Karismatikeren Esekiel, del 6

Det var viktig og det er fremdeles like viktig for Gud at nasjonene (Israel og hedningenasjonene) vil kjenne Ham og vite at Han er Herren. Dette kommer så klart frem når vi leser profeten Esekiel. I profeti etter profeti, sier dette: 'Da skal dere vite at jeg er Gud.' Faktum er at variasjoner av dette utsagnet fremkommeer mer enn 50 gannger gjennom hele denne profetboken.

I Den Hellige Skrift, omtales det jødiske folk som et paktsfolk, det utvalgte folk, Guds øyenstein. Det har vakt mange slags reaksjoner hos Bibelleseren. Jeg har hørt innvendinger som disse:

* Hvordan kan det ha seg at Gud elsker det jødiske folk mer enn andre folkegrupper?
* Elsker ikke Gud alle?
* Hvordan kan Gud være så urettferdig?
* Det er ikke rettferdig overfor palestinerne at Gud favoriserer det jødiske folk.
* Hvorfor er de utvalgt? Hvorfor, de tror jo ikke engang at Jesus er Messias?

Evangeliet etter Johannes slår klart og tydelig fast i det vi kaller 'Den lille bibel', at >Gud elsker hele verden: 'For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.' (Joh 3,16) Å være Det utvalgte folk innebærer ikke at Gud ikke elsker alle folk på jord.

Det er klart, synes jeg, når man leser Bibelen, at Gud hadde en spesiell hensikt med å utvelge det jødiske folket: De ble utvalgt for å åpenbare hvem Herren er til alle verdens folk. De ble utvalgt for å skrive ned Hans ord, slik at verden skulle opplyses. De ble utvalgt for fedrenes, profetenes og kongenes skyld. Vi ser av Det nye testamente at de ble utvalgt for å være den jordiske familien til Jesus, Guds Sønn, og hele den første menigheten var jødisk. Faktum er at alt det verdifulle vi har fått i troen vår har sitt opphav hos jødene.

Apostelen Paulus, som selv var jøde, summerer dette godt opp for oss i Romerbrevet: 'De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet...' (Rom 9,3-5)

Forklaringen fra Guds side på utvelgelsen av det jødiske folk får vi i 5.Mos 7,6-8:

'For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden for å være hans eiendomsfolk. Ikke fordi dere var større enn alle folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi han elsket dere, og fordi han ville holde den ed han hadde sverget deres fedre, derfor førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde dere ut av trellehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd.'

fortsettes

Vår egen vei og kall

De siste årene har gjort at jeg har fått mer og mer respekt for den enkeltes vei og kall. Jeg har også erfart at det er mange distraksjoner og fristelser. Til å gå en annen vei, til å bli fanget av alt det som er så interessant annet steds.

Jeg har tenkt på noen merkelige ord i Åpenbaringsboken i det siste:

"Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får den." (Åp 2,17)

I tilknytning til disse ordene har jeg tenkt: Gud har kalt noen tilside, enten for kortere eller lengere perioder, kanskje for hele livet. Når vi tilbringer tid alene med Gud, særlig over tid, betyr ikke posisjoner noe. Da betyr navnet ditt eller ditt gode rykte ikke noe. Fordi du tilbringer så mye tid alene med Gud, vil Gud en dag gi deg et nytt navn.

Foreldrene dine hadde kanskje en mening med å gi deg det navnet du har, eller ikke. Gud har en djupere mening med det navnet du kommer til å få. Det navnet får du på grunn av det arbeidet han gjør i deg underveis. Men det forutsetter at du fortsetter i det kall og på den veien du har begynt på. Underveis kommer du garantert til å møte mennesker som vil forsøke å få deg engasjert i både det ene og det andre. Det kan være gode ting, men det er ikke ditt kall eller din vei, men en annens. Gi ikke etter for den fristelsen!

Apostelen Peter skriver:

"Derfor, søsken, må dere sette enda mer inn på å holde fast ved deres kall og utvelgelse. Gjør dere dette, skal dere aldri falle. Da skal inngangen til vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike stå vidåpen for dere." (2.Pet 1,10-11)

Sørstatsbaptister strides om 'forutbestemmelsen'

Det pågår en interessant debatt blant Sørstatsbaptistene for tiden. Problemstillingen er riktignok uaktuell i noen særlig grad her hjemme, fordi den dreier seg om det kalvinistiske teologiske synet på forutbestemmelsen. Og Jean Calvin har ikke hatt noen innflytelse over det norske kirkelandskapet.

Hundrevis av sørstatsbaptister har underskrevet en uttalelse hvor de avviser Calvins frelseslære og slutter seg til det tradisjonelle synet blant Sørstatsbaptister har på frelsen. Uttalelsen - som avviser at Gud har forutbestemt visse mennesker til frelse og andre til evig fortapelse - har forårsaket en stor debatt blant medlemmene av dette kirkesamfunnet.

Flere mener at debatten er unødvendig siden begge disse synene har levd side om side i mange år innad i Sørstatbapstistenes rekker, og at flere av kirkesamfunnets ledende menn og kvinner har vært kalvinister. Mens andre er glad for at debatten reises siden det er en ny kalvinistisk bølge i en rekke land, og denne forårsaker mye smerte blant de som dras inn i stridighetene. Blant visse av de som står for den ny-kalvinistiske bølgen merkes en aggressivitet som ikke bare handler om iver. I de kretsene handler det om å være 'rett-troende', men uten å ha mye kjærlighet til den som står for noe annet.

Tradisjonell frelseslære blant Sørstatsbaptistene handler om at Gud elsket 'hele verden' og 'han vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne'.

Bildet viser den såkalte 'Reformasjonsveggen' Fra venstre William (Guillaume) Farel, John (Jean) Calvin, Theodore de Beze, og John Knox. 'Reformasjonsveggen' finnes i Bastion Park i Geneva, Sveits.

Paktens Gud svikter aldri. Del 1

Jeg er glad for å kunne regne pastor Chuck Cohen som en personlig venn. Chuck er messiansk jøde, og er en del av pastorteamet i Kings of Kings menigheten i Jerusalem. Han er også en av lederne for det nasjonale bønnenettverket i Israel. Det er noen år siden jeg traff Chuck første gang. Da var han sammen med sin kone Karen i Seljord i forbindelse med en Israelskonferanse. For to år siden delte vi talerstol på den aller første nasjonale bønnekonferansen for Israel og Norge som er blitt holdt, og 23.-24. mai skal vi tale sammen igjen, på den andre nasjonale bønnekonferansen for Israel og Norge, som blir holdt på Hedmarktoppen. Chuck har sammen med sin kone skrevet en meget god bok som heter: "Våre trosrøtter". Den er oversatt til norsk av Oddvar Nilsen, og var et av de aller siste oversettelssoppdrag Oddvar Nilsen gjorde før han døde av kreft for en kort tid siden. Som vanlig har Oddvar gjort en svært god oversettelse av en bok, som ikke bare de som er interessert i Israel og det profetiske ord bør lese, men også alle som er interessert i å finne tilbake til våre trosrøtter. Det er jo ingen tvil om at disse røttene er jødiske.


Jeg har merket meg noe Chuck skriver i sin bok, som passer godt inn i den serien av artikler jeg nå skriver om Israel, jødene og det profetiske ord her på denne bloggen. Hør bare:


"Mange troende har lært at de skal tolke Det gamle testamente gjennom Det nyes filter. Vi fortolker Det nye testamente gjennom Det gamles filter." Jeg er ikke i tvil om hvem som har rett! Den første fortolkningsnøkkelen er egentlig ganske representativ for erstatningsteologien. Chuck legger til:


"Deler av Det gamle testamente (spesielt ritualene og høytidene i forbindelse med Loven) var skygger av gode som skulle komme (Kol 2,17; Hebr 8,5 og 10,1) Men da Messias Yeshua åpenbarte seg og fullførte det Hans Far hadde gitt Ham i oppdrag om, forsvant ikke skyggene. Faktum er at de ble klarere, mer forståelig og oppbyggende."


Det står et veldig interessant ord i Det gamle testamentes siste profetiske bok, Malaki. I Mal 3,6 heter det: "Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort." Det er virkelig et ord å legge seg på sinne, når enkelte hevder at Gud har endret mening og gått fra sine løfter til Israel og det jødiske folk.


Vi må ikke glemme at det er GUD som tar initiativ til å opprette en pakt med et folk. Vi er ikke i stand til å innlede en avtale, som er bindende for Gud. Gud innledet en pakt med Abraham med disse ordene:


"Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre din ætt overmåte tallrik." (1.Mos 17,2)


Legg merke til at Gud kaller den "MIN pakt". Den er helt og holdent Hans initiativ og Hans ide. Men det er jo også slik at det skal to parter til for å inngå en pakt. Det er også tilfellet her. Herren fortsetter med å si:


"Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, EN EVIG PAKT. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg." (1.Mos 17,7)


Guds pakt med Abraham er en pakt bygget på nåde, ikke på Loven. Det eneste Gud krever av Abraham er at han og hans etterkommere blir omskåret. Den krever ingen handlinger, eller gjerninger ut over dette. Først mange år senere kom Lovens pakt under Moses.


Jeg nevner dette fordi enkelte har hevdet at Israel må holde Loven for å få rett til å vende tilbake til Det lovede land og kunne bli der, men så er ikke tilfelle. Det er ikke Lovens pakt som gjelder her. Det er en pakt bygd på nåde - og det er dette som er selve grunnlaget for at jødene i endens tid kan vende tilbake til landet og bli der. Det er en nådeshandling fra Gud. Det er jo Herren selv, som er opphavsmann til og opprettholderen av pakten med Abraham og Hans slekt. Han er paktens Gud, og som sådan kan han aldri bryte sitt ord, ikke engang om Hans folk svikter Ham.


I en situasjon hvor Israel erklæres å være et folk, som er fiender av evangeliet, er de likevel elsket for deres fedres skyld i henhold til utvelgelsen. Det skyldes utelukkende en ting:


"For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall." (Rom 11,29)


Gud er paktens Gud, og derfor er pakten gjeldende, uansett hva som skjer. Gud kan aldri bryte sin pakt. Han kan aldri gjøre sine utvalgte til ikke-utvagte, Han kan heller aldri ta sine nådegaver tilbake, som Han har gitt sitt utvalgte folk. Han har heller ikke annulert det kall, Han påla dem.


Chuck Cohens bok kan kjøpes her: www.frihet.no