Da er jeg hjemme fra Feiring. Operasjonen tok nesten to timer. Jeg er sliten. Hjertekirurgen har konkludert med at jeg mest sannsynlig ikke vil kunne gjenvinne min fysiske styrke, og at jeg må leve med de begrensninger og utfordringer kronisk hjertesykdom innebærer. Bildet kompliseres av de utfordringene jeg har med lungene, diabetes og lavt stoffskifte.
Jeg skriver dette for å komme dem i forkjøpet som tror at et slik inngrep som dette innebærer at 'nå kan du leve som før' eller 'nå kommer det til å gå mye bedre'. Så enkelt er det dessverre ikke. Ikke alle gjenvinner styrke etter et slikt inngrep i hjertet.
Jeg har fått beskjed om å leve med en rolig rytme - det passer bra med det budskapet Herren har gitt meg, om å vandre troens vei med hvilepuls (!) og som har videreformidlet gjennom seminaret om det hverdagslige bønnelivet. Og jeg har fått beskjed om at det viktigste jeg kan gjøre er å gjøre de tingene som gir livet mitt mening og innhold. Det ligger mye helse i dette!
De to kirurgiske inngrepene med 14 dagers mellomrom har vært livreddende. Inngrepet i går innebærer en del ubehag også i etterkant.
En stor takk til alle dere som har bedt for meg, og som fortsetter å be for May Sissel og meg og vår familie. Det verdsetter vi høyt. Nå skal vi nyte sommerdagene. Jeg kjenner på en djup takknemlighet for at jeg har kommet meg igjennom dette, med Guds hjelp, venners forbønn og en dyktig kirurg. Så får jeg ta dagene som kommer - en etter en.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar