidelser. På bloggen har jeg ved flere anledninger skrevet om filosofiprofessor Jean Vanier fra Canada. Vanier er mannen bak Arken-fellesskapet, som er et økumenisk bofellesskap bestående av utviklingshemmede og funksjonsfriske, og som har sine baser flere steder i verden. Sammen med spesialpedagogen Marie – Hélène Mathieu startet Jean Vanier "Tro og Liv", som er en internasjonal, kristen organisasjon som arbeider for å gi utviklingshemmede og deres familier en plass i kirken og i samfunnet. Tro og Lys ble startet i 1971, og har sin norske avdeling. Du finner nettsiden deres her: http://www.trooglys.no/

Arbeidet som Jean Vanier og hans medarbeidere gjør er kjempebra, og studer gjerne deres flotte norske nettsider! De er oppbyggelige i seg selv. Jeg bærer for egen del en drøm og et håp om et lignende fellesskap som dette for pårørende til mennesker med psykiske lidelser. Min kone og jeg møter mennesker i samme livssituasjon som oss annenhver uke til livsmesteringssamtaler. Det oppleves godt, og vi lærer mye. Men vi føler vi trenger noe mer, blant annet muligheten til å be sammen, og snakke om det som er relatert til troen. Vi møter også mange i løpet av året i samme livssituasjon som gir uttrykk for det samme.

Gjennom bloggen ønsker vi derfor å komme i kontakt med andre kristne som kunne tenke seg å gå sammen med oss og starte opp et lignende arbeid som Tro og Liv, men da for pårørende til mennesker som psykiske lidelser. Mennesker som sliter med psykiske lidelser og deres pårørende opplever mange situasjoner, også relatert til menighet, som utfordrende. Er det plass for oss i menighetens vanlige virksomhet? Har vi noe nettverk når livet virkelig butter imot?Våre skandinaviske blogglesere, og øvrige utenlandske lesere er også velkommen til å ta kontakt med oss. Du kan skrive til oss på denne epostadressen: trooglivsmestring@yahoo.no Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt. Vi er selv ingen behandlere, kun medvandrere.