Bonhoeffer var pastor under Den andre verdenskrig, på en tid da det nazistiske holocaust tok livet av seks millioner jøder. Historien viser oss at flesteparten av de tyske pastorene og prestene tolererte eller forsøkte å ignorere den nazistiske galskapen og de rasistisk motiverte myrderiene som til slutt førte til folkemordet.
Kirken våknet først når det var for sent. Pastor Bonhoeffer sto opp mot Det tredje rikets regime, ble kastet i fengsel og til sist henrettet for sitt mot og overbevisning.
Bonhoeffer skrev om en samtale han hadde med en medpastor rett før han selv ble arrestert.
Pastoren betrodde at "det hele var grusomt. Kirken vår lå rett ved siden av jernbanesporet. Vi kunne høre togene kom med jøder som skulle til konsentrasjonsleirene. Til å begynne med var de sjeldne, men nå kom de flere ganger om dagen. En søndag for flere uker siden, skjedde det noe forferdelig pinlig. Vi var kommet halvveis i en gudstjeneste og støyen fra togene var øredøvende. Da, akkurat når vi sang en lovsang, hørte vi folk rope ut: Hjelp oss! Hjelp oss!"
Bonhoeffer, som var helt rystet, spurte så sin pastorkollega:
"Hva gjorde dere da?"
Pastoren svarte: "Et øyeblikk visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre. Men så sa jeg til forsamlingen: "Brødre og søsrte: La oss synge høyere!"
Synger vi også høyere, slik at vi ikke hører ropene fra de rundt oss?
Claude Houde. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar