Kol 2,1: Paulus gir oss i det første verset i kapittel 2 et helt unikt innblikk i sitt liv som apostel: "Jeg vil at dere skal vite hvor hardt jeg kjempet for dere og for dem i Laodikea, og for alle de andre som ikke har møtt meg ansikt til ansikt." Apostelen gjennomgår altså en kamp for kristne han aldri har sett, men som han som apostel likevel hadde et forhold til. Dette forteller meg mye om genuin omsorg og kjærlighet. Det er mulig å kjenne tilhørighet til andre kristne, selv om vi ikke har møtt dem. Det skyldes at vi tilhører samme kropp, og når ett lem på denne kroppen lider, lider alle med. Når et lem gleder seg, fryder de andre lemmene seg også.
Paulus nevner laodikeerne sammen med kolosserne. Det fantes på denne tiden tre byer i Lykus-dalen: Laodikea, som vi kjenner fra et av sendebrevene i Åpenbaringen, Hierapolis og Kolossai, og de var kristne i dem alle tre.
Det greske ordet som på norsk oversettes med 'hvor hardt jeg kjempet' er veldig beskrivende. Det er ordet 'agon' hvor vi henter vårt 'agoni' fra. En bokstavelig oversettelse v dette ordet er 'dødskamp'. Det sier ikke så rent lite om den kampen Paulus kjempet for disse kristne som omtales her, og som han altså ikke har sett!
Men hvordan utkjempet så Paulus denne kampen. Jeg forestiller meg at det skjedde på minst to plan:
1. I BØNN
Det er rimelig å anta at denne kampen ble utkjempet i bønn. Paulus innleder jo brevet til den kristne forsamlingen i Kolossai med at han "takker jo alltid Gud... når vi ber for dere." (Kol 1,3) og videre i 1,9 skriver han at de "ikke har holdt opp med å be for dere". Mot slutten av brevet forteller han om en av deres egne, muligens menighets egen forstander, Epafras, som er kjent for at han "kjemper alltid for dere i bønn", jfr 4,12. Andre oversettelser, som Norsk Bibel 88, bruker ordene "strider i bønn" om forbønnstjenesten til Epafras.
Men Epafras var ikke alene om å stride i bønn. Paulus kjempet også i bønn for de kristne i dette dalføret. Overfor menigheten i Efesos avdekker Paulus at "vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet" (Ef 6,12). I samme sammenheng beskriver også Paulus den åndelige rustningen, og vi tar den på oss i bønn: "Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud. Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige..." (v.18)
Vi må også huske at denne bønnekampen for kolosserne og laodikerne utkjempes i et fengsel! Apostelen Paulus er 'i karantene', for å sammenligne dette med nedstegningen i forbindelse med epidemien vi opplever. Men dette hindrer ikke Paulus fra å gå bønneveien. Den er fri.
2. KAMPEN FOR DEN APOSTOLISKE TROEN
Paulus kjempet også på en annen front. Mot den faren den gnostiske villfarelsen representerte. Det er jo en av grunnene til at han skriver dette brevet til menigheten i Kolossai. Dette var avgjørende viktig for å grunnfeste dem i den sanne troen. Det var mye som sto på spill.
fortsettes
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar