"Vær så snill å be for meg. Jeg er nå så dårlig av MS at jeg knapt kan bevege meg eller i det hele tatt snakke..."
Det er ikke så mange dagene siden han fikk stamcellebehandling. Det er hans egne stamceller som settes inn igjen. En kontroversiell behandling, men som har hjulpet presten fra Bagdad, som Andrew White gjerne kalles, mange ganger. Men slik har den ikke behandlingen virket denne gangen.
Andrew White befinner seg for tiden i Jerusalem. Vanligvis går han alltid til Vestmuren eller Klagemuren for å be for de mange som ønsker hans forbønn. Men ikke i dag. I dag er han for dårlig.
Jeg blir så grepet av denne mannen, som til tross for stor kroppslig skrøpelighet. har gitt sitt liv til Gud og som tjener Herren midt i sin svakhet, midt i sine smerter og begrensninger. Alltid til tjeneste. Når jeg tenker på Andrew White tenker jeg på det apostelen Paulus skriver i Filipperbrevet:
"Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø." (Fil 1,20)
La oss løfte Andrew White fram for Herren og Hans nådetrone i dag.
Morgendagens operasjon
Mange spør hvordan jeg har det etter hjerteoperasjonen for 14 dager siden og om morgendagens operasjon på Feiring. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for livet og det under som har skjedd. Takket være at blodet har koblet seg på en annen åre på forunderlig vis, slapp jeg unna et massivt hjerteinfarkt. Jeg har vært veldig sliten - mer enn ved de åtte andre inngrepene - og jeg har fått en plagsom bieffekt av operasjonen. Jeg hører hjerteslagene mine i det venstre øret. Be gjerne at dette må opphøre, at det til tider er veldig forstyrrende.
Det er to nye årer som skal blokkes i morgen. Etter samtale med legene har jeg fått beskjed om at jeg neppe gjenvinner mer styrke og at jeg må leve med de utfordringene som en kronisk hjertesykdom gir. Det er ekstra utfordrende på grunn av lungesykdommen jeg har.
Men jeg lever! Og jeg har slett ikke tenkt å trekke inn årene! Jeg har gitt mitt liv til Herren og arbeidet i Hans vingård. Herren har ikke trukket kallet tilbake, og kan Andrew White med sin MS sykdom tjene Herren slik han gjør, så vil jeg følge hans eksempel og tjene Herren med de helseutfordringene jeg har. Det er ikke i vår egen kroppslige styrke vi tjener Herren, men i vår egen svakhet, med Hans styrke. Da går det så bra!
Det er tjenesten for Herren som gir mål og mening for eget liv. Jeg vet at om jeg satte meg ned i en stol og ble sittende, ville jeg fallere fort. Det er ikke det Herren har kalt meg til. Å tale Guds ord, holde bønneseminarer og retreater og skrive bøker, er det Herren har kalt meg til. Det vil jeg fortsette med. Jeg er takknemlig til alle menighetene som inviterer meg som taler, og som på den måten sier at de tror at Gud kan bruke meg til tross for stor kroppslig svakhet.
Jeg ser ikke frem til operasjonen i morgen, men jeg vet jeg må ta den. Dette blir niende gangen. Jeg takker Gud for dyktige leger og kirurger.
Mitt livsvers er også Fil 1,20, og jeg legger til vers 21:
"Min lengsel og mitt håp er at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, skal bli opphøyd for alles øyne ved min kropp, enten jeg skal leve eller dø. Å leve er for meg Kristus, og å dø en vinning."
Jeg har også fått dette verset i gave fra Herren selv: "Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live ..." (v.25)
Takk til alle dere som ber for meg og May Sissel og vår lille familie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar