Dette skjedde i en avsidesliggende landsby hvor det bodde omlag 50 familier. Her var det plantet en menighet omlag hundre år tidligere. Landsbyen bestod bare av noen få stråhytter og med kirken hadde bølgeblikktak. Men det føltes omtrent som himmel på jord. Her var ingen tyver, ingen som drakk eller røykte, ingen som skrek eller forbannet. I motsetning til andre steder i Korea, har vi aldri lidd av noen mangel på bygg, de ukene på våren før den første innhøstingen av bygg, hvor folk pleide å sulte, siden hver husstand hadde sin åkerlapp som forsynte dem med mat.
Denne livsstilen endte brått i 1970. Da bukket kirken under for autoritære krefter, materialisme og religiøst føleri. I stedet for å be stille i sine hjerter, skrek folk og bablet som galninger. Det var ikke lenger spørsmål om kall og plikt til å tjene som eldste eller diakon. I stedet ble dette en posisjon som handlet om makt og status. Pastorer i store byer diskriminerte pastorene i de små byene, og møtebesøkende diskriminerte andre møtebesøkende. De ble kalde og fjerne dem imellom. Folk fortsatte å smile og hilste på hverandre, men de snakket ikke lenger ærlig og oppriktig med hverandre. Deres kristne tro endret seg fra å være en tro som var avhengig av Gud til en religion som tar sikte på å oppnå makt, penger og suksess - ved å bruke Gud som et praktisk instrument. Hvis du ikke ble rik iløpet av tre år etter at du hadde tatt imot Jesus, trodde folk at det var noe galt med din tro.
De store predikantene forvrengte til og med det koreanske språket. De brukte ord som 'tro', 'ta imot Jesus' og 'kjærlighet' på en slik utydelig måte at man knapt kunne forstå dem. Var det en Åndens gave som gjorde at de snakket på en slik måte, eller var det bare en grenseløs arroganse? Selv svindlere som selger falske medisiner snakker ikke så slurvete. Snakket ikke apostelen Paulus om kjærligheten, at den ikke er arrogant eller stolt? Jesus sa at vi skulle be i det skjulte, og at vi skulle gre håret og ikke vise deg for mennesker når du faster? At din høyre hånd ikke skal vite hva den venstre gjør? Han advarer mot å bable på markedsplassen.
Men hva gjør mange kirker? De beveger seg over den vide jord og roper og skriker for deretter å kalle det et misjonsarbeid. Vanærer de egentlig ikke Gud? Kirken står i fare for å bare bli en annen, forurensende søppelspreder i stedet for å være salt og lys.
Men alt for mange kristne tar seg ikke tid til å stanse opp og spørre: De holder på uten å erkjenne hvordan det egentlig står til, som i eventyret om keiseren uten klær.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar