onsdag, juni 22, 2016

Ukjent vekkesleshistorie fra Kroatia, del 2

Her er andre del av den ukjente vekkelseshistorien fra Kroatia. Første del ble publisert mandag 20.juni:

Den første verdenskrigen startet i Bosnia, et av landene på Balkan som ble en del av Jugoslavia i 1918. Ville attentatet mot kongen rive alt i stykker? Eller enda verre: ville drapet førte verden ut i en enda verre og mer omfattende krig enn den første?

Alle de som tilhørte Nazarene-bevegelsen stilte seg det vanskelige spørsmålet i disse urolige tidene. De som tilhørte Nazarene-bevegelsen var alle overbeviste pasifister. Men de satte alle sin lit til Gud. Lett hadde de det ikke. De var foraktet av to grunner: For det første fordi de var anabaptister - 'gjendøpere'. Men verre enn det: noen av dem var også 'Donauschwaben', som var en hatet tysk minoritet i den slaviske verden.

Hvem var så disse 'Donauschwaben'?

På tysk kalles elven Danube for Donau. Schwaben er sør-tyskere som, historisk, har talt en schwabisk dialekt. En dialekt som fremdeles tales blant anabaptister i Nord-Amerika. Så 'Donauschwaben' er tyske nybyggere som hadde funnet sin vei, ned langs Danube helt ned til det sør-østlige Europa på slutten av 1700-tallet. Blant dem var familien til Johannes Konrath.

Maria Thersa, keiserinnen av 'Det Hellige Romerske Imperiet', ønsket intet mindre enn at disse hardtarbeidende tyske bøndene skulle danne et menneskelig skjold mellom det muslimske Tyrkia (inkludert Bulgaria og Serbia) og det 'kristne' Europa.

Johannes Konrath, sammen med sin unge kone og deres to barn, forlot sitt hjem i landsbyen Webenheim i den tyske provinsen Zweibrücken, på slutten av 1700-tallet. Sammen med mange andre emigranter gikk de ombord i båter som førte dem gjennom Ungarn helt ned til festningsbyen Peterwardein. Derfra dro de til treløse ødemarker til byen Kisker i det nordlige Serbia.

Her, ved hjelp av mye mot og godvilje, forsøkte disse emigrantene å gjenskape et nytt Tyskland selv om det var langt hjemmefra. De bygget en landsby, som du kan se bildet av her:

Og de brøt ny jord ute på det de kalte prærien:

De drenerte landskapet ved hjelp av lange dreneringsgrøfter. Og de laget veier, akkurat slik anabaptistene ville gjøre det senere på steppene i Russland og på præriene i det vestlige Canada.

Alle familiene i Kisker var lutheranere. De kjente stor glede og tilfredshet ved å kunne bygge sin egen kirke i landsbyen sin. Men Herren hadde mer i vente for dem.

(fortsettes)

Ingen kommentarer: