25. august: Vi har fremdeles sidevind. Bølgene slår høyt over båten. Kjenner meg ikke helt bra. Feber. Tankene mine flakker. Kjemper for å bli stående. Jeg minnes hvordan en kristen skal bli stående etter å ha seiret over alt. Jeg kaller på Ham som gir meg styrke. Når kvelden kom tok min kjære Frelser vekk kampen og gav meg en slik fred at jeg ikke tenkte og ikke visste av noe annet enn Lammet og Frelseren. Tankene mine dreide seg om hvorvidt jeg var kalt til å dedikere mitt liv til kyskhet, fattigdom og frivillig disippelskap og tjeneste, eller ikke.
26. august: Det blåser fra nord i kveld. I dag kjente jeg meg dratt til å be til min kjære Frelser for prøvelsene som vil møte oss i Pennsylvania.
28. august: George til ekteparet Hofmann døde. I kveld ble det stille.
30. august: Et skip fra New England kom med sild til oss.
1. september: Vinden blåser fremdeles fra sørøst. Jeg ligger syk. Det har vært en veldig varm natt. Nesten alle sov på dekk, men jeg kunne ikke det fordi jeg er syk.
4. september: I dag har jeg gitt det løftet til min kjære Frelser, uten at jeg kan si at jeg helt kjenner Hans vilje, at jeg ikke vil gifte meg eller skaffe meg en bondegård eller kyr. Se i nåde til meg, kjære Herre Jesus! Lær meg, og la meg ikke falle i unåde, for jeg har ment at dette må være din vilje. Herre Jesus, la meg leve etter dine forskrifter.
5. september: Det er blitt stille. Natten har vært veldig varm. Fru Reinwaldt har vært veldig syk.
9. september: Det har regnet kraftig. Torden.
12.september: Vinden bærer godt. Det blåser fra nord. Et engelsk skip fra Gibraltar møtte oss. Det var på vei til Maryland. Jeg fikk krysninger igjen.
13. september: Et av barna til familien Pfalz ble gravlagt. De skjøt flere ganger mot en stor fisk. Flere riktig store fisker ble sett langs skutesiden. De fisket. Haier tok en del av den lille fisken og rev med seg to liner.
16. september: Vi hadde god seilvind i dag. I dag var jeg så sint at jeg ikke klarte å konsentrere meg om noe annet enn det som hadde ødelagt dagen for meg. Årsaken var at jeg ville spise et stykke tørket fisk og min mor gav den bort. Jeg kjente på sterkt sinne og ydmykelse. Dette varte helt frem til kvelden når noen gav meg et nådefullt blikk og om kvelden kjente jeg meg glad. I går kom en liten fugl til skipet. Vi trodde den kom fra land og hørte til der. Den tillot oss å fange den. De har også skutt en stor fugl, men den falt i vannet.
17. september: Før midnatt hadde de fremdeles ikke funnet bunnen. På morgenen, rundt 03.00 fant de bunnen på 55 favner. De kastet ankeret. Ved 12.00-tiden skimtet mannskapet land og de loddet bunnen på 16 favner. På ettermiddagen 15 favner. Vinden var fremdeles god.
18.september: Vi fikk landkjenning og så skog. Vi loddet fem favner. Mitt hjerte hungret etter at Jesus skulle bli for meg den rettferdighet Gud krever.
19. september: Vi kom frem til The Dalawere river. Et engelsk skip møtte oss og vi byttet brev. Vi møtte flere skip som hadde hester, geiter, griser og sauer ombord.
20. september: Vi har god vind. Fru Reinwaldt døde.
21. september: Vi passerer Newcastle. Vi har fått ombord de første eplene. De smaker godt. Om kvelden forlot kapteinen oss fordi sjømennene ikke var kommet tilbake. De satte en lykt ute ved baugen og begynte å slå på trommer. Etterpå gjøv de løs på hverandre og banket hverandre opp.
22. september: Vi ankom Philadelphia om morgenen. George Schulz, Klem og etter hvert også Schönfeld kom for å møte oss.
(fortsettes)
Billedtekst: En gammel kirke tilhørende Schwekenfeld-menighetene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar