Jesusbegeistringen til Jon Amos Comenius forandret verden, del 2

I 1624 ledet Jon Amos Comenius (bildet) en flokk utvandrere i den hensikt å finne et trygt tilfluktsted. Resten av sitt liv skulle han være en flyktning, og hans liv skulle preges av krigens gru og redsler. Gang på gang ble han fordrevet fra det hjem han forsøkte å skape, og måtte begynne på nytt igjen. 

I forrige artikkel nevnte jeg et profetisk budskap Jon Amos Comenius bar fram. Det var mens han ledet den lille gruppen med flyktninger ut fra Moravia, sa han plutselig til dem: 'Det bortgjemte frøeet  den tsjekkiske reformatoren Jan Hus hadde talt om vil vokse og bære frukt i løpet av 100 år.'

Profetien Jan Hus bar fram hadde blitt holdt i live av moravianerne i mer enn 200 år. Nå erklærte Comenius at innen et århundre ville det endelig spire. 

Men Jon Amos Comenius forholdt seg ikke passivt til denne profetien. Han arbeidet målbevisst i sin egen samtid med å legge til rette for at gjenreisningen av en levende kirke kunne finne sted. Og en dag skulle millioner av barn nyte godt av hans planer. Selv følte han at det beste han kunne bidra med var å vie resten av sitt liv til at barn og unge kunne få utdannelse. 

Comenius trodde at alle krigene, som hadde brakt så mye tragedie til verden og til hans eget liv, var et resultat avgrunnleggende menneskelig uvitenhet. Nøkkelen til fred var å ha skoler for alle barn uansett stand. Dette var virkelig revolusjonerende tanker på denne tiden. Skoler var for barn fra samfunnets høyere lag, fra andelsstanden og borgerskapet. Disse ble undervist av privatlærere.

Comenius var av den overbevisning at alle måtte få høre om Fredsfyrsten. Bare det kunne bringe fred til nasjonene. Misjonsbefalingen kunne aldri oppfylles, mente Comenius, før skoler med evangeliet som fundament ble startet opp i hver nasjon. Derfor bestemte han seg for å etablere kristne kvalitetsskoler. For å kunne realisere dette trengte han å utarbeide en undervisningplan, materiale til bruk i undervisningen og effektive undervisningsmetoder. Disse planene og metodene skulle ikke bare formidle kunnskap, men også kjærlighet til kunnskapen - og til Gud. 

Comenius begynte med lærerne. Dem trente han i hvordan de kunne formidle kjærligheten de selv hadde til kunnskapen og till Gud til sine elever.

I 1628 erablerte Comenius en skole i Lissa i Polen. En av bøkene han skrev i denne tidsperioden: 'Janus Linguarum'- en lærebok i pedagogikk ble oversatt av muslimer til arabisk, tyrkisk, persisk og mongolsk. Det skjedde samtidig med at Comenius ble valgt til biskop for de moravianske troende som var flyktet fra Moravia.

fortsettes

Jesusbegeistringen til Jan Amos Comenius forandret verden, del 1

I dag er det på dagen 430 år siden den tsjekkiske teologen  Jon Amos Comenius (bildet) ble født i Bohemia eller Bøhmen. Han er en av de som har hatt mest innflytelse på den moderne verden, og er kjent som 'den moderne utdannelsens far'. Det som kanskje ikke er så kjent er hans bakgrunn blant de bøhmiske eller moravianske brødrene, hans lidenskap for Jesus og et profetisk ord han bar på. Ikke nok med det: noen av de store vekkelsene over de neste fire århundrer kan spores tilbake til denne mannens hengivenhet til Jesus. 

Historien om Jon Amos Comenius begynner med en gutt som ikke er spesielt glad i skolen! Han hater den. Han kalte skolene for 'sinnets slakterhus', intet mindre enn det. Han var av den oppfatningen at skolene lærte til de fleste barn til å hate bøker og god litteratur. Men han kom seg igjennom årene på skole, og var i stand til å komme seg inn på det calvinistiske universitetet i Herborn. Så i 1614 begynner han som lærer ved en moraviansk skole i Prerau. Og det var her han introduserte de nye undervisningsmetodene som kom til å forandre den vestlige verden.

Drivkraften bak det hele var ordene fra Kol 1,16: "For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham."

Comenius hevdet at all sann kunnskap ville åpenbare Kristi herlighet, og erklærte derfor at 'naturen er Guds andre bok.' Denne lidenskapen ble så smittsom at store deler av den siviliserte verden ble berørt av den. Comenius mente den eneste måten å bringe fred på var gjennom utdanning. Han utformet en plan for å utdanne hver provins og land, som han presenterte i The Great Didactic (1632). Utdanning, mente han, burde være mer enn bare å lære fakta og språk (som tilfellet var på hans tid), den skulle forme kristen karakter og skulle være preget av å observere den fysiske verden.

I 1618 ble Comenius pastor for en moraviansk menighet i Fulneck. Det innebar at han også fikk ansvaret for skolen der, noe som fikk store ringvirkninger. Skolen i Fulneck ble kjent over hele Moravia. Det var også på denne tiden at Jan Amos Comenius begynte å skrive. 

Det idyllen skulle få en brå sluttt. Mørke skyerr samlet seg over Europa. Tredveårskrigen, ble den kalt, og den skulle radikalt forandre retningen på hans liv. I 1620 seiret katolikkene ved slaget om Hvitfjellene og Moravia ble offisielt romersk-katolskt. Comenius fikk raskt beskjed om at han måtte frasi seg sine moravianske overbevisninger om han aktet å fortsette som lærer ved skolen i Fulneck! 

Comenius nektet og mistet ikke bare lærerstillingen.men også sitt dyrebare bibliotek og alle sine nedtegnelser. Men det skulle komme flere tragedier. Tredveårskrigen var voldens tid, og mord, vold og sult reduserte befolkningen i Moravia fra tre millioner til en million. Det fikk store personlige følger for Comenius, som mistet sin kone og sitt eneste barn.

fortsettes

Svenske katolikker gir bort millioner for at flyktningebarn kan gå på skole

Her er dagens gladmelding: Svenske katolikker sørger for at 2500 barn får gå på skole i krigstrette Aleppo i Syria.

Siden fasteaksjonen i vår har de klart å samle inn over tre millioner kroner til syriske flyktninger. Talsmannen for Caritas Sverige, dominikanerpateren Henrik Alberius (bildet) forteller til svenske Dagen at 2,1 millioner kroner kom inn i forbindelse med fasteaksjonen og nå har ytterligere 860.000 kroner som er blitt videresendt til arbeidet blant flyktninger i Irak.

Pengene skal fordeles slik:

* 600.000 har gått til et prosjekt som skal gi skolemateriell og støtteundervisning til Aleppos nærmere 2000 elever i barne- og videregående skole og 750 universitetsstudenter. Dette får stor betydning siden mange av disse elevene ikke har fått gått på skole på grunn av krigen.

* 250.000 har gått til Caritas Tyrkia og de syriske flyktningene der

* Caritas Jordan og Caritas Libanon har hver fått 750.000

Alle prosjekter det er gitt penger til skal brukes til barns og ungdoms skolegang.

Foto: Opdacia.org

Muslimsk konvertitt leder kristen skole i tidligere kommunistisk land

En konvertitt fra Islam leder en kristen skole i et tidligere kommunistisk land!

Kelementina Shahini bildet) innrømmer at hun ikke visste hva hun gjorde når hun rakk opp hånda i et evangelisk møte.

'Mannen min rakk opp hånda', forteller hun til Mennonite World Review, 'og som en god muslimsk kone gjorde jeg det samme'.

Som et resultat av denne refleksbevegelsen omlag 20 år siden, ble Shahini og ektemannen, Dini, de første mennonitene i Albania og dannet den aller første mennonitiske forsamlingen i dette landet.

I dag er Shahini grunnlegger og rektor for Lezha Academic Center i Lezha, Albania. Tidligere var Albania et av verdens mest isolerte land.

'I 50 år var absolutt under kontroll av myndighetene, til og med hvem du kunne gifte deg med', forteller Shahini, og legger til: 'Folk kunne bli kastet i fengsel, om de sa feil ord; andre ble tatt livet av uten grunn. Diktatoren vår lærte av Stalin, men vår var verst'.

Familien hennes ble forfulgt.

'Søsteren min satt i fengsel i 10 år, og jeg tilbrakte mange år i arbeidsleir'.

Når Sovjetunionen kollapset tidlig på 1990-tallet, opphørte også kommunistdiktaturet i Albania, og dørene ble åpnet for kristne gjester. Blant annet mennoniter fra Harrisonburg, Virginia, USA. Selv om Shahini og Dini var muslimer bestemte de seg for å delta på et møte som denne gruppen holdt. Det var da Dini rakk hånden i været, og Shahini fulgte sin manns eksempel, og de ble kristne.

Shahini, som da var i 30 årene, fikk seg jobb på et bibliotek og studerte engelsk. Flere mennoniter kom, og hun hjalp dem med å dele ut Bibler. Så ble en lokal anabaptistisk gruppe dannet, og Shahini og Dini ble spurt om ikke de kunne 'hjelpe til med å holde denne gruppen samlet'. Det tok ikke lang tid før ekteparet ble de første døpte mennonitene i Albania, og en mennonitisk forsamling ble dannet.

'Livene våre ble fullstendig forandret', forteller Shahini, 'vi opplever velsignelser etter velsignelser, hver eneste dag'.

Midt oppe i dette kom oppstanden i Albania i 1997. Shahini-familien - kristne fra nord - som nå plantet en menighet sør i landet, befant seg plutselig i fare. De måtte flykte til Hellas, senere til USA. Der fikk hun kontakt med lokale mennoniter, fikk seg jobb på en kristen skole og begynte å studere på Regent University i Virginia Beach, hvor hun tok en mastergrad i undervisende lederskap.

En mentor rådet henne innstendig til å reise tilbake til Albania og starte en kristen-mennonitisk skole. Ektemannen Dini og barna støttet ideen.

Så i 2011 forlot Shahini den ledende stillingen hun nå hadde ved Portsmouth Public School, og Dini forlot sin jobb ved The Christian Broadcasting Network. De dro tilbake til Albania, og ble rektorer for en skole som ennå ikke var startet.

'Vi hadde absolutt ingenting, kun visjonen og de folkene som støttet oss'.

En dag kom det en epost fra en kristen skole i Florida: 'Vi har noen bøker'. Så tilbød en mennonitisk skole i Tyskland møbler, og Don Steiner, en professor ved Eastern Mennonite University i Harrisonburg, hadde enda flere gode nyheter. Han hadde funnet noen lærere som var villige til å reise til Albania.

'Brikkene falt etter hvert på plass', forteller Shahini og mot slutten av 2011 hadde de fire lærere, møbler og skolebøker og godkjennelse fra de albanske myndighetene. Men den kom ikke med det samme. Den kom faktisk kun to dager før de skulle begynne! Skolen åpnet i september 2011 med fire studenter. Men det tok ikke lang tid før skolen hadde 31 elever. Ingen av dem var kristne, men de så muligheten til å få en bedre utdannelse. Skolen legger vekt på engelskundervisning, men har også bibelstudieklasser.

Skolen har nå 85 elever. Lezha Mennonite Church,  den eneste mennoniteforsamlingen i Albania teller nå 50 medlemmer. De møtes i en omgjort bar.

Mennonitenes vektlegging av freds- og rettferdighetsarbeid blir godt tatt imot i dagens Albania. Det er ingen andre kirker som vektlegger dette.

Bethel College - livskraftig 125 års jubilant

Bethel College i Kansas, USA, feirer nå sitt 125 års jubileum. Grunnleggerne av skolen var prominente borgere av byen Newton og ledere for mennonite-fellesskapet, nylig emigrert fra Preussen, sør-Russland og andre øst-europeiske områder.

Det var mange skoler som ble grunnlagt på denne tiden. Kun få av dem klarte seg. Deriblant Bethel. En av årsakene var nok at de hadde hengitte anabaptister bak seg, som var villige til å satse. Bethel ble også en del av Kansas Conference of Mennonites, som senere skulle bli the Western District Conference of The General Conference Mennonite Church, grunnlagt i 1887. Bethel College var det første Mennonite skolen i USA. I 1894 ble den neste skolen etablert, som var Elkhart Institute i Indiana.

I forbindelse med jubileet har Keith Springer (bildet), her utenfor Bethel College, skrevet en jubileumsbok. 28.-30 oktober vil Spinger, som er professor emeritus i historie ved denne skolen, forelese ved den årlige Menno Simons Lectures som i år naturlig nok handler om skolens historie.