Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 4

Av Bjørn Olav Hansen (c) 

Når Fredsfyrsten kommer tilbake vil Jerusalem bli hovedstaden i Hans rike på jord. Når Jesus setter sine bein på Oljeberget igjen, innledes Tusenårsriket: "Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongerike. Det skal bli gjort fast og holdt oppe ved rett og rettferdighet, fra nå av og til evig tid. Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette." (Jes 9,7) 

Når Jesus for opp til himmelen, sa englene noe svært betydningsfullt: "Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mo himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen." (Apg 1,11) Hvor befant Jesus seg når Han for opp til himmelen? I Jerusalem, nærmere bestemt på Oljeberget. Dette samsvarer med de profetiske ordene hos profeten Sakarja: "På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst." (Sak 14,4)

Det er et faktum at få av verdens nasjoner anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad på grunn av den pågående konflikten med palestina-araberne. Israel, som en suveren stat, skal altså ikke selv få velge hvilken by som skal være landets hovedstad. Jeg skulle likt å se en annen nasjon som opplevde tilsvarende. Derfor skapte det verdensvide og sterke reaksjoner i desember 2017 da USAs daværende president Donald Trump anerkjente Jerusalem som Israels hovedstad, noe som førte til at USA flytttet sin ambassade til Jerusalem. Australia fulgte etter med samme anerkjennelse, men reverserte senere dette og anerkjenner nå at Tel Aviv er landets hovedstad.

Siden 6.-dagerskrigen i 1967, har Israel kjempet mange kriger og forhandlet frem fredsavtaler med flere arabiske land. Men Israel har aldri vært i stand til å forhandle frem en permanent fredavtale med palestina-araberne. Før han døde i 2001, kom Feisal Husseini, en representant for Den palestinske autoriteten i Jerusalem med følgende uttalelse, her i min oversettelse: "Israel må trekke seg tilbake fra alle grenser de hadde i Øst-Jerusalem fra før 1967... alle bosetninger og israelske nabolag i Øst-Jerusalem må demonteres... Israel må kompansere for de ødeleggelser de har påført inkludert de enddringer de har gjort med hensyn til byens karakter og i livene  til dens innbyggere." (Sitat: The Jerusalem Post 19.november 1999)

Israel har selvsagt ingen intensjoner eller planer om å trekke seg tilbake fra Øst-Jerusalem. Byen er gitt dem av Gud. Men i juli 2000 skjer det noe svært oppsiktsvekkende: Israels daværende statsminister Ehud Barak gjorde det ingen israelsk forhandler har gjort noensinne - han foreslo at Israel skulle gi palestina-araberne administrativt selvstyre til palestinerne i Øst-Jerusalem! Kravet fra Barak var at israelerne fortsatt skulle stå for sikkerhets-kontrollen over Øst-Jerusalem. Palestinerne avslo tilbudet. Forhandlingene brøt saammen, noe  som ledet til den nåværende situasjonen.

Spørsmålet om hvem som skal ha råderetten over Jerusalem skar djupe skillelinjer blant folkeslagene. I 1980 da Israel erklærte Jerusalem som Israels 'forente og evige hovedstad', uttrykte Vatikanet sin sterke misnøye. Senere, i 1984, kalte pave Johannes-Paul II Jerusalem for å ha en 'spesiell internasjonale garantert status'. Og i sin påskepreken i fjor, formante pave Frans palestina-araberne og israelerne till å sørge for at det var en gjensidig fri adgang til de hellige stedene og respekt for hverandres rettigheter.

I neste artikkel skal vi se nærmere på Jesu ord om Jerusalem og det som kalles 'hedningefolkenes tider'.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 16

"Min elskede er for meg en myrrapose som hviler mellom mine bryster." (Høy 1,13) 

De fleste bibellesere har et forhold til myrra fordi det er en av gavene De vise menn fra Østerland ga til Jesusbarnet. De andre gavene var gull og røkelse. Balsamerende urter ble altså gitt til Jesus ved Hans fødsel som et profetisk tegn. Myrra er en svært kostbar parfyme brukt av de rike i forbindelse med begravelser. Den døde ble salvet med blant annet myrra. Når Maria og de andre kvinnene kom til graven for å salve Jesu kropp, besto salveoljen blant annet av myrra. Myrra ble også blandet med edikkvin for å gi Jesus som et bedøvende og smertestillende middel da Han hang på korset, men Jesus avsto.                                                             

Patriarken Jakob sendte avgårde myrra til Egpyt som et av landets utvalgte og kostbare produkter. 

Jesu kledning dufter av myrra! "Av myrra og aloe og kassia dufter hele din kledning...." (Salme 45,9)

Det hebraiske ordet for myrra betyr bokstavelig talt  'trærnes tårer'. Jeg tror at dette verset fra  Høysangen taler om et lidelsesfellesskap som eksisterer mellom Brudgommen og Bruden. 

Kristusmystikeren Paulus taler om dette lidelsesfellesskapet ved to anledninger i sine brev: "... så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død..." (Fil 3,10) Dette lidelsesamfunnet med Kristus er nært knyttet til Hans død. Det har med myrra å gjøre. Vi er forberedt til å lide for Ham, salvet. Også til den kristne forsamlingen i Kolossæ skriver Paulus om dette lidelsessamfunnet: "Nå gleder jeg meg over mine lidelser for dere. Det som ennå mangler i Kristuslidelser, det utfyller jeg på mitt eget kjød, for hans legeme, som er menigheten." (Kol 1,24) Dette handler ikke om å lie for å bli frelst. Frelsesverket er fullbrakt. Dette handler om å lide fordi man er frelst, dette handler om samfunnet med Kristi lidelser i dag. 

Også apostelen Peter skriver om dette lidelsessamfunnet med Kristus: "Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser..." (1.Pet 4,13)

fortsetter

Billedtekst: Myrra.

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 3

"Mens verdens skikkelse i hast forgår..." Og: "mens verdensriker stiger og de synker..." synger vi med den norske forfatteren og salmedikteren Ronald Fangen, og bekrefter mye av det Bibelens profetiske verdenshistorie handler om: Riker og imperier grunnlegges og går til grunne. Herskere støtes ned fra pidestaller og høyder. Det skjedde i eldgammel tid og det skjer i dag. Jeg bare minner om Sovjetunionens fall, og rivingen av Lenin-statuene. Det er bare et rike som ikke kan rokkes, og det er Guds rike.

Kongeriket Babylon banet veien for det store medisk-periske imperiet, og når det riket falt så verden fremveksten av det gresk-makedoniske riket. Den mektige krigeren Alexander den store ledet an i militære slag tvers over Europa og Asia, gjennom hvilket det ble etableert et dusintalls byer som ble kalt 'Alexandria' til hans ære. Alexandria i Egypt tjente som hovedstad i Det egyptiske kongedømmet nær 1000 år før den islamske erobringen år 641 etter Kristus. Så står Romerriket frem, og byen Rom når verdensberømmelse med sin keisere og senere sine paver regjerende fra byen med sine berømmte syv høyder.

Hvilken betydning har disse imperiene og verdensrikene? Blant annet dette at Gud er historienes herre, Bibelen omtaler flere av dem, noen profetisk lenge før de fremstod. Det er Daniels bok et godt eksempel på.

Profeten Daniel forutså en hel rekke verdensriker og beskrev en mystisk skikkelse: "Konge, du så i synet en veldig billedstøtte. Det var en meget stor billedstøtte, og den skinte med strålende glans. Den sto like foran deg og vvar et fryktinngytende syn.  Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av bobber, benene av jern, dels av leire. Mens du sto og så på, ble en stein revet løs, men ikke med hender. Den traff billedstøtten på føttene, som var av jern og leire, og knuste den. Da knustes på en gang, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskeplassene om sommeren, vinden tok det så det ikke fantes spor etter det. Men steinen som rammet billedstøtten, ble til et stort fjell som fylte hele jorden." (Dan 2,31-35) Så kommer tydningen av drømmen i versene 36-45. Jeg foreslår at du finner frem din Bibel og leser dem!

Vi leser også om et ti-hornet dyr som representerer verdensriker i Dan 7.                                   

Apostelen Johannes profeterer om et dyr som skal stå frem i endens tid som vil styre hele verden fra en verdensby. Dette er Dyret med stor D - Antikrist. Hvor mektig dens innflytelse vil bli leser vi om i Åp 13,7: "Og det ble gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem. Det ble gitt det makt ovr hver stamme og hvert folk, og hvert tungemål og hvert folkeslag" (Åp 13,7)

Men de gode nyhetene er at Jesus Kristus, Han som er kongernes konge og herrenes Herre, vil beseire og ødelegge Dyrets makt og innflytelse: "De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått rike. Men de får makt som konger i en time sammen med dyret. Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Disse skal føre krig mot Lammet. Men Lammet skal seire over dem, fordi han er herrers herre og kongers konge - seire sammen med dem som er sammen med Lammet, de kalte og utvalgte og trofaste." (Åp 17,12-14)

Bibelen forutsier altså et ti-statsforbund i endens tid som går i ledetog med Dyret, som er Antikrist, og dette ti-statsforbundet, gir all sin kraft og makt til Antikrist, som så går til krig mot Lammet. Jeg merker meg at de ti kongene er samstemte - de har en tanke, og ett sinn. Denne konspirasjonen profeterer Salme 2 om! "Jordens konger reiser seg, og fyrster rådslår sammen mot Herren og hans Salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss." (v.2-3)

Men hvor vil Kristus etablere sin regjering, og hvor vil Han styre fra? Hvilken by vil bli en viktigste når Tusenårsriket etableres. Svaret er Jerusalem! "Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi vandre på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." (Jes 2,2-3)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 15

"Så lenge kongen satt ved sitt bord, ga min nardussalve sin duft..." (Høy 1,12)

Bruden sitter ved kongens bord! Hvilket privilegium. Vi er ikke bare innbudt til kongens innerste kammer, men vi er innbudt til kongens bord. "Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg." (Åp 3,20) Kongen sitter til bords med sin hjertens kjær, sin elskede. De to samtaler rundt et måltid mat. Bruden har Brudgommen for seg selv. 

Jeg tror at det er her ved kongens bord at Bruden begynner å motta åpenbaringer om Kongens enorme rikdom, som vil forsørge henne. Alle hennes behov vil bli sørget for. Hun sitter ikke til bords med hvemsomhelst. Hun sitter til bords med selveste kongen! Han er den herlige kongen, som ikke kan sammenlignes med noen andre. Oog hvilket bord Han har laget i stand for henne!

Salomos bord var beryktet. De ble det viden talt om! "Av matvarer gikk det hos Salomo for hver dag med 30 kor fint mel og 60 kor vanlig mel, 10 gjødde okser, 20 drifte okser og 100 stykker småfe, dessuten hjorter og gaseller og dådyr og gjødde fugler. For han hersket over hele landet vest for elven, fra Tifsah like til Gasa, og over alle kongene vest for elven, og hadde fred på alle kanter." (1.Kong 4,21-24) 

Dette minner oss om det rike bord, Herren til stadighet har dekket for sine venner. 

Det er når kongen sitter til bords sammen med Bruden, at Brudens nardussalve dufter. Den dufter ikke uavhengig av Brudgommen. Velduften kommer fra Ham. Men også vi sprer velduft, i form av våre bønner: "Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner." (Åp 5,8)

fortsettes

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 2

To byer vil dominere verdenspolitikken i endens tid. På den ene siden dekadensens, korrupsjonens og lovløshetens Babylon, som hos seeren og apostelen Johannes går under navnet 'Den store horen' - og på den andre siden Jerusalem, som har tilnavnet 'Den store kongens by'. En dag skal 'Den store horen' få sin dom og alle de som drev hor med henne få sin dom: "Falt, falt er Babylon, den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder - et fengsel for  hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl. For av hennes horelivs vredesvin har alle folkene drukket. Kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøpmennene på jorden er blitt rike av hennes overdådige vellevnet." (Åp 18,2-3)                        

Den andre byen, Jerusalem, vil Gud gjøre til en "lovsang på jorden" (Jes 62.7) Fra den dagen vil Herren Jesus, Davids rotskudd, regjere  som konge over hele jorden og alle verdens folkeslag vil komme til Jerusalem for å feire Herrens høytider. Men før det skjer, skal jordens konger samle en flernasjonal hær som skal gå til angrep på Jerusalem: "Alle de som blir tilbake av alle de hedningefolkene som angrep J Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten." (Sak 14,16) Dette flernasjonale angrepet på Jerusalem kommer jeg tilbake til senere i denne artikkelserien.

Babylon var en gang i historien verdens største by. Historikere og arkeologer kan fortelle at Babylon var den første byen til å ha en befolkning som ovversteg 200.000. 

Det babylonske systemet har sitt utgangspunkt i byen Babel, som blant annet karakteriseres av dette: "Hele jorden hadde ett språk og samme ord." (1.Mos 11,1) Går vi til Åpenbaringen og til historien om Dyret (Antikrist) som skal lede et ti-statsforbund i babylonsk ånd finner vi det samme: "Disse har en tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret." (Åp 17,13)

En av byen Babylons herskere var kong Nebukadnesar. Han var en stolt mann som skrøt av sine bedrifter. Profeten Daniel, som sammen med en stor menge jøder var ført i fangenskap til Babylon, hadde advart kongen og bedt ham om å ydmyke seg: "Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel. Da tok han til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg i min veldige makt har bygd til kongsete, til ære for min herlighet!" (Dan 4,29-30)

Gud straffet Nebukadnesar, som han en dag vil straffe 'Den store horen' - Johannes hørte ropet: "Falt, falt er Babylon..." Kong Nebukadnesar lærte virkelig en lekse: "Jeg, Nebukadnasar, priser og opphøyer og ære nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmott, makter han å ydmyke." (Dan 4,37)

Nebukadnesars mektige imperium falt og med det den store byen Babylon.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 14

"Fagre er dine kinn mellom kjedene, din hals i perleradene. Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på.." (Høy 1,10-11)

Brudgommen er helt inntatt av sin vakre brud. Han fryder seg over henne. Gleder seg over å være i hennes nærhet. Et ansikt forteller mye om et menneskes sjel. Det åpenbarer ditt indre liv. Kinnene, som representereer vårt 'åsyn', røper våre følelser.  Sinne, glede, tristhet og skam viser seg i ansiktet vårt, selv om mange er gode til å holde masken. Når Brudgommen taler om at Brudens kinn er fagre, anerkjenner Han hennes følelser mot Ham.  Har du tenkt på at dine følelser er attraktive for  Gud. Enkelte kristne er så redd for følelser, men Gud har skapt oss med dem. De er en del av oss, på godt og på vondt. Men ingen følelser er fremmede for Gud. La oss vokte oss for å bli følelsesmessig avstumpet.

Å fornekte våre følelser er å fornekte at Han har skapt oss i sitt bilde, for Gud viser masse følelser, gjennom sin djupe kjærlighet og hengivenhet, og gjennom sin gråt og sin vrede. Gud beskrives blant annet som 'nidkjær', som sjalu, når noen setter andre ting enn Ham på førsteplassen i våre liv.

Når vi slipper Den Hellige Ånd til i våre liv berøres vi ofte av følelser. Vi beveges. Det skjer blant annet gjennom en varhet, årvåkenhet, gjennom tårer og gråt og andre fysiske manifestasjoner. Det er ikke for ingenting at Den Hellige Ånd er Trøsteren. Man kan ikke trøste uten å vise følelser.

Maria viste at hun ikke sparte på noe da hun brøt forseglingen med ekte, kostbar nardussalve og øste den ut over  Jesus. Da var sterke følelser i sving! Maria var en ekstravagant tilbeder!    

Bruden ropte ut: "Ta meg med deg! La oss skynde oss!" (Høy 1,4), og han drar hennes hjerte mot seg selv.

"Gullkjeder vil vi lage til deg med sølvprikker på..." Herren fryder seg over å gi oss det vakreste til å kle oss med: "...til de sørgende i Sion hodepryd istedenfor aske, gledes olje istedenfor sorg, lovprisningsdrakt istedenfor en avmektig ånd. De skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære." (Jes 61,3) Disse gullkjedene med sølvprikker på skal fremheve Brudens skjønnhet: "Overmåte herlig er kongedatteren der inne. Hennes kledning er gjennomvevd med gull. I fargerike klær blir hun ledet fram til kongen. Jomfruer, hennes venninner, følger henne, de føres fram for deg. De ledes fram med fryd og jubel, de går inn i kongens slott." Salme 45,14-16)

Brudens nakke er ikke stivnakket, men bøyd i ærbødighet og tilbedelse. Det er derfor han omtaler Brudens hals i perleradene. Juvelene rundt Brudens nakke om kongelighet og autoritet.

fortsettes

Jerusalem i profetienes lys - Jerusalem er fremtidsbyen, del 1

Jerusalem har fremtiden for seg. En dag, om ikke så lenge, skal Herren Jesus, regjere som Herrenes Herre og Kongernes Konge, fra Jerusalem i et fremtidig tusenårsrike. I denne artikkelserien skal vi se nærmere på Jerusalems stilling i profetienes lys, og i lys av historien. Jeg håper du er med på denne spennende reisen, som har med vår egen fremtid å gjøre:

Det var få som la merke til det, men i desember 2022, altså for bare drøyt tre måneder siden, annonserte den palestinske nasjonalist og terrorganisasjonen Hamas sine planer om å 'frigjøre Jerusalem og deres hellige steder' fra Israels styre. I forbindelse med sitt 35 års jubileum sirkulerte Hamas kart som viste et 'Palestina' som strakte seg fra elven Jordaan til Middelhavet - og mer enn antydet slutten på Israel som nasjon og etableringen av Jerusalem som hovedstaden i en fremtidig palestinsk stat.

Jeg vil tro det er få i dag som anser Jerusalem som en verdensmetropol. Det amerikanske tidkriftet 'Foreign Poliby' publiserer en oversikt over det de kaller 'globale byer', og som fremhever verdensbyer som er sentrum for økonomisk, politisk betydning sammen med kulturell og mediamessig viktighet. I januar 2023 ble London og New York City rangert som en såkalt Alfa pluss-betegnelse. Alfa pluss inkluderer Beijing og Shanghai i Kina, Tokyo i Japan, og Singapore. Så følger andre verdensbyer etter det greske alfabetet. 200 andre lands hovedsteder ble nevnt før Jerusalem!

Finansmarkedene fremhever New York City eller London som verdens hovedstaad. Los Angeles er enkelte ganger referert til som underholdingens-hovedstad. Og mer enn 1,5 milliarder muslimer ser til Mekka som hovedstad for deres tro, og mer enn en millard katolikker ser til Vatikanet.

Men - som jeg skrev: Jerusalem er fremtidens by. Ikke bare vil en flernasjonal hær gå til angrep på byen, men en dag vil Jesus sette sine bein på Oljeberget - akkurat slik Han ga løfte om da Han dro hjem til himmelen. Han kommer ikke til å vende tilbake til Moskva, New York, London, Brussel eller Oslo, men til Jerusalem! Det er Jerusalem som er selve sentrum for de profetiske endetidsbegivenhetene.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 13

"Med hestene foran faraos vogner vil jeg ligne deg, min kjæreste!" (Høy 1,9)

Dette er andre gangen Brudgommen beskriver bruden. Første gangen beskriver han henne som "den vakeeste blant kvinner". Nå er hun Hans "kjæreste". Dette er intimitetens språk., og viser den nære forbindelsen mellom Brudgommen og Hans brud. Det er med stor ømhet og sterke følelser Herren omtaler sin brud. Glem ikke det! Ordet 'kjæreste' betyr bokstavelig 'elsker-venn'. Du har altså privilegiet til å bli Herrens kjæreste! Hver gang Han ser på deg, er det med ømhet, Han fryder seg over sin brud. Dette er de guddomelige kyssene, Høysangen innledes med. Dette er den ømheten og kjærligheten Brudgommen viser sin brud, selv om hun oppfatter seg selv som sort og brent av solen. Ingen jordisk stemme taler slikt til oss når vi føler som som lavest, når vi kjenner på vår egen skrøpelighet, Det er disse guddommelige kyssene som vil opprettholde oss i vår sjels mørke natt.

På Salomos tid ble alle hester kjøpt i Egypt. Det leser vi om i 1.Kong  10,28-29: "Hester ble innført til Salomo fra Egypt og fra Kue. Kongens kjøpmenn kjøpte dem i Kue og hentet dem der. Hver vogn som ble hentet fra Egypt og ble innført, kostet seks hundre sekel sølv, og hver hest et hundre og femti sekel. På samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria."

Faraos vogner var et begrep. De var belagt med rent gull, slik at når solen skinte på dem, ville det forblinde fiendens hærer. Disse kongelige vognene ble dratt av de vakreste hestene.                            

Det er interessant å sammenligne dette verset fra Høysangen, med apostelen Peters ord: "Men dere er en velsignet ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys." (1.Pet 2,9)

Hvorfor Tower of London har en paradoksal plass i middelalderens Englands jødiske historie

Ny forskning av Dr. Rory MacLellan, som ledet et to-årig prosjekt ved historiske kongelige palasser, maler ikonisk festning som et sted for fengsling og som helligdom for jøder fra 1200-tallet. 

Det er The Times of Israel som skriver dette i dag, lørdag 11.mars 2023. Her eer et utdrag av den interessante artikkelen i min oversettelse:

LONDON – I nesten 1000 år har Tower of London ligget der ved nordbredden av Themsen som et kongelig palass, festning og en gang beryktet sted for tortur og død. Men for jødene i middelalderens London har det spilt en paradoksal rolle som et sted for både fengsling og helligdom, henrettelse og ansettelse.

Denne rollen er fremhevet og utforsket i ny forskning som gir den mest omfattende og detaljerte oversikten over jødiske fanger, flyktninger og ansatte til dags dato, inkludert biografiene til nesten 250 individer eller grupper av jøder som er kjent for å ha vært ved tårnet fra det jødiske samfunnets ankomst i England til de ble utvist i 1290.

"Tower of London er et av de mest betydningsfulle middelalderjødiske stedene i landet," sa Dr. Rory MacLellan, som ledet det toårige prosjektet ved Historic Royal Palaces, til The Times of Israel. "I motsetning til andre land, er det ingen stående middelaldersynagoger igjen i England. Hvis du var en jøde som bodde i middelalderens England, ville du ha visst om tårnet.»

MacLellans funn er detaljert i den siste utgaven av History magazine.

Tårnets rolle for jødene – som antas å ha bosatt seg i landet like etter den normanniske erobringen av 1066 – stammet fra deres unike juridiske status i England på 1200-tallet. Som samtidsdokumenter viser, ble jøder og deres eiendeler ansett som kongens eiendom. "Alle jøder, uansett hvilket rike de måtte være, burde være under den liggende kongens formynderskap og beskyttelse ... fordi jødene og alle deres eiendeler er kongens," sier "Lovene til Edvard Bekjenneren."

Betraktet som en verdifull kontantbinge, ble kongelige embetsmenn derfor siktet for å beskytte jøder mot mobben, samtidig som de sørget for at de betalte over tall – en variabel og vilkårlig form for skatt – når og når kongen trengte dem.

"Det er veldig utnyttende, men det er det elementet av beskyttelse," sier MacLellan. "Men det er et veldig kynisk forhold og veldig egeninteressert. Når kronen prøver å beskytte jøder mot angrep, gjør den det egentlig ikke ut fra moderne ideer om toleranse og multikulturalisme. De gjør det fordi jøder er en økonomisk ressurs.»

Mens jøder ble utestengt fra de fleste andre yrker enn pengelån, ble de ofte tappet av kronen for betydelige summer. I 1273, for eksempel, ble en tredjedel av verdien av hver jødes løsøre beslaglagt av kronen. De som ikke betalte, kunne bli fengslet eller sendt i eksil. Selv døden ga ingen lettelse: Kongen mottok en tredjedel av en jødes eiendom etter deres død. På samme måte endte jøder som konverterte til kristendommen opp med å miste en betydelig andel av eiendommen sin til monarken. Og, i en spesielt mørk vri, ble tårnets yttervegg - inkludert den berømte Traitor's Gate - delvis finansiert av straffeskatter som ble pålagt jøder.

På toppen av middelalderens Englands parallelle jødiske juridiske og administrative system satt Jødenes finansminister i Westminster. Dens dommere hadde tilsyn med rettssaker - alt fra krangel om gjeld og eiendomssalg, til alvorlige anklager om tyveri, bedrageri og drap - som involverte jøder eller gjeld til jøder. Statskassens gjeldsregister – sammendrag av rettssaker – var hovedkilden for MacLellans forskning. De jødene som ble funnet skyldige av retten ble ofte sendt til Tower.

De første harde bevisene på forholdet mellom jøder og Tower dateres tilbake til 1190. I det året registrerte konstabelen til Tower of London – den kongelige tjenestemannen som var ansvarlig for å skattlegge og beskytte jøder i hovedstaden – forskjellige kvitteringer fra jøder: £40 fra en Murianda-jøden og £55 fra å bøtelegge Isaac, sønn av rabbineren. Konstabelens opptegnelser viser også at kongen, Richard I, mottok en utbetaling takket være anti-jødiske opprør som brøt ut etter hans kroning høsten før: 28 shilling og 2 pence fra eiendommen til jøder som ble myrdet i Bury St. Edmunds, og mer fra eiendelene til de myrdede jødene i Norwich.

Autoriteten til konstabelen var, som MacLellan detaljer, vidtfavnende. De inkluderte retten til å arrestere jøder – både i London og andre steder i landet – og fengsle dem; å bringe jødiske tiltalte og vitner for retten ved jødenes statskasse og å fullbyrde dommer mot dem; og å ilegge bøter mot jøder, samt bistå med innkreving av tall og skatter. Makten til å bøtelegge jøder - som strakte seg utover murene til Tower til de 10 prestegjeldene rundt den nærliggende Guildhall som dannet sentrum for jødisk bosetting i London - ble brukt rikelig. MacLellan har funnet registreringer av over 700 slike bøter pålagt mellom 1275 og 1278.

Det store flertallet av de 236 oppføringene i MacLellans biografi er av jøder som er fengslet i Tower. Og mens opptegnelsene er ufullstendige og minst 1000 jøder antas å ha blitt fengslet i festningen i løpet av 1200-tallet, har navnene og historiene til 173 personer blitt identifisert i forskningen.

I 1255 ble 92 jøder anklaget for rituelt drap på Hugh, en ni år gammel kristen gutt, i byen Lincoln brakt til Tower. Atten av fangene ble raskt hengt «etter middagstimen», ifølge Londons «Liber antiquis legibus». Med en lignende skjebne konverterte en av mennene, John of Lincoln, til kristendommen og ble benådet og løslatt. En annen, Mester Benedikt, sønn av Mester Moses av London, ble også benådet og frigjort. Takket være kongens bror, Richard, jarl av Cornwall og Londons brødre, slapp også de gjenværende jødene til slutt henrettelse og ble løslatt fra tårnet seks måneder senere.

Tolv av oppføringene dreier seg om jøder fengslet i Tower anklaget for å ha kidnappet og omskåret en kristen gutt og forsøkt å konvertere ham til kristendommen i Norwich i 1234. Saken mot jødene trakk ut i flere år - i løpet av denne tiden døde mest sannsynlig i fengsel eller ble henrettet - men hva som egentlig skjedde er nå usannsynlig noen gang å bli kjent, mener MacLellan.

MacLellan har også identifisert tre tilfeller der jøder rømte fra tårnet. York-forretningsmannen Abraham, sønn av Josce, ble for eksempel fengslet i 1270 etter å ha blitt funnet skyldig i bedrageri. Imidlertid klarte han å flykte fra festningen en gang før 18. mars 1272, da han ga kongen 12 bezanter i retur for en benådning for å ha forlatt tårnet uten tillatelse fra fengselsvokteren eller monarken.

Som forskningen tydeliggjør, var det også anledninger da jøder satte mye mer pris på et opphold i tårnet. Blant konstabelens andre ansvar var å beskytte både individuelle jøder og samfunnet som helhet. I september 1189 ble jøder tilbudt ly i Tower da de ble angrepet under Richard I sin kroning i London. Så alvorlig var drapet at kronikeren og diplomaten Roger av Howden fra 1100-tallet registrerte at bare de jødene som gjemte seg i tårnet eller hjemme hos venner slapp unna døden.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 12

 "Vet du det ikke, du vakreste blant kvinner, så følg sauenes spor, og vokt dine kje ved gjeterhyttene." (Høy 1,8) 

Dette er Brudgommens første respons på Brudens mange spørsmål og djupe lengsler: "du vakreste blant kvinner!" Slik ser Han henne! Selv har hin sett seg sekv som 'sort', v.5, som 'så mørk, fordi solen har brent meg', v.6. Brudgommen ser henne som den vakreste av alle kvinner. Det gjelder å se med Herrens blikk! "... slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig." (Ef 5,27)

Bruden har spurt etter hvor hun skal gå for å finne Han, "som min sjel elsker", v.7. Nå gir  Brudgommen Bruden svar: "følg sauenes spor, og vokt dine kje ved gjeterhyttene". Med andre ord: der finner du meg!

Følg ikke de travle gatene, men følg den flokken som er opptatt av å lytte til Hyrdens stemme: "Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min Fars hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd." (Joh 10,27-29)

Vi mister retningen til tider. Da er det godt at noen har gått stiene før oss. Følger vi de gamle stiene trår vi ikke feil. Da finner vi frem til gjeterhyttene. Da finner vi gressgangene, hvor sjelen vår finner hvile. Skal vi finne hvilestedene må vi gjenforenes med flokken Hans. Den onde vil isolere oss fra flokken. Da blir vi nemlig sårbare for rovdyrene. Den onde vil gjerne isolere oss fra resten av flokken, slik at vi kan ta umodne, forhastede  avgjørelser. Alene er vi sårbare. Det er derfor Hebreerbrevets forfatter formaner oss: "... og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane,  men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg." (Hebr 10,25) Hvilken dag siktes det til? Dagen da Brudgommen kommer igjen! "Men midt på natten lød det et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ham i møte!" (Matt 25,6)

Brudgommen gir også Bruden et oppdrag: "vokt dine kje!" Dra omsorg for de små, for spedbarna. Ta ansvar for dem. Det er det samme oppdraget apostelen Peter får: "Fø mine lam." (Joh 21,15), "Vokt mine får" (v.16) og "fø mine får", (v.17)

Mens Bruden får hjelp tik å komme inn i hvilen, får hun i oppgave å ta seg av de nyfødte. Menneskets første dag er ikke arbeidsdagen, for etter at Gud hadde kronet skaperverket med å skape mennesket, hvilte Gud. Så menneskets første dag er sabbaten, hviledagen. Vi arbeider med utgangspunkt i Kristi fullbrakte verk på Golgata, og vår fremste oppgave er å ta oss av kjeene! Vårt fremste oppgave er å gjøre disipler. 

fortsettes

Obs, obs alle som ber for Israel: Sjia-Iran under radaren og etablerer seg i Israel

Mens staten Israel er opptatt med interne stridigheter, og mens de hebraiske og arabiske mainstream-mediene ikke tar for seg dette problemet, vokser det en stille, men målbevisst kjerne av sjiamuslimer i landet: et overraskende fenomen, gitt det faktum at Muslimsk majoritet av Israels arabiske borgere er sunnier (bortsett fra ca. 2200 alavittiske-syrere, som har israelsk statsborgerskap og bor i den nordlige landsbyen Ghajar, på Israels grense til Libanon).

Det er The Jerusalem Post som gjengir dette viktige leserbrevet i dag, og dette bør få alle som ber for Israels oppmerksomhet! 

Denne lille kjernen blir oppmuntret og støttet av en mektig regional aktør, som i årevis har opptatt seg med å opprette ulike fullmektiger i regionen. Denne manipulative spilleren skapte Hizbollah, som så langt har lykkes i å ødelegge det vakre landet Libanon innenfra. Deretter fortsatte Iran og dets ayatollah-regime med å frembringe død og ødeleggelse i Syria til dets fullstendige forfall.

I begge disse landene var interne stridigheter og mangel på sosial samhørighet iboende og djupe før den iranske innflytelsen kom. Alt som gjensto for Teheran var å utdype skillet og manipulere det til fordel for ayatollahene. 

De siste årene har de iranske forsøkene på å skape et skille i Egypt ikke lyktes, spesielt på grunn av det egyptiske regimets jernkledde reaksjon mot iranske forsøk på undergraving og sabotasje. Mer enn én gang har spenningen mellom de to landene nådd enestående høyder – ambassadører ble returnert og iranske spionanklager i Egypt ble stilnet. Iran og Egypt har hatt et komplekst forhold siden avskaffelsen av det iranske monarkiet og fremveksten av ayatollah-regimet i 1979.

Kairo, for eksempel, glemte ikke at Khalid al-Islambouli, morderen til den avdøde egyptiske presidenten Anwar Sadat, var iransk og at det iranske regimet oppkalte en hovedgate i Teheran etter ham. Iran, for sin egen del, glemte ikke at den persiske sjahen er gravlagt på et av de mest sentrale og prestisjefylte stedene i sentrum av Kairo.

Det iranske regimet, som streber etter regionalt hegemoni, kolliderer gang på gang med Kairos agenda for regionalt hegemoni, sammen med Saudi-Arabia, spesielt i betydningen dets innflytelse i den muslimske sunnimuslimske verdenen; det vil si til tross for den nylige saudiarabiske bevegelsen mot en mer indre politikk for å forbedre og styrke Saudi-Arabia selv, i stedet for å eksportere sin politikk andre steder.

Innenfor denne sammenhengen omfavner Egypt den ledende sunnimuslimske institusjonen ved Al-Azhar-universitetet, som er bærer av religiøse dekreter angående alle aspekter av hverdagen for sunnimuslimer over hele verden. Derfor omfavner den også imamen som leder institusjonen og har en enorm religiøs (og politisk) innflytelse i den muslimske verden.

Iran i Jordan

I DE SISTE årene har det iranske regimet også begynt å i det stille å "restaurere" sjiamuslimske religiøse steder i Jordan, spesielt de som ligger nær den jordansk-israelske grensen. Dette fenomenet har ikke blitt ønsket velkommen av den lokale arabiske eller hebraiske pressen og media i Israel eller i utlandet.

Den jordanske ledelsen har erkjent en økende svakhet de siste tiårene, gitt den svake økonomien, horder av syriske flyktninger som har kommet seg inn på dets territorium og den konstante konkurransen de ser fra det iranskstøttede Hamas overfor det palestinske flertallet som kjennetegner innbyggerne.

Som vokter av de islamske hellige stedene, inkludert al-Aqsa-moskeen i Jerusalem, er det vanskelig å forestille seg at den jordanske kongen sover fredelig mens han vet at iranerne hele tiden støtter og oppmuntrer Hamas til å "stjele" dette eierskapet fra den jordanske kongefamilien.

Det nåværende iranske regimet – det som ikke tar noe for å voldta, fengsle og henge iranske kvinner – har nylig startet et nytt og djevelsk kreativt torturmiddel ved å fjerne det høyre øyet til Irans vakreste kvinner og forgifte iranske skolejenter som en form. av forvridd hevn for den kvinneledede revolusjonen mot Mullahen i Iran. Den har også begynt å prøve å utvide sin innflytelse i Israel.

Iran i Israel

Stille og under radaren, til stor forakt for mange av Israels sunni-imamer, er det en liten, men voksende lokal kjerne av muslimer som aksepterer sjiamuslimsk lære og støtter det alavittiske regimet i Syria og det sjiamuslimske regimet. i Iran. Det er ikke lenger en gal fremstilling, men en som er kjent av mange i de arabiske israelske samfunnene, spesielt i den nordlige delen av landet.

Jo mer den interne striden blir djupere i Israel, jo lettere vil Irans søken etter å styrke den nevnte kjernen være. Samtidig, jo mer den arabiske israelske minoriteten i Israel forblir utenfor mainstream media og regjeringens oppmerksomhet, jo lettere vil det være for deler av denne minoriteten å bli manipulert av Iran eller dets regionale fullmektiger. På samme måte som i våre naboland, hvor interne stridigheter og splittelser ble manipulert av Iran, kan det samme skje her og vil fortsette hvis Israel ubevisst tillater det.

Ayatollah-regimet har gang på gang bevist at det ikke har noen betenkeligheter med å bruke noen, og alle midler for å nå sitt ettertraktede mål – regionalt hegemoni – og hvilken bedre måte enn å være «frelser» for en av Islams helligste steder, al-Aqsa-moskeen? De som ikke har noen betenkeligheter med å fjerne sine egne borgeres øyne, drepe ukrainere i en krig, ikke deres, og bevæpne houthiene i deres innbilte krig mot Gulf-landene, vil ikke nøle med å ødelegge den sionistiske enheten.

Det er på tide å våkne før det er for sent.

Av RUTH WASSERMAN LANDE Publisert: 10. MARS 2023/The Jerusalem Post/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen. Forfatteren, en tidligere parlamentariker, har blitt utnevnt til styreleder for det nyetablerte Women's Impact Forum for World Jewish Congress.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 11

"Hvorfor skal jeg være som en tilsløret kvinne som går omkring ved dine vennners flokker?" (Høy 1,7b)

Bruden roper etter at Brudgommen skal ta vekk hennes skam. Dette verset korresponderer godt med ordene fra Jes 4,1: "På den dagen skal sju kvinner ta fatt i en mann og si: Våre egne brød vil vi ete, og våre egne klær vil vi kle oss i. La osss bare kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære." Sløret må tas vekk, vanæren og skammen må Herrens Ånd ta seg av, slik at vi kan stå ansikt til ansikt med Ham: "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd." (2.Kor 3,18)

Skammen er som et slør som hindrer oss i å se klart. Når vi skammer oss, rettes blikket vårt mot oss selv, våre egne feil og mangler og skrøpeligheter. 

Bruden har frem til nå vært travelr opptatt med å vokte vingårdene til sine brødre. Nå ønsker hun å finne sin Elskede. Selv om hennes egen vingård er blitt forsømt, vet hun at Han er den hennes sjel elsker. I sin svakhet kjenner hun en djup lengsel etter Han som kan sette henne fri. 

Men hvor er Han å finne? Svaret vil overraske henne.

Han som hun søker viser ømhet i møte med hennes skrøpeligheter: "Se. vi priser dem salige som holder ut. Dere har hørt om Jobs utholdenhet, og sett den utgang Herren ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig." (Jak 5,11) Andre ville kanskje ha irettesatt henne for å være for travel og distrahert. 

Slik er ikke Herren. Det aller første Brudgommen sier til Bruden er dette: "Vet du det ikke, du vakreste blant kvinner ..." (Høy  1,8)

Her er ingen bebreidelse, ingen formaning, bare ømhet: "Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse." (Rom 2,4b)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos høysang, del 10

"Si meg, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen?" (Høy 1,7)

'Min sjels elsker' taler om det inderligste forhold mellom Brud og Brudgom. Forholdet er gjensidig. Brudgommen kjenner Brudens hjerterop etter Ham selv. Dagen er deres. Fra daggryet til dagen var blitt sval. Det ligner forholdet Adam og Eva hadde til Gud i Edens hage: "Og de hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval..." (1.Mos 3,8) Det er blendende vakkert, dette! 

Den rettferdiges sti opplyses i lyset av soloppgangen: "De rettferdiges sti er som et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høylys dag." (Ord 4,18) Og soloppgangen er Kristus: "Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå  opp  med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut oh springe som kalver når de slipper ut fra fjøset." (Mal 4,2)

'Si meg', 'svar meg' - det er som om Bruden roper fra sjelens djup. Hennes hunger, hennes lidenskap er Herren. Hun vil ha svar, svar på hvor hun kan finne hvile. Hvor lar du hjorden din hvile om middagen? Å, hvor vi trenger å komme inn i hvilen! Fra alt selvstrev, mas, krav. "Lysere enn middagen blir da ditt liv, mørket blir for deg som morgenen." (Job 11,17) Hvor finnes sjelensmiddagshvile? I kongens innerste kamre. 

Han som vokter hjorden, sørger både for grønne gressganger og hvilesteder: "Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meeg til hvilens vann." (Salme 23,2)

Den hvile det her er snakk om er fullkommenhetens hvile. Det er en hvile ved middagstid. I bibelsk forstand er det å ha nådd middagshvilen fullkommenhetens tilstand. Ved middagstid er solen på sitt høyeste. Vår Herre Jesu lidelser på korset inntraff ved middagstid - fra klokken 12.00-15.00

Hvor finner vel hjertet sin saligste ro?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor finnes urokkelig grunn for min tro?
Hos Jesus, bare hos Jesus.

Kor: Hos Jesus, hos Jesus,
der trives min sjel så usigelig vel.
Det kan ei forklares,
det kan blott erfares
hvor salig det er hos Jesus.

Hvor finnes vel hvile når sjelen er trett?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor finnes den kraft som gjør vandringen lett?
Hos Jesus, bare hos Jesus.

Hvor samles de gjenløste skarer en gang?
Hos Jesus, bare hos Jesus.
Hvor skal vi oss frydeen evighet lang?
Hos Jesus, hjemme hos Jesus.

(Nicholas Lambert Ridderhof/ Theodor Svensen Rimestad, Sb 334)

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 9

"Stirr ikke på meg, fordi jeg er så mørk, fordi solen har brent meg! Mine mors sønner ble harme på meg, de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård har jeg ikke voktet." (Høy 1,6) Tid brukt i de innerste kamrene til Kongen, skaper selverkjennelse! Brudens brødre er blitt sinte på henne. Avvisningens krise har inntruffet. Dette er et viktig stadium på helliggjørelsens vei. Det kommer en tid hvor vår iver og lidenskap for Fars hus, for det som hører Guds rike til, vil vekke harme hos andre. Særlig hos våre 'brødre', de som står oss nærmest: "For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg. Min sjel gråt mens jeg fastet, og det ble jeg spottet for." (Salme 69,10-11) Fordi angrepene og motstanden kommer fra våre aller nærmeste, og avvisningen er stor, går dette ofte hardt inn på oss.

På grunn av at Guds lys skinner i Kongens innerste kamre, er Bruden allerede klar over, at hun er sort. Derfor bryr hun seg ikke om, at de andre ser henne. Slik var hennes hjertes tilstand i denne fasen av hennes liv. Når Den Hellige Ånd ennå ikke har hatt et menneske under grundig nok behandling, ønsker man ennå å ta seg godt ut i andres øne, og man søker noe å dekke sin nakenhet med. Men har man først opplevd et djuptgående verk av Den Hellige Ånd i sitt liv, har man ikke lenger noe å skjule. Da er man blottlagt. 

Bruden blir satt til å vokte vingårdene, men hennes egen vingård blir oversett. Arbeidet ved andres vingårder forårsaker at hennes eget åndelige liv tørkes ut og etterlater hennes egen vingård, hennes eget indre åndelige liv, neglisjert. Dette er djevelens listige strategi for å sette deg på et sidespor. Han forsøker å utarme deg ved å få deg til å bli opptatt av andres åndelige liv, fremfor ditt eget. Peter blir opptatt av hva som skal skje med Johannes. Da sier Jesus: "Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!" (Joh 21,22) 

fortsettes

Gud fjernet Stalin like før han skulle deportere millioner av jøder

I går gjenga jeg en artikkel om hvordan Gud grep inn og reddet jødene i Sovjetunionen fra en moderne Haman, nemlig Josef Stalin. Det skjedde under Purim-festen i 1953. Gud fjernet tyrannen Stalin før han fikk iverksatt deportasjonene av millioner av jøder i det sosialistiske sovjetsamveldet. En av mine lesere etterlyste mer dokumentasjon, og det fant en annen leser frem. Den artikkelen var så interessant at jeg har valgt å oversette den til norsk, og gjengir den her:

"En rapport som ble sirkulert for en tid siden om at Stalin planla å deportere alle jødene i Sovjetunionen til Birobidjan og at han døde i et anfall av raseri da marskalk Klementi Voroshilov motsatte seg planen hans, ble bekreftet av P.K. Ponomarenko, sovjetisk ambassadør i Polen, ifølge en artikkel i Paris-Soir, en mye lest fransk avis.

Paris-avisen redegjorde i en artikkel publisert forrige fredag at ambassadør Ponomarenko ga detaljene til en gruppe polske kommunistiske journalister i Warszawa. I følge artikkelen kalte Stalin inn 25 medlemmer av det sovjetiske presidiet i februar 1953 like etter avsløringen av «legenes komplott» mot sentrale sovjetiske ledere. Artikkelen sa at Stalin kunngjorde på denne konferansen at han planla å sende alle russiske jøder til Birobidjan, den såkalte autonome jødiske republikken som er mer enn 4828 kilometer fra Moskva.

Stalin sa at han gjorde det, ifølge artikkelen, på grunn av det «sionistiske og imperialistiske» komplott mot Sovjetunionen og mot Stalin. Lazar M. Kaganovich, det "eneste jødiske medlemmet" som var tilstede, spurte om planen inkluderte alle jøder i Russland, og Stalin svarte at et "visst utvalg" ville bli foretatt.

Avisartikkelen rapporterte at V. M. Molotov, daværende sovjetisk utenriksminister – som har en jødisk kone – sa med «skjelvende» stemme at en slik deportasjon ville ha en «beklagelig» effekt på verdensopinionen. På dette tidspunktet, ifølge historien, kastet marskalk Voroshilov sitt kommunistpartikort på bordet og sa: «Hvis et slikt skritt blir tatt, ville jeg skamme meg over å forbli medlem av vårt parti, som vil bli fullstendig vanæret. «Stalin, i raseri, brølte: «Kamerat Klementi, det er jeg som skal bestemme når du ikke lenger har rett til å beholde medlemskortet ditt.»

Artikkelen rapporterte at, med møtet i full oppløsning, falt Stalin på gulvet, rammet. Lavrenti Beria, daværende sjef for det hemmelige politiet, kom seg på beina, danset rundt Stalins nedbøyde form og ropte lykkelig: «Vi er fri. Endelig! endelig!" Legene ankom noen minutter senere og diktatoren ble ført til rommene hans hvor han ble værende til hans død ble kunngjort i mars.

Kilde: The Jewish Telegraphed Agency, 10.juni 1957/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang del 8

Det er i de innerste av kongens kamre at Bruden gjør sine første djupere erfaringer om sin sjels korrupte tilstand: "Sort er jeg ..." (Høy 1,5a) Jo, djupere vi trenger inn i Jesu hjerte, jo mer konfronteres vi med våre egne synder, skrøpeligheter og vår skam. Det er ikke til å unngå, om man vil leve i lyset med sitt liv. Alt mørke i oss avdekkes når Guds lys rettes mot vårt liv. Dette er Guds måte å vise oss vårt kjøds skrøpeligheter. Hver eneste en av oss må komme til denne erfaring i våre liv: vi er en del av Adams falne slekt! Her trengs Åndens åpenbaring! Guds "blendende krystall" (Esek 1,22) avslører alt. Guds Ånd tar hånd om alle som "løper etter Ham", på en djup, ikke overfladisk måte. Ånden åpenbarer alt som ikke er Ham velbehagelig. Vår sanne åndelighet avdekkes ikke ute i våre hverdager, men i vårt lønnkammer. Der ser Herren vår egentlige trofasthet. Herren ser nemlig til det skjulte i våre liv. Bare Han kjenner til hvordan det egentlig står til med våre liv. Overfor Ham kan vi ikke spille skuespill, hvor dyktige vi enn er.

Jesus sier det slik: "Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da dette mørket!" (Matt 6,22-23) "Og din Far, SOM SER I DET SKJULTE, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6)

Men det stopper ikke med dette! Bruden kommer med en dobbel erkjennelse! Først at hun er "sort", men så sier hun: "... men yndig..." (Høy 1,5b)

Hvordan er dette mulig? Her er hemmeligheten! Vi er både syndere og rettferdige! Sort, men yndig. Gud kjenner våre synder, våre skrøpeligheter, vår skam, likevel elsker Han oss, tilgir oss, og kaller oss med rette 'yndige'. Og det er dette som skjer med oss i de innerste av Brudgommens kamre: ikke bare ser vi at vi er sorte, men vi oppdager også tilgivelsens nåde, vi gjør oss djupe erfaringer med nåden, og Kristi dyrebare blod, og vi oppdager vår skjønnhet når vi er vasket rene i blodet. Den ynde det her henvises til, er at bruden er blitt akseptert helt og fullt i Den Elskede.

Dette sammenligner Salomo med "Kedars telter" og "Salomos telttepper" (v.5b). Kedar betyr 'mørkerom'. Det sies, at Kedars telt ikke var særlig pene å se på utenfra, de var mørke. Salomos teltteppe, var derimot laget av fint lin, og det peker på Kristi rettferdighet: "Det er henne (Bruden) gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger." (Åp 19,8) Salomos telttepper refererer til Templet i Jerusalem, og det er den indre skjønnhet, skjønnheten foran Guds åsyn, det tales om her.

Salomo brukte bare det fineste lin når han skulle lage sine telttepper. Det er som om Brudgommen sier til Bruden: "Du ser deg selv som sort og dekket med skam, men jeg sier deg: Du ligner det fineste lin i Salomos Tempel, som dekket Det Helligste av Det Hellige, det som bare prestene kunne se skjønnheten av."

fortsettes

Billedtekst: Det fineste lin.

Israels vokter blunder ikke og sover ikke!

Ved solnedgang denne kvelden innledes årets Purimfest og den varer frem til solnedgang i morgen. Det finnes vel knapt noe mer viktig enn å feire Purim i 2023. Ikke siden staten Israels gjenopprettelse i 1948 har jødehatet vært sterkere. Ikke nok med at antisemittismen brer om seg, og fortsatt har en sterk posisjon i visse deler av kirken, så truer Iran med utslettelse av landet, og palestina-araberne vil ha et jøderent Palestina.

Derfor feirer jødene Purim! Selve minnedagen om utfrielsen av det jødiske folk fra det eldgamle persiske imperiet og planene til den onde Haman om å utrydde alle jødene. Herren, Israels vokter, sover ikke, og slumrer ikke! Han våker over sitt ord og setter det i verk! Løftene til det jødiske folk har Han ikke glemt, og heller ikke trukket tilbake. De er evige.

I dag heter ikke Israels fiende Haman, men Hamas med sine mange 'slektninger'. Historien om Purim kan du lese i Esters bok. Kanskje en bok å lese nå i Fastetiden? Boken forteller oss om hvordan jødene reagerte på Haman's planer om å utrydde dem. Dronning Ester fastet før hun gikk inn til kongen, og derav har vi begrepet 'Esterfaste', en faste som varer i tre dager. I jødisk tradisjon er dagen før 'Purim' Ta'anit Ester, som nettopp skal minne dem om disse tre dagene.

For tre år siden på denne tiden leste jeg en oppsiktsvekkende artikkel i Karmel Israels Nytt, om hvordan Gud reddet jødene i Sovjetunionen fra en moderne Hamans klør, nemlig Josef Stalin. Artikkelen var så interessan at jeg gjengir den på nytt her:

"Natt til 2. mars 1953 ble Sovjetunionens mektige tyrann Josef Stalin rammet av hjerneslag. Han døde den 5. mars, like før han skulle sette i gang deportasjoner av flere millioner jøder til Sibir og Kaukasus. Hans død inntraff på den jødiske høytiden purim som feires til minne om at antisemitten Haman ble drept før han rakk å utrydde Persias jøder for 2500 år siden'.

Når jeg leser disse ordene tenker jeg på Salme 121,5:

'Se, han blunder ikke og sover ikke. ISRAELS VOKTER!'

Josef Stalin hatet jødene. Han fabrikerte et rykte om at Sionistorganisasjonen Joint hadde bestemt seg for å ødelegge det russiske folk. Stalin mente at de hadde sine agenter og amerikanske imperialistlakeier over alt i samfunnet og hadde forgiftet Sovjetunionens ideologi.

Med Stalins død ble det ikke noe av deportasjonene."

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 7

"Kongen har ført meg inn i sine kamre..." (Høy 1,4) I Fars hus er det mange rom, sa Jesus. En invitasjon til kongens kamre, er høyst personlig. Den profetiske seeren, apostelen hvis identitet var 'den disippelen Jesus elsket', Johannes, får se "en dør var åpnet i himmelen...", og så får han høre en røst som sier: "Kom, opp her..." Da tror jeg Kongen inviterte ham til et av sine kamre, et av sine rom! Dette er en del av den himmelske arven til den som er blitt brud. invitasjoen til intimitetens rom, hvor Brudgommen gir sin Brud del i sin spesielle nåde og begustigelse. Det er jo blendende og inntagende vakkert når det beskrives slik: "Kongen har ført meg inn i sine kamre..." Det er ingen hvem som helst som inviterer meg inn i sine kamre; det er Kongen, vår himmelske Brudgom.

Det er ikke til sine forgårder, Kongen inviterer oss, men til bruderommet. 

Her, i dette rommet, vil vi erfare Herrens helt personlige nærvær. Her taler Han personlig med oss, her gjør vi oss egne, personlige og unike erfaringer med Herren. Her overfører Han Åndens salvelse til oss, og vi får drikke djupt av Ånden. Dette er ikke for de andre, dette er personlig, dette er for deg og meg. 

Det er bare Jesus selv, Brudgommen, som kan føre Bruden, inn i sine kamre, til bruderommet. Vi manøvrerer oss ikke inn, trenger oss ikke på, vi inviteres! Det er Ånden som sier: Kom! Kom opp hit. 

Jesus utdyper dette intimitetens fellesskap slik: "For ham lukker dørvokteren opp." (Joh 10,5) Og: "Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde."  (Joh 10,9)

Her, i kongens kamre, går vi inn og går ut for å finne føde.

"Kongen har ført meg inn i sine kamre" - dette er egentlig et bønnesvar. Det er svaret på Brudens bønn: "Ta meg med deg!" Brudgommen svarer på Brudens inderlige bønn, med å invitere henne inn til intimiteten, til det nære, helt personlige fellesskapet. "Kamre" kan også oversettes "innerste kamre".

Om du ikke står i et personlig vennskapsforhold til noen, er det vel lite sannsynlig at du inviterer vedkommende inn i ditt soverom. Da får han eller hun et gjesterom. Slik er det ikke i det helt private og helt spesielle forholdet som Herren har utviklet i forholdet mellom Bruden og Brudgommeen. Da inviteres hun inn på bruderommet. 

Ordet 'kongen, viser oss at før vi lærer Herren å kjenne som venn, må vi lære Ham å kjenne som konge, Det vil alltid være slik, at et liv i overgivelse går forut for et liv i kjærlighet. Tilfredstillelsens erfaring kommer alltid etter, når det er tatt skritt på overgivelsens vei. 

fortsettes

En stor forførelse

"På et fotografi vises Mussolini (bildet) fram i bar overkropp der han deltar i landarbeidernes tresking - la battaglisa del grano - som den første statsleder som publiserer bilder av seg selv med naken hud. På et annet bilde singer han hakken for å innlede rivingen av Romas middelaldersentrum slik at regimet kan rydde plass til sin triumferende bruk av ruiner fra antikken. Fotografier spres der han sitter til hest, går på ski, fekter med kårde og spiller fiolin eller svømmer iherdig i sjøen med full kraft ..."

Jeg har lest litteraturkritiker og forfatter Jon Rognliens velskrevne, innsiktsfulle - men dog så skremmendee artikkel i lørdagens Klassekampen om fascismens ånd. Da jeg kom over denne beskrivelsen av Il Duce - Føreren, kom jeg til å tenke på en annen statsleder som de siste årene har yndet å fremstille seg med naken overkropp, matcho til tusen, sittende til hest, fektende med kårde og ivrig svømmende - og det slår meg, hvor like antikristene er, slik de fremstår opp gjennom historien.

Derfor synes jeg det er veldig skremmende å se norske kristne som er blitt så forført at de tror at Vladimir Putin, en tidligere KGB offiser, er sivilsasjonens og den kristne tros redningsmann, og gjengir ukritisk russisk krigspropaganda, ja til og med sanger, hvor krigsmaskinen til Putin lovprises. Så stor og uhyggelig er forførelsen.

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - hvordan 'bønnelese' Salomos Høysang, del 6

 "Ta meg med deg! La oss skynde oss!" (Høysangen 1,4) Bibelselskapet oversetter dette verset slik: "Ta meg med! La oss løpe! 

Meningen med ordene "skynde oss eller løpe" handler om å søke med iver eller strebe etter. Selv om det er vårt hjertes største begjær, og vi er ganske villige til å søke og strebe etter noe mer av Herren, er nok de aller fleste av oss likevel klar over mangelen på kraft i denne vår søken. Det er ikke slik at Den Hellige Ånd gir oss en stor mengde kraft i vårt indre, og som setter oss i stand til å løpe, søke eller strebe en gang for alle. Det er derimot Herren selv, som bruker sin egen ynde og herlighet til å dra oss og til å tiltrekke oss sin oppmerksomhet. Det er denne tiltrekningskraften som i seg selv gir oss kraften til å løpe, søke eller strebe etter ny kraft. Det er å være sammen med brudgommen at bruden får den kraft hun trenger. Det er hos Ham oljen er for våre lamper og som gjør at de holdes brennende.

Å løpe er noe som handler om en fortsettelse, noe man holder på med. Kraften til å løpe ligger i dette at Herren drar oss. Vi tiltrekkes av målet, som er Ham selv. Vi må lære oss til å forstå at det ikke er på grunn av oss selv at vi kommer til Herren. Det er Helligånden som tar tak i våre hjerter og drar oss. Derfor trenger vi også at Han drar i oss for at vi skal kunne løpe etter Ham. 

Derfoe er det noe forlokkende i denne invitasjonen fra Den Hellige Ånd når Ånden sier, "kom!" Det er er Åndens oppgave å vinne våre hjerter for Jesus.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 5

"Nydelig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve. Derfor elsker jomfruene deg." (v.3) Visste du at Jesus dufter? Det er åpenbaringen av Kristi personlighet som er som en velduftende parfyme. Det er hans medfølelse og ømhet som utgjør velduften. Hva kan sammenlignes med dette? Kan du kjenne hans velduft, søtere enn en rose? Hans parfyme er hans nærvær som taler mest om hvem han er, ikke bare hva han har gjort. Det er hans personlighet, hans indre kjærlighets mildhet som har fanget brudens oppmerksomhet. Hun er som blåst av banen, som tapt av velduften. 

Apostelen Paulus hadde opplevd denne sødmen som finnes i Kristi person. I 2.Kor 2,15 beskriver han denne erfaringen so "Kristi vellukt", så det er noe helt konkret vi snakker om. Noe som kan erfares.

Kristi velduft er ikke noe som alene stiger opp til Gud, vi har også fått del i den, fordi vi har del i Kristus. Det er ikke bare noe vi har hørt om fra andre. Det er noe helt uforklarlig -  det er en følelse av salighet, en liflighet, som av en duftende salve, hvor man har med Kristus å gjøre. 

Kristi navn er en utgytt salve, som leger sår. Det er så mye helbredelse og indre legedom når navnet Jesus uttales. Som en mild salve løser den opp den hardeste skorpen, og lindrer. 

Ingenting kan frigjøre fangne hjerter som den grenseløse kjærligheten til Brudgommen. Den onde vil forsøke å gjøre oss redd for å komme nær til Frelseren, men hans velduft gjør at vi dras til ham, den velduftende salven. Bare det å si hans navn åpner opp all himmelens herlighet. 

Jomfruene det her snakkes om er de Herren har gjemt til side for seg, alle de skjulte i landet. I Salme 31, 20-21 kan vi lese: "Hvor stor din godhet er, som du har gjemt til dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg , for øynene på menneskenes barn. Du gjemmer dem i ditt åsyns skjulested mot menneskers sammensvergelser. Du skjuler dem i en hytte mot trettekjære tunger."

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlghetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 4

 "... For din kjærlighet er bedre enn vin." (Høy 1,2) Igjen er det erfaringen som snakker. I 1.Kongebok beskrives den overveldende rikdommen til kong Salomo, jfr 1.Kong 4,20-34, og der heter det blant annet om fogdene som var innsatt til å sørge for kongen, at han hadde alt han trengte til: "De fogder som er nevnt ovenfor hadde hver sin måned til å sørge for mat til kong Salomo og alle som gikk til kong Salomos bord. De lot det ikke mangle noe." Vi kan være ganske sikker på at det også gjaldt vin. Den var det rikelig av. Det ser vi av en rekke andre skriftsteder, som omtaler konger og vindrikking, både hebraiske og hedenske.

Men Salomo hadde funnet noe som var bedre! Og det er hele poenget her. Noe er bedre! 

Vi mister bare slagget når vi bytter ut de jordiske skattene med de himmelske.  Alt det som tilhører jorden varer bare et øyeblikk, mens Gud tilfredsstiller og metter. 

Jeg minnes Jesu lignelse om Den rike bonden, hvor denne bonden setter sin lit til sin rikdom, og det som er forgjengelig. Etter å ha revet ned sine låvenbygninger, og bygget større er det at han sier til seg selv: "Så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro - et, drikk og vær glad!" (Luk 12,19) Da er det at Gud svarer ham: "Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik er det med hver den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud." (v.20-21)

Så annerledes med Salomo. Vel var han materielt sett svært rik, både på gods og gull, men han hadde funnet Gud som sin kilde, som sin tilfredsstillelse. Hvem er vår kilde, og hvem er det som metter vår sjel?

"Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste, sier Jesus. " (v.35) Forsøk å lodde dybden i ordene til biskop Ambrosios av Milano (334-397) og har gjør deg samme erfaring som han: "Hvis du sulter, er han føden!" Hele verset til biskop Ambrosios lyder slik:                                

"Hvis du vil lege dine sår er Han legen. Hvis du brenner av feber, er Han lindringen. Hvis du behøver hjelp, er Han kraften. Hvis du frykter døden, er Han livet. Hvis du flykter fra mørket er Han lyset.    Hvis du sulter, er Han føden." 

Watchman Nee sa det slik ved en anleding: "Jesus er Guds ett og alt", så la han til: "Det Gud gir til oss, er Kristus selv.. Vår kraft kommer fra å kjenne Hans Sønn. Alt Gud gir oss, er sin Sønn, ikke en masse ting." Dette er en djup hemmelighet. Både Ambrosios og Nee hadde lært dennehemmeligheten å kjenne, en hemmelighet som må oppfages flere ganger i livet, ettersom vi blir så opptatt av alle tingene vi skal få. Teresa av Avila har sagt: 'Når vi ber må vi huske at det er Giveren som er Gaven.' 

Jeg merker meg forøvrig i vers 35 at Jesus sier: "Den som kommer til meg ..." Jesus kommer ikke til oss som Livets brød automatisk. Vi må komme til Ham, søke Hans ansikt, tilbringe tid samen med Ham. Da blir Han livets brød for oss, det vi ikke klarer oss uten.

Dette er tanker som har arbeidet i meg lenge. 

Jeg spør meg selv: Er den erfaring jeg har, kun erfaring, eller er den Kristus? Det er jo mulig å snakke om sannhet, og om liv, uten å snakke om Kristus. Vi kan bekjenne med vår munn, at Kristus er sentrum for alle ting, men ikke desto mindre har vi mangt og mye i vårt liv, som ikke er i Kristus. Vi kan si ting med vårt hode, uten at vårrt hjerte er berørt. Kan vi ikke? Jeg kan. Forstår jeg virkelig rekkevidden og dybden i ordene til apostelen Paulus, når han skriver i 1.Kor 1,30: "For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og lorløsning."? Eller det han skriver i Kol 1,16: "Alt er det skapt ved ham, og til ham."

"Jeg er livets brød," sier Jesus, Han taler til menneker som forventer at Han skal gi dem noe å spise. De hadde opplevd brødunderet i Kapernaum. Nå ville de oppleve det en gang til, men det er ikke vanlig brød Jesus vil dem. Han er den som gir livets brød, og Han er selv dette  . Gaven og Giveren er en, ikke to adskilte ting. Kristus er Guds gave, så vel den Herre, som gir gaven. 

Det er virkelig bare Jesus som kan tilfredsstille ens sjels sult og tørst. Bare Han. Alt annet er forbigående. Bare Han er evig. 

Hvordan kan vi bli fullt ut tilfredsstilt, bli mettet? I Salme 17,15 får vi svaret: "Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av din skikkelse." Vi må vite at all tilfredsstillelse står i forbindelse med Kristus. At tilfredsstillelse finnes i livet, og Livet er Kristus. Kristus er livets brød. Når som helst vi rører ved Livet, oppnår vi å bli mettet, tilfredse. Alt utenom Kristus er tomhet.

Du kan drikke for mye vin, men du kan ikke få for mye av Guds kjærlighet. 

fortsetter

Sensasjonelt funn: Inskripsjon med den persiske kong Darius den stores navn oppdaget i Israel

Dareios den store er faren til kong Ahasveros, også kjent som den bibelske Akashverosj fra historien om Purim • Oppdagelsen ble gjort av den internasjonale medierådgiveren til president Isaac Herzog.

Det er The Jerusalem Post som skriver dette i sin nettutgave onsdag 1.mars 2023.

En inskripsjon som bærer navnet til den persiske kong Darius den store ble oppdaget i Tel Lachish nasjonalpark, den første oppdagelsen av en inskripsjon som bærer kongens navn hvor som helst i Israel. Oppdagelsen ble gjort av Eylon Levy, den internasjonale medierådgiveren til president Isaac Herzog. Levy skal ha kommet tilfeldigvis på et 2500 år gammelt potteskår med de påskrevne bokstavene til den gamle kongen og rapportert det til antikvitetsmyndighetene.

Inskripsjonen lyder «Dareos år 24», som dateres til 498 fvt. Kongens regjeringstid begynte i 522 fvt og endte i 486 fvt. Darius den store var faren til Xerxes I, som er identifisert med kong Ahasverus fra Purim-historien.

«Da jeg tok opp ostraconen og så inskripsjonen, ristet hendene mine. Jeg så til venstre og høyre etter kameraene fordi jeg var sikker på at noen spilte en forseggjort spøk med meg,” sa Levy.

"Da jeg gikk rundt her med en venn som bare utforsket historien, snudde jeg keramikkbiter og steiner i hånden, og plutselig fant jeg noe med bokstaver på, og jeg trodde dette var for godt til å være sant." 

Levy sa at tre personer han snakket med ved Antiquities Authority var skeptiske til ektheten, men de var fascinert.

Noen uker senere mottok Levy en telefon fra myndighetens Saar Ganor. Han sa at han var "på vei fra Dead Sea Scrolls-laboratoriene. Vi har satt den gjennom tre skannere. Dette er autentisk. Ingen moderne hånd kunne gjøre det, og det er fra to og et halvt tusen år siden, fra før historien om Purim.»

Billedtekst: Darius-inskripsjonen.

(bildekreditt: SHAI HALEVI / ISRAEL ANTIQUITIES AUTHORITY)

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 3

Det guddommelige kysset er den guddommelige berøringen og omfavnelsen! Det er den treenige Gud som synger sine kjærlighetssanger over oss. Ingenting kan sammenlignes med dette. Hos profeten Sefanja leser vi dette vidunderlige løftet: "Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlghet, han jubler over deg med fryderop." (Sef 3,17) Hva ville ikke skje med livene våe om vi åpnet oss opp for dette fantastiske budskapet?! 

Det er Gud som "lar lovsanger lyde i natten" (Job 35.10). Han synger sine lullabies over oss mens vi sover. Vår Gud er en syngende Gud. Skaperverket, og vi som selve kronen på dette vidunderlige skaperverket, bringer Ham så mye glede, at Han og englene har så mye å synge om! 

Høysangen er som en guddommelig opera, det mest kraftfulle musikalske stykket noensinne. Det er skrevet av kong Salomo for nærmere 3000 år siden, og er en sang som forteller en utrolig historie. Denne kjærlighetsagaen - for det er det dette er - er blitt inkludert i Bibelen for å lede deg og meg inn i Guds hjerte. Har du en gaang lyttet til denne musikken, kan du ikke gjøre annet enn å ta del i Treenighetens dans. Da blir du en del av rytmen.                                                                                     

Så la oss åpne oss opp for Helligåndens lyrikk.

La Ham synge over livet ditt. Bli stille! Ta imot Hans ømme berøring. Dette vil ta tid. Vi er så oppjaget, så opptatt av aktiviteter, så  rastløse, at vi ikke har tid til å bli brørt, ikke tid til kysset - vi raser videre i jaktn på tilfredstillelse. Det finnes bare i det goddommelige kysset. Herren må ånde på oss, først da blir vi levende!

Gud kysset Adam og Adam ble til en levende sjel.

Vi trenger også det guddommelige åndedraget så vi blir levende. Det krever mot, for Ånden blåser dit den vil, sier Jesus. Når Gud kysser oss, blåser Livs Ånd, i oss må vi ikke holde igjen, men la oss drive med. Mange av oss har et så sterkt kontrollbehov. Men Guds åndepust lar seg ikke kontrollere eller begrense. Livet blir så mye mer spennende om du slipper taket, og lar deg lede.

David hadde opplevd dette guddommelige kysset: "Jeg sier til Herren: Du er min Herre! Jeg har intet gode utenfor deg." (Salme 16,2) For kong David var det bare Gud selv som kunne fullt ut tilfredsstille, så dette hadde sønnen Salomon erfart gjennom å se på farens liv og eksempel. David hadde gjort seg djupe erfaringer av å være elsket - av Gud. 

Det guddommelige kysset vekker vårt hjerte, Mer om det i neste artikkel.

fortsettes

Han er min og jeg er Hans - en kjærlighetssaga - om å 'bønnelese' Salomos Høysang, del 2

Samværet med Den Elskede, mellom Bruden og Brudgommen, har sin egen intimitet, sin egen sødme og sin egen ømhet. Det  er ikke mulig å ha et teoretisk forhold til dette. Guddommens åndepust i form av et kyss må erfares! Vi må la oss elske! Vi må la oss overvinnes!

"Å, ville han bare kysse meg med kyss av sin munn!" (Høy 1,2)

Vi merker den sitrende - og djupe - lengselen i disse ordene. Dette er sjelens rop, sjelens tørst, etter Gud: "Som en hjort skriker etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og tre fram for Guds ansikt." (Salme 42,2-3) Og: "Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall." (Salme 42,8)

Denne sjel er allerede kjøpt, lovet bort: hun har allerede ført hans invitaasjon, ordene hans: 'Du er min', og hun har svart: 'Jeg er hans!' 

Det har vært som en åpenbaring for henne! Ting er blitt avdekket, pakket ut. Hun har fått se et syn, en åpenbaring av foreningen med Kristus. Denne åpenbaringen rører djupt ved henne, begeistrer henne.

"La Ham kysse meg!", roper hun ut. Dette er mer enn den hjemkomstens kyss et menneske får del i, når det vender hjemover og blir tatt imot av Faderens favntak, og bliir født på ny. Dette er mer. Dette er det mest intime samfunn og fellesskap som finnes i releasjonen, ja den guddommelige trenighetsdansen, mellom Faderen og Sønnen i Ånden. Denne dansen inviteres vi til å være en del  av. 

Dette er det intime bønneropet vi leser om i Åp 22,17: "Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, la ham si: Kom! Og den som tørster, han får komme! Og den som vil, han får ta livets vann for intet!"

Sjelen trenger dette himmelske synet - og djupe erfaringen! Om ikke, vil vi henfalde til et liv i teorienes vold, hvor man kappes om å overgå hverandre i å ha den rene læren, og anklage våre søsken i troen. Uten det guddommelige kysset består den kristne tro av lære, uten liv. Jesus kom som LIVET, ikke bare sannheten.

All fremgang kommer av dette indre begjær. Åndelig utvikling og modning kan ikke løsrives eller skilles fra den indre hungeren og tørsten.

fortsettes